Nexorum er ytterligere bevis på at norsk metal lever og leverer også i 2020. Med fartstid fra flere band i Trondheimsregionen skorter det ikke på erfaring, og dette drar man selvsagt veksel på. Death Unchained er en knallhard affære spekket med solid innhold, og gitarist Roger Isaksen deler villig vekk noen tanker rundt band og album. 

Les anmeldelsen av albumet HER
.

Dere har fått mye skryt for og flere veldig gode anmeldelser av skiva, og det er lett å forstå og være enig i det. Samtidig er det en ting jeg muligens savner, og jeg blir ikke helt enig med meg selv angående dette. Burde variasjonen fra låt til låt være større? Jeg tenkte lenge at det er sånn, men etter en ganske anselig mengde lyttinger har jeg gått mer i retning av at skiva snarere trenger tid og fokus for at låtenes egenart skal tre tydeligere fram i og med at den er så intens. Akkurat dette er jo en utfordring i seg selv i dagens digitale lyttehverdag for øvrig. Hva tenker dere som skapere om mitt lille dilemma som lytter?

«Tja.. målet var i alle fall å ha variasjon mellom låtene, men det kan sikkert debatteres om vi har klart det på en bra måte eller ikke. Vi har fått flere tilbakemeldinger på at vi har det, og jeg tror albumet fort kunne blitt litt usammenhengende hvis vi skulle hatt enda mer variasjon.

Vi hadde også et mål om at det skulle være groove, brutalitet og ikke for komplisert, det igjen vil jo kanskje begrense hvor variert man kan være før man begynner å vandre over i mer progressivt eller eksperimentelt terreng. Litt vanskelig å svare på, men vi føler i alle fall selv at det er bra variasjon fra låt til låt og at hver låt har sin egen identitet.»

Nexorum@Facebook

Dere har jo naturligvis låtene under huden på en helt annen måte enn de som kun er lyttere, men det kan samtidig være nyttig med utenforstående sine øyne på ting. I så måte, hvordan velger dere å håndtere feedback dere får av anmeldere og fans? 

«Det varierer innad i bandet. Jeg leser det jeg kommer over av anmeldelser, og synes selvfølgelig det er stas med positiv omtale, mens for eksempel Terje leser nesten ingen, og han bryr seg ikke så voldsomt mye om anmeldelsene vi får. Jeg tenker at rent praktisk vil jo positive omtaler trolig få flere til å lytte til musikken vår og gjøre seg opp en mening om de synes det er bra eller ikke. Synes de det er bra vil det igjen gi oss flere muligheter til å spille live, og gi oss noen inntekter vi kan bruke videre til å gjøre musikken og alt rundt det så bra som det kan være. Når det er sagt er hele motivasjonen vår for å spille i dette bandet å ha det fett, og det viktigste av alt er at vi selv er fornøyd med musikken og synes den er kul å spille.

Bilde, fotograf: Ukjent

Det er et knippe egenskaper som er veldig framtredende i musikken. Intensitet, brutalitet, tyngde og groove er kanskje de viktigste. Det virker som om dere planla en god del før dere startet med tanke på hva dere ønsket med musikken, og i så måte er dette kanskje egenskaper som vil gå igjen framover også. De samme egenskapene trekkes i alle fall fram i forbindelse med nye låter, hvilket tyder på en slags overordnet plan. Hvor nært bundet til formelen dere viser på ‘Death Unchained’ ser du for deg Nexorum vil være i framtida? Tar du et band som Blood Red Throne, har jo de kjørt minimale endringer gjennom mange album uten at det føles som et problem, så det er fullt mulig å gjøre mye av det samme og likevel lykkes godt.

«Som nevnt tidligere er det viktigste for vår del å ha det fett, og at vi selv synes musikken er kul. Akkurat nå synes vi det fungerer veldig bra med egenskapene vi hadde på Death Unchained, og de vil nok være med oss videre på neste album også.

På den andre siden er vi et helt nytt band, og jeg tror vi kommer til å naturlig utvikle soundet vårt uten å tenke så mye på det. Nå er det jeg som lager mesteparten av riffene, og jeg klarer ikke å se for meg at jeg vil klare å leve med å lage album etter album som høres helt like ut. All ære til de som gjør det, så lenge albumene høres fete ut, men jeg tror fort jeg ville kjedet meg.

Vi planla for øvrig ikke så voldsomt mye i forkant. Vi snakket først om å spille old school death metal, men slo kjapt fast at det var best å ikke begrense det til en spesiell sjanger og heller se hvordan ting utartet.»

Et element jeg er svært så glad i er de melodiøse gitarinnslagene som dukker opp i alle sporene i en eller annen form. Her er det mye som er både flott og kult! I tillegg fungerer de noen ganger som små pustepauser fra det intense, hvilket ofte er en bonus i mine ører. I og med at melodi er mer markant i noen av banda dere har fartstid fra og dere har uttalt at dere ønsker å få ut death metalen-siden deres i Nexorum, hvor vanskelig var det å finne den rette porsjonen melodi i låtene? 

«Kult å høre at du liker det! Det høres ut som om intensjonen med dem er oppfylt. Vi vil ikke at musikken skal være for mye regnbue og enhjørning, men det blir fort kjedelig hvis det bare er kjøtt og murstein. Vi spiller inn skikkelig preprod av alle låtene, og får på den måten en veldig bra oversikt over hvordan låten høres ut. Da er det relativt lett å høre hvor det trengs melodi eller ikke.»

Hvis du skal være helt konkret, hvilke elementer fra de andre banda dere er/har vært med i har dere bevisst holdt dere unna?

«For å være helt ærlig har vi ikke bevisst holdt oss unna noe som helst fra de andre bandene. Siden vi ikke har spilt sammen i noen av de andre bandene før vi startet Nexorum, tror jeg ikke noen av oss har hatt noen tanker om at det er feller vi kan gå i der. Det kan også være fordi vi helt fra starten av åpenbart ikke hørtes akkurat ut som noe av det vi har gjort før.»

Det må sies at hele pakka dere presenter her framstår dreven og gjennomført, det være seg musikk, produksjon, det visuelle og hvordan dere framstår når det gjelder promotionbiten i sosiale medier. Tilfeldighetene rår tilsynelatende ikke, men det er kanskje all erfaringen som gjør disse tingene relativt ukomplisert for dere. Seriøse er dere åpenbart, men hvor ambisiøse er dere egentlig på vegne av bandet? 

«Vi har vel alle mye erfaring med hvordan man IKKE skal gjøre ting fra diverse band opp gjennom årene, he-he … Når det gjelder hvor ambisiøse vi er, tror jeg det handler mer om hvor realistiske vi er. Vi er ikke 20 år lengre, og vil ikke å slutte i jobben og leve på NAV med håp om at vi slår gjennom en dag. Men vi kommer til å være aktive, holde et fokus på å levere kvalitet i alle ledd og så får det som skjer skje!

Det er helt vanvittig vanskelig å stikke seg ut i den enorme mengden musikk som spys ut i disse dager, men vi kommer i alle fall til å gjøre vårt beste for å bevise at vi er verdt å følge!»

Produksjon og layout har dere fikset internt. Covermotivet har dere derimot satt vekk. Dette beviser at dere har mye ressurser innad, men antyder at dere, i likhet med de fleste, ikke fikser alt selv. Hvor vanskelig har det vært å treffe de rette beslutningene når man skal avgjøre hvem som gjør hva? Det ligger vel potensielt noen fallgruver her …

«Vi er alle voksne og kommer veldig godt overens. Det er ingen problem å si fra hvis noe ikke fungerer, men vi er også flinke til å gi hverandre skryt når det er noe(n) som fortjener det. Grunnen til at vi har gjort det vi kan internt, er at vi har ressurser til det, så hvorfor kaste bort penger på å få noen andre til å gjøre det? Hadde vi hatt flere hundre tusen å bruke på å få noen andre til å gjøre, hadde vi sikkert gjort det, slik at vi kunne fokusert mer på å lage/spille musikk.

Når det gjelder hvem som gjør hva, handlet det egentlig bare om hvem som hadde erfaring med det. Jeg har lekt meg mye med innspilling og miksing de siste 10 årene, og Robin er dreven i Photoshop. Vi var litt fram og tilbake med albumcoveret, men etter at vi snublet over profilen til Rafal Wechterowicz på Instagram, var vi solgt. Han hadde akkurat den stilen vi var ute etter! Vi satt også ut mastringen av albumet til Obey Mastering for å få noen utad til å ta en siste finpuss på lyden, noe vi absolutt ikke angrer på, for de leverte varene!»

Jeg bet meg merke i påstanden deres om at Nexorum låter ganske unikt, i alle fall i norsk målestokk, som ble framsagt i intervjuet med Bringerofdeath. Jeg sitter med denne litt paradoksale følelsen av at dette ikke låter unikt, men samtidig klarer jeg ikke å finne et eneste band dere låter veldig likt. Kanskje er det sånn at dere bruker velkjente ingredienser, men på en litt annen måte? Hva er det som er annerledes og unikt med ‘Death Unchained’?  

«Hehe … Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å si at vi låter UNIKT, men Terje, som svarte på det intervjuet, hører ikke så voldsomt mye på NY musikk innenfor vår sjanger. Påstanden var vel at HAN synes det høres unikt ut og det kan man jo ikke krangle på! Jeg tror nok vi har hentet inspirasjon fra mye som er gjort før, og blandet det sammen på en måte som kanskje ikke så mange har gjort før. Som jeg nevnte tidligere er hovedmotivasjonen vår å ha det fett og spille musikk vi synes er kul. Om det er originalt eller ikke er ikke så viktig for oss, så lenge det er bra kvalitet og ikke en åpenbar ripoff!»

To singler ble sluppet før skiva. Jeg, som er gammel, forbinder fortsatt ordet singel med lister og popularitet, men jeg vet jo innerst inne at verden har endret seg. Var det noen som helst annen intensjon med dem enn å la verden vite at dere eksisterte og gi et innblikk i hvordan dere låter? Kan dere merke at de har fungert godt som promotion?

«Ja, det handlet vel mest om promoteringsstrategi i disse dager. Vi slapp Saligia Moralis Codice før vi hadde ordnet oss deal, fordi vi visste det ville være håpløst å kontakte plateselskap uten noe annet å vise til enn albumet vårt. Vi ville heller ikke lansere bandet før vi hadde musikk klar. Vi er ikke pene nok til å skape interesse kun med et bandnavn og noen bilder.

Ellers skaper det jo litt blest hver gang man slipper noe, men vi synes i alle fall selv det fort blir irriterende hvis det blir sluppet for mange singler før albumet kommer, så vi holdt oss til to.»

Jeg har kun sett teksten til ‘Saligia Moralis Codice’, som omhandler de 7 dødssyndene. Titlene for øvrig antyder at vi befinner oss i tradisjonelt farvann for band innen death/black. Dere har også snakket om at dere finner en god del inspirasjon til tekster fra konseptet Satan. Er det reinspikka religionskritikk som er fokuset? Etikk og moral? Eller er vi helt andre steder når vi er i Nexorums verden?

«Tekstene er i stor grad en slags hyllest til band vi har hørt på oppigjennom. Da blir det mye krig, Satan, misantropi og elendighet, men det er temaer som passer veldig bra til brutal musikk. Noe er ren fiksjon, mens andre ting, som religionskritikk, er mer viktige tema som vi kan stå inn for å formidle. Noe av det vi skriver om, og som er en del av estetikken vår, er det fortsatt enkelte som blir provosert av og det synes vi, som høyst rasjonelle mennesker, er ganske underholdende.»

Hvor vesentlige er så tekstene? Er de fullstendig sekundære musikken eller legger dere mer i dem enn som så?

 Musikken er det viktigste for oss, men det er selvfølgelig viktig at tekstene også har en høy kvalitet og at stemningen passer til musikken.»

Non Serviam virker fra utsiden som et selskap som jobber jevnt og trutt og er stødige. Det pushes ikke uante mengder skiver på markedet og med rundt 10 års erfaring, bør de vite hva de driver med. Hva har funka bra enn så lenge i dette samarbeidet?

«Ricardo, som er vår kontaktperson i Non Serviam, er en meget trivelig mann. Han spiller i band selv og har fokus på å samarbeide på en måte som gagner begge parter. Han er ikke en slu jævel som prøver å lure til en kjip kontrakt for å tjene penger.»

De er ikke et selskap med tette bånd til Norge, og har vel kun samarbeidet med Pantheon I tidligere. Hvordan endte dere egentlig opp med en deal med dem? Og, snakker vi om avtale der dere er bundet til dem en stund?

«Vi lagde oss en liste med plateselskap vi kunne tenke oss å jobbe med og sendte dem en e-post med musikk og informasjon. For å være ærlig husker jeg ikke helt hvem som kom med Non Serviam som forslag, men vi snakket med Sina, som har gitt ut et album med From The Vastland der, om hvilken erfaring han hadde.

Avtalen er bare for ett album, noe som i seg selv er en god indikasjon på at de ikke er noen utspekulerte jævler, he-he … Hvis samarbeidet fungerer bra og begge parter føler det er det riktige å gjøre, kan man eventuelt forhandle en ny avtale for neste album. Det finnes jo nok av eksempler på band som bare lager album for å bli ferdig med en avtale og komme seg videre.»

Er det korrekt at det kun er CD og digitalt slipp av skiva foreløpig? De som venter på vinyl, venter de forgjeves? 

«Det stemmer bra. Hvis CD-salget går bra nok, er det en sjanse for at albumet kommer ut på vinyl også. Vi har fått en del forespørsel om vinyl, men det er stort sett, muligens bare, fra nordmenn, og igjen gjerne folk vi kjenner. Det hadde vært fett med vinyl, men hvis vi bare selger 5 stykker er det vel ikke særlig lønnsomt. Jeg har egentlig ikke peiling på hvordan markeder er for vinyl ellers i verden, men har inntrykk av at hvis man skal ha det fysisk i Norge, så er det vinyl som gjelder. Det får i alle fall bli opp til Non Serviam Records!»

I og med at dere legger samhold og enhet i noe så sentralt som selve bandnavnet, hva vil skje dersom en av dere ønsker å hoppe av lasset? Neppe et tema dere bruker tid på i disse positive tider for Nexorum, men det er interessant å vite hvor essensielt dette gode fellesskapet faktisk er og hva det tåler.

«Vi fungerer veldig bra sammen og når man har spilt i diverse band i et par tiår, så vet man å verdsette godt samarbeid! Jeg tror og håper ikke noen har planer om å hoppe av med det første, men som sjefen min pleier å si; kirkegården er full av uerstattelige mennesker og verden går fortsatt rundt!»

Metal-Archives sier at bandet ble grunnlagt i 2019, men dette stemmer neppe tatt i betraktning at Facebook-siden ble startet desember 2018. Uansett, dere sitter her ganske tidlig i 2020 med debutskiva ute og det kan se ut som om alt har gått til de grader på skinner foreløpig. Har det det? 

«Metal Archives er magisk. Jeg vet ikke hvor de finner all informasjonen, men den er noen ganger skremmende detaljert. I dette tilfellet har de bommet med et par år. Det første frøet ble sådd i 2017 på et vorspiel før en Dunderbeist-konsert i Trondheim!

Jeg vil  ikke si at ting har gått til de grader på skinner. Vi har jobbet hardt og forberedt oss godt. Jeg kan ikke komme på at vi har hatt noen skjær i sjøen, men hvis ting VIRKELIG hadde gått på skinner så hadde albumet eksplodert og vi hadde vært rockestjerner nå, haha! Men vi skal ikke klage. Albumet har blitt veldig godt tatt imot. Hadde vi bare kommet i gang med å spille live, så hadde forhåpentligvis ballen startet å rulle videre.»

Nå ble livedebuten med Blood Red Throne utsatt takket være virussituasjonen. Konsekvenser, for eksempel konkurser, ble synlige nesten umiddelbart. Hvordan påvirker situasjonen dere som et spennende og nytt band utover det at konserter går fløyten? 

«Vi har heldigvis ikke noe økonomi bundet opp i bandet og alle er fortsatt i full jobb, så vi klarer oss. Den største nedturen var at vår første konsert ble utsatt i, faen vet hvor lenge, to dager før vi skulle spille, og selvfølgelig at vi nå ikke har peiling på når neste mulighet byr seg. Vi er jævlig spillekåte, og det er jo en viktig del av det å promotere bandet.

Vi har veldig stor medfølelse for konsertarrangører, festivaler og spillesteder. En ting er at vi risikerer å miste steder å spille på som konsekvens av smittetiltak, men hele musikkbransjen kan jo kollapse hvis viruset blusser opp igjen og denne tilstanden fortsetter enda lengre. Vi kan ikke gjøre annet enn å håpe at det i så fall stiger en føniks opp fra asken!»

Death Unchained by Nexorum