Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Course Of Fate «Mindweaver»
Selskap: Rock Of Angels Records
Release: 15.05.20
Progmetal som dette er det ikke ofte jeg hører på.
Course Of Fate består av en gjeng som har hjertet sitt dyppet i melodiøs progressiv metal/hardrock. Nå har de tatt opp tråden og sydd sammen sitt debutalbum, som fikk frøet sådd tilbake i 2014. Før det husker jeg en demo, og hvor det har vært noen utskiftninger av medlemmer (det tar vi for oss i et kommende intervju) siden den gang. Trommeslager Per Morten kjenner vi godt til her på Heavymetal.no, med sitt virke i blant annet Fracture, Holters Dracula og Baby Snakes. Han kom ombord i 2015, og siden den gang har de jobbet med dette konseptalbumet.
Progmetallen har myke kanter, den er snill, men skiva her har også en tyngde i store deler av spilletiden. Og det er en kløktig balansert progmetal, der vi hører en anelse tidligere Dream Theater, og litt Pagans Mind, men mest av alt er det en eim av Queensryche som stikker seg mest fram her hos meg. Og det er sjelden feil. Lyden er veldig bra, den er litt cinematisk, det er nok jobbet en del med råmaterialet, og låtene får en futuristisk og anabol touch.
I sin sjanger tror jeg dette bandet har muligheten til å skape et bra navn for seg selv. Det er en del progmetalband der ute, men Mindweaver er så gjennomført og knadd på plass at jeg tror fort at de kan havne i basketak med de større banda. Og det allerede med sitt debutalbum.
I de første rundene var det noe som ikke løsnet for meg, dette er jo ikke nødvendigvis det jeg hører mest på, men etterhvert fant jeg fotfester på veggen jeg klatret i. Vokalen med sitt kanonbra melodiske snitt og mørke framtoning, og en aura av selvsikkerhet, var et par av disse.
Det jeg likte var at under avspillingen åpnet det seg ofte nye dører, låter jeg hadde hørt gjennom og ikke oppdaget et refreng på, eller hook, fant veien ut og inn i senere runder.
Jeg kan ikke finne svake bestanddeler på skiva, fordi dette bascially er en mal på hvordan slik musikk skal være. Og det er vel slik fans av slik musikk vil at det skal være. Om vi ser litt bort fra at jeg personlig liker det litt røffere og råere i lyd og musikk, og lar objektiviteten styre, er dette en kraftfull debut som ikke stopper før den er oppe på ganske høye poengsummer. Jeg ser fullpottere når jeg surfet litt, så leter du i nisjemedier eller hos folk som omfavner sjangeren, og legger min vurdering til grunn, vil snittet fortsatt være høyt.
8/10
Tracklist:
- There is Someone Watching
- The Faceless Men Pt. I
- Endgame
- Utopia
- The Walls Are Closing In
- Wolves
- Drifting Away
- The Faceless Men Pt. II