«Dette er akkurat hva jeg trenger i disse vintertider.» Det skrev vår anmelder Martin om trioens siste utgivelse, ‘Dauseiler’. Ole Martin Hellesø fortalte meg at det i motsetning til tidligere utgivelser nå er «…lite stonervibber, mer funeral-/death-/doominspirert.» Vi skal uansett ned i det tunge musikalske landskapet.

Ole Martin er min motstander i ringen, og helt tilfeldigvis har vi faktisk fartstid fra yngre år – som nok kan være både bra og belastende før trønderen ;). 

Dauseiler by Shepherds Crook

Les hele anmeldelsen HER
.

Jeg har vært innom bandet tidligere, men kun i form av anmeldelser og nyheter, derfor er det nok et ubeskrevet blad for de fleste. Da er det først på høy tid å bukke og si velkommen til Heavymetal.no – har man det bra?

«Takk for det og takk for omtale!»

En liten historikk er alltid spennende. Jeg vet om deg Ole Martin, av naturlig grunner, he-he, men hvordan ser linup-en ut, og hva har dere gjort før dette?

«For lesere som ikke vet det, var Yngve barndomsvenn med min bror Rune (rip) da vi alle bodde på Malvik, og jeg fikk heavy metal-sjangeren prakka ned over meg fra 5-6 års alderen av hovedsakelig disse to, ha-ha.

Jeg starta vel å spille instrumenter som gitar på barneskolen før jeg sang i et death metal-band på ungdomskolen. Etter det var jeg innom andre musikkstiler før jeg tok opp gitaren igjen for bare noen år siden, og startet med denne sjangeren som jeg føler har vært med meg fra starten. Føltes helt naturlig at det ble slik igrunn. 

Nestor har sunget slik som han gjør før på demoutgivelser for en tid tilbake, og bassisten Stian har vært innom flere kjente rock- og popband opp igjennom.»

Stilen har endret seg, som du påpekte til meg var det nå en doomish greie kontra en sludge/stonervri sist. Jobber dere uten lojalitet til sjangerrammer? Og hvor ser dere for dere det hele ta veien ved neste korsvei?

«Dauseiler er hakket seigere og tristere enn tidligere utgivelser, men jeg tviler på at alt vi lager fra nå av blir i samme gata. Vi prøver ikke å ta sjangeren så veldig seriøst og heller bare spille det vi syns låter fett, enten det er stonerriff eller funeraldoom. Vi har alltid hatt en lav terskel for hva vi velger å bruke av materiale. Førsteskiva, Black Lake, tok bare noen måneder fra første riff til den var utgitt. Både jeg og vokalisten er fans av både old-school death og black metal, så hvem vet om vi faktisk kommer til å ha med noen kjappere partier etterhvert. Men jeg kommer nok ikke til å gå så veldig langt unna doomsjangeren om jeg kjenner meg selv rett. Det er på mange måter en følelsebasert sjanger, og siden jeg ikke er noe teknisk god gitarist har jeg ikke mange andre veier å gå, ha-ha.»

Hvordan er bandet del av en scene? Jeg får en feel på at det meste skjer i privat sfære, og at musikken og bandet i stor grad lager alt selv, spiller inn selv og pusher digitalt. 

«Kan ikke si at vi er noen stor del av en scene ihvertfall, selv om vi kjenner noen folk her og der. Jeg har hatt diverse studioer opp igjennom, så jeg har samlet endel gear og har måttet lært meg alt av tracking og miksing selv, det har vel gjort oss litt uavhengig av å spørre folk om hjelp. Mulig det har isolert oss på en måte. Ellers gjør jeg alt av riff, innspillinger og mikser, låtene er ferdig oppsatt når de andre legger sine ting over.»

Litt relatert til spørsmålet over; har dere prøvd, prøver, å knytte dere til selskaper? Eller er det uinteressant?

«Endel av utgivelsene er ute digitalt via Luftwaffel Records her i Trondheim. Vi hadde også en deal på gang med et amerikansk label, men der var det siste vi hørte at de hadde bestilt trykking, så vi aner ikke hva som skjer der, sikkert ingenting antar jeg. Akkurat nå legger vi det bare ut på Bandcamp, så får eventuelt et label ta kontakt om de er interessert. Hadde vært artig å fått til en vinylutgivelse eller to før vi gir oss.»

Jeg liker soundet, Shepherds Crook har noe ekte over seg, noe organisk. Gjenspeiler min observasjon på noen måte slik dere arbeider? Eller tar dere i bruk masse hjelpemidler og at det bare er meg som blir lurt? 

«Takk for det! Vi er hovedsakelig et studioprosjekt, og vi har minimalt med øvinger, så det aller meste blir spilt inn på klikk ett spor om gangen. Noe er one-take (og first-take) og noe er klipt. Jeg bruker alltid det resultatet som høres best ut. Vi hadde et håp om å få til å spille live, men vi har hatt litt problemer med å finne folk som faktisk er genuint interessert i å spille denne musikken, og i tillegg er vi alle 40+ med unger og jobb, så å finne tid alle kan få til øvinger er nesten umulig (Ha-ha, kjenner til det der ja – Yj). Forhåpentligvis kan vi få til noe i framtiden.»

Jeg rådigger coverarten på den siste utgivelsen, og jeg ser at det estetiske er viktig for dere. Har dere føringer der? Eller er det bare snakk om å føle seg fram og plukke det som matcher hjertet?

«Jo takk, vi vokste opp på 80-tallet da coverne var en egen greie, så det er helt klart viktig. I dag er det kanskje avgjørende om noen gidder å sjekke utgivelser i det hele tatt.

Jeg har gjort alle coverne unntatt det første albumet, så for meg har det vært en læringsprosess i form av at jeg har måttet ta opp tegning igjen i tillegg til å lære meg litt Photoshop. Jeg har prøvd å være litt sjangerbevisst, men føler nå at det ikke er noe jeg kommer til å ta noe hensyn til for fremtidige utgivelser (om jeg kommer til å lage flere cover).»¨

Hvilke norske artister liker dere, som kanskje kan fungerer som inspirasjon til det dere lager?

«Vi liker norsk musikk, men er ikke alltid at det fungerer som inspirasjon. Jeg kan jo nevne noen som Reptile Master, The Devil and the Allmighty Blues, Brutus, Hymn, Resonaut. Husker vi hørte mye på 3rd and the Mortal fra Trondheim da det kom på 90-tallet, det samme med DarkThrone, Thorns, Burzum, Cadaver og mye av den black metallen som kom ut på den tiden.»

Og uavhengig av egen musikk, hva liker dere å lytte på?

«Det blir liksom alt mulig rart. Alt fra 70’s rock, Nwobhm (FOR en bølge!!! – Yj), death metal, black metal og doom til outlaw country, americana og 90s hiphop. Band som ofte går igjen er Bolt Thrower, DarkThrone, Motörhead, Black Sabbath, High on Fire, Pentagram, YOB, Conan, Sleep, Windhand for å nevne noen. 

Jeg liker også godt band litt mer innenfor det vi gjør som CHRCH, Fôrn, UN og Lycus.»¨

Hvordan har feedbacken vært? Det er jo en nisjemiljø man kanskje må være litt inne i, men jeg har fått md meg noen bra anmeldelser.

«Det er en veldig mettet sjanger har vi fått erfare, men feedbacken har vært grei. Det er ikke en sjanger man går inn i for å bli kjent akkurat, men det var vel aldri poenget heller. Black Lake og Uteseiler fikk gode anmeldelser, men etter det har det vært ganske stille. Mulig vi har gitt ut for mye på kort tid. Dauseiler fikk jo en god anmeldelse her på Hmno, det var hyggelig. Ellers har vi fått endel spilling på radio rundt om i verden med positive tilbakemeldinger.»

Vi runder av, og sier tusen takk for tiden, så er det bare å hive seg rundt og koble dere til Hmno neste gang det skjer noe. Avsluttende ord? Linker? Oppfordringer? Her er stedet å hive inn alt slikt:

«Selv takk! Vi er ikke langt unna å bli ferdig med neste skive som enda ikke har fått noen tittel, men vi sender Hmno en link når den er ute som vanlig. Ellers er stedet å finne oss for å streame/downloads (gratis) Bandcamp

.

Facebook

Instagram

Det er Instagram vi oppdaterer mest ettersom vi når ut til flere der, Fb skal jo ha penger bare for å nå ut til de som liker siden virker det som.
Ellers stor takk til alle som gidder å sjekke ut musikken, doom on!»