Selskap: Apollon Records

Release: 17.04.20

Tunggods fra Bergen. Massiv tyngde.

De fem sporene har tikket og gått, de har etterlatt seg fryktelig mye vellyd her, og tyngden de skilter med er på et svært høyt nivå

Bismarck@Facebook

Det spenner fra det rolige, og tunge, til det store, voldsomme og malende tunge. Tannhjulene er så store, rustne, støvete, og de kverner rundt og rundt helt til du ligger der og hiver etter luft. Bismarck har fanget noe på tape, noe som jeg som lytter klarer å fordøye og skjønne.

En låt som Khthon, som avslutter utgivelsen med et drømmende og vakker snitt, hvor fantastisk kløktig er det ikke å sy sammen tracklisten slik? Og hvor det går inn i en vegg av psyke som drar deg bortover i et klimaks?

The Seer, den første smakebiten bandet la ut, var ikke min favoritt – og den må se seg slått av Hara – men du verden, den vokste seg større! Spesielt vokalen er veldig brutal her. 

Du ligger der, klistret til bakken, så kommer dampveivalsen, sakte, sakte, uten å øke eller senke farten, du kjenner Bismarck slik på kroppen.

Og kontrastene. Der det i et øyeblikk er vakkert, sårt, trist, til å gå inn i denne veggen av kontrollert støy, med masse følelser. Som sagt, Bismarck har fanget noe på tape. Det krever noen runder, men er du som meg vil det gro og kravle godt etter tre-fire omganger. Når du lar alt annet være, og konsentrer deg om å bli slukt. 

Referanser? Hm, vanskelig. Men det er en smak av Neurosis her, litt Krakow, litt Manes, og masse tunggods. 

Jeg har bare filer, og har ikke satt meg inn i tekster, men jeg vil tro det ikke er Bambi og Tingeling det går i.

8,5/10

Tekst: Yngve M. Jacobsen

***

Bismarck er en solid og stridsdyktig dommedagsfront fra Bergen. Den består av Torstein Nørstegård Tveiten (vokal), Anders Vaage (bass), Eirik Goksøyr (gitar), Trygve Svarstad (gitar) og Tore Lyngstad (trommer). Dette er deres andre fulllengder.

Skiven åpner med Oneiromancer, som starter rett på sak med høyt tempo og masse tyngde. Trommene dundrer avgårde. Etterhvert sakkes tempoet ned på dovendyrnivå og jeg kjenner ståpelsen komme. Ca. halvveis ut i låten tones alt ned mot et mer atmosfærisk eller ambient parti. Det blir mer melodiøst og bassgangen suger meg inn. Digg låt.

The Seer går langt ned i kjelleren og serverer et deilig repeterende riff. Dette er Sludge Metal av beste sort. Vokalen gir en følelse av at det er ugler i mosen, akkurat som undertegnede liker det. Høydepunktet er når riffet kommer tilbake, men saktere. Dette er kanskje det beste grepet man kan benytte seg av for å lure inn enhver person med sans for Stoner, Sludge og Doom. Smart gjeng.

Hara veileder lytteren videre i dette musikalske minefeltet med et melankolsk, behersket og harmonisk avbrekk. Vokalen er ren og herlig gotisk. Dette partiet pågår en liten stund før vi er tilbake i dommedagsbasert styggedom. Riffet som møter ørene mine er tungt, kort og hissig. Når dette gjentas noen ganger skaper det en byksende følelse som jeg finner tilfredsstillende og fascinerende.

Dette infernoet fra Bjørgvin avsluttes med Khthon. Dette er den vakreste og mest positive låten på skiven. Vokalmessig skiller den seg klart ut fra de andre låtene. Den er glatt, myk og hviskende. Jeg får assosiasjoner til Post-Metal og Post-Rock. Fine instrumentalharmonier. Dette er nærmest balsam for sjelen. Deretter vandrer de nok en gang tilbake til de seige sumpene, men denne gangen kunne de også latt være. Jeg ville foretrukket at de dro videre på Post-Rockvibbene. Litt fordi jeg synes det tunge partiet blir noe kjedelig sammenlignet med de andre på skiven, men mest fordi jeg ikke fikk nok av låtens første del.

Dette er på mange måter det norske svaret på bandet Conan (kanskje ikke så overraskende med tanke på at bassisten og produsenten fra Conan har produsert denne platen). Det er godt vi har en skikkelig tungvekter i norden også, men det skulle bare mangle med tanke på at vi har vikingblod i årene. I dag er det ikke lenger innenfor med plyndring, drap og voldtekt, så da får vi får heller gjøre det musikalsk.

8,8/10

Tracklist:

1. Tahaghghogh Resalat
2. Oneiromancer
3. The Seer
4. Hara
5. Khthon