Bandet er ute med sitt tredje album idag, ‘The Embers Of Eternity’, og om du liker det de har gjort tidligere er dette en no-brainer. Det er fortsatt hauger med detaljer, feit lyd, instrumentalt feinschmeckeri. Fra tunge og monsterfete låter og partier, til den lange og velarrangerte, lange, sistelåten, via snertene soloer og innslag som vil overraske, dette er et album du bør unne deg om du liker extrem metal med melodisk snitt og trøkk. Trommeslager Bjørn Tore var så vågal at han svarte på forespørsel, her er resultatet.

Først, velkommen tilbake, det har tatt tid å få dere inn her igjen, hva er årsaken til at ‘The Fall of Therenia’ har tatt så lang tid å følge opp?

«Takk! Når man har full jobb ved siden av lidenskapen som i vårt tilfelle er musikk, så er det slik at ting tar tid. Noe uforutsett skjer jo alltid i hverdagen, og det tok en god stund før vi fikk ferdigstilt skiva slik vi ville ha den.»

Skiva, denne nye, er ikke så umiddelbar som forgjengeren, men som likhet har den dette aspektet med å måtte jobbes med, knas, bearbeides. Jeg vil tro prosessen i å lage er en lignende? Noen band spikrer låter i flertall på kort tid, og spiller inn, her tror jeg vi har å gjøre med et detaljfiksert band.

«Vi er nok litt uenige der, jeg synes personlig at The Embers of Eternity er mer lettspiselig enn The Fall of Therenia. Jeg kan snu spørsmålet tilbake mot deg; hvorfor er ikke denne så umiddelbar som The Fall of Therenia? Vi er opptatt av detaljer, det skal vi ikke si noe imot, men det er ikke noe som vektlegges i skriveprosessen. Det faller helt naturlig hele veien. En stor del av The Embers of Eternity er jams fra øvingslokalet som vi har spilt inn også har vi deretter satt oss ned og funnet feite riff og kule grooves som vi ville bygge videre på.»

Hva legger man så i tittelen? Den forrige var jo ikke en samling tilfeldige låttitler og tekster man hostet opp over en kopp kaffe. Hva er tematikken, og følger den opp ‘The Fall of Therenia’?

«Som de forrige albumene er også dette et konseptalbum. Men nå dreier deg seg ikke om et science-fiction konsept som på The Fall of Therenia, denne gangen tar konseptet plass her på jorda, i en mørk og ødelagt framtid. Konseptet går ut på at man i denne fremtiden tar et tilbakeblikk til vår nåværende tid, og prøver å finne ut hvordan verden endte opp på denne måten. Og hvorfor menneskeheten ikke gjorde noen ting for å forhindre det. 

Og det er litt der vi er akkurat nå her i verden. Det er bare å ta en titt på nyhetene, så kan man lett se for seg en fremtid der det ikke ender særlig godt. Det er det er overordnede konseptet, også tar hver enkelt låt for seg forskjellige temaer. Det er mindre spesifikt og låst enn på forrige album. Noe som gir større rom for egne tolkninger, og fungerer bedre generelt synes jeg.»

Les anmeldelsen av skiva HER
.

Hva er grunnmuren for skiva når det gjelder innspilling? Hvor og hvem? Og om dere knyttet til dere eksterne faktorer, var det noen form for endringer fra der dere så for dere albumet til der det endte opp? Det gjelder for så vidt om dere tok hele prosessen selv også.

«Vi starter som oftest med et riff eller en tromme groove, og så jobber vi låten videre derfra med idéer slengt mellom oss, og så kaster vi det i en jamgryte på øvingslokalet – og da blir det som regel spiselig.

For The Embers of Eternity ble trommene spilt inn i Strand Studio, med den fabelaktige Marius Strand bak spakene. Resten er spilt inn hjemme hos hver enkelt, vokalen ble gjort på øvingslokalet. Deretter ble den sendt til Fascination Street Studios, der mikset Linus Corneliusson (Ihsahn, Soilwork, Sepultura for å nevne noen han både har tracket og mikset) også mastret av Tony Lindgren i samme studio.»

Bilde, fotograf: Kim Gøran Høiberg

Hvordan synes så dere denne nye skiller seg fra, eller har likheter med, debuten? Det er ikke avgjørende, jeg hører på denne nye isolert og prøver å ikke flette for mye sammen, men det er samtidig The Fall of Therenia de fleste har som basis for å like dere, og man vil jo automatisk legge føringer.

«Her må jeg nok stille et kontroll spørsmål til deg Yngve: Du vet at The Veil of Serenity er vår debutskive? 🙂 (Naturligvis, men her snubla jeg i grøfta som en fordrukken puddel. Jeg har jo til og med anmeldt demoen i sin tid 🙂 Yj). Det er nok slik at de fleste fikk snusen i oss da vi slapp The Fall of Therenia (vårt andre album).

Som nevnt tidligere i teksten her så føler vi nok at denne er litt mer lettspiselig enn The Fall of Therenia, men det er nok diskutabelt hos den enkelte lytter. Jeg tror og håper at de som har lyttet til oss og lytter fortsatt, vil både føle og høre at dette er Aspherium.»

Hva slags grep har dere tatt for å promotere denne nye skive? Har dere knyttet til dere noen som kan være med å dytte dere inn i framtiden? Eller blir mesteparten av jobben gjort av dere?

«Vi har fått med oss en bookingansvarlig, Jarle Johannessen, slik at vi kan ta oss av det musikalske og han resten. Dette gjør det veldig mye enklere for oss. Han står på, og vi er veldig takknemlige for jobben han gjør. Ellers er resten av jobben gjort av oss.»

Dere er relativt snille gutter, som gjenspeiler seg i at metallen er litt nerdete, detaljert, innesluttet. Speiler musikken dere som personer på noen måte? Har jeg et poeng?

«Ja, den gjør nok det, uten at det er et minus! Vi er en nerdete gjeng som gjør akkurat som vi vil, bare legg merke til the 80´s synthsoloen på siste låt :). Vi er alle gamere og det kan farge noe av musikken vår.»

Og slik jeg kjenner dere er det Bjørn Tore som er mest utadvendt, så Marius, deretter Torgeir, og sist gitarist Morten. Innad i bandet, er det slik da også? Eller er det totalt motsatt? Litt tabloid journalistikk må vi tillate oss.

«Det stemmer nok litt, men rekkefølgen er nok ikke helt på plass. Innad i bandet er det totalt forskjellig fra det du skriver. Det er Marius og Bjørn Tore som syr det meste sammen, men ingen kan utelukkes i Aspherium. Alle bidrar til at Aspherium er Aspherium.»

Hva forventer dere, og håper på, av anmeldelser da? Og tilbakemeldinger fra folk? Naturligvis av det positive slaget, det er jo en selvfølge, men litt mer spesifikt? Ønsker dere ros for det instrumentale, at det er en utgivelse lytteren må jobbe med og som åpner seg? Hva kommer til å gjøre dere glade?

«At folk bruker av sin egen dyrebare tid, møter opp på konserter, kjøper musikken vår uansett plattform og får noe ut av musikken vår. Det er det største kompliment vi kan få.»

Det har vært sånn passe stille fra dere siden The Fall of Therenia-tiden, sporadiske konserter, vil dette ta seg opp? At dere har en slagplan og vil turnere?

«Ja, dette vil ta seg opp. Når vi nå har investert i en booking ansvarlig så vil ting skje på et annet nivå.» 

Favorittlåtene deres på denne nye da? Det er jeg spent på.

«Vi liker alle låtene på albumet, men om vi må velge så blir det Until The Embers Fade (Bjør Tore), Until The Embers Fade (Marius), Beneath The Shattered Sky (Torgeir) og Beneath The Shattered Sky (Morten) (jevnt fordelt der altså).»

Og så var det slutt, men vit at jeg alltid er her og promoterer bandet, det er utrolig gøy å høre hva dere fire klarer å sy sammen, og samtidig veldig leit å se at ikke store band snapper dere opp og drar dere med på turne. La oss håper det skjer nå. Avslutt gjerne med noen ord her, oppfordringer, hatmailer til meg, det meste er lov:

«Vi setter stor pris på jobben du gjør, Yngve! Og det er alltid spennende å høre dine meninger om musikken. Og en stor takk til alle som tar seg tid til å høre på musikken vår! Det er til stor hjelp for oss om folk følger oss på Spotify, YouTube og Instagram, og lik oss på Facebook. Vi har blitt mer aktive på sosiale medier, og merker at det utgjør en stor forskjell. Vi kommer til å ha masse om det nye albumet å dele fremover!

Å spille med større band har alltid gitt oss nye fans og masse positiv feedback, så dette er absolutt noe vi skal prøve å få til mer av. Vår manager/booking ansvarlig har nok å jobbe med! Er bare å ta kontakt på DENNE ADRESSEN

.»