Arvas har kommet inn en særdeles jevn syklus hva utgivelser angår. Med slippdato i september på sitt nyeste opus, titulert ‘VI’, var det god grunn til å sjekke innom bandets ubestridte høvding, V-Rex, for en liten oppdatering.

Så, nytt slipp på gang, og vi starter her. Du har uttalt at skiva er av typen tilbake til røttene. Er det tilfeldigheter/magefølelse som har dratt musikken i den retningen, eller ligger det en bevisst plan bak?

«Det falt naturlig, tenker jeg. Og så lytta jeg litt på en del tidlig metal en stund før jeg begynte å skrive materiale til denne skiva. Jeg ble nok noe påvirka der. Jeg planlegger aldri musikken. Den må bare komme når den kommer, og så blir det hva det blir.

Hvordan vil du så beskrive musikken på skiva for de interesserte, med tanke på riff, låtstukturer og arrangementer, produksjon … Ja, egentlig alt som har med det musikalske innholdet å gjøre.

«Denne gangen tenkte jeg å fikse litt på strukturen i låtene. Det er fortsatt riff på riff, men det er kanskje mer abstrakt enn før, og så har jeg ikke noe A4-opplegg med intro, vers, bridge, chorus, vers osv. Denne gangen er det også en god del mer modale progresjoner.»

Arvas@Facebook

Av og til er det gøy å leke litt med referanser. Hvis du skulle plukket ut noen skiver, la oss si 3-4, som ville hørt omtrent ut som ‘VI’ dersom du mikset dem sammen, hvilke skiver ville du da valgt?

«Hm, det går dessverre ikke da jeg ikke har noen referansepunkter.»

Over til tekstene. Er et emne som døden fortsatt høyaktuelt, eller har fokuset endret seg markant fra tidligere utgivelser? 

«Det er fortsatt døden som står i høysetet, og mer enn tidligere. Jeg er svært fascinert av dette her og har alltid hatt en forkjærlighet for emnet. Så ja, det er fremdeles mye død i konseptet. Dette med Satan i Arvas er mer enn slags personlig sfære/tilstand som egentlig ikke egner seg så godt som lyrikk til det musikalske.»

Jeg antar du har benyttet deg av ditt eget studio. Fordelene med dette er jo åpenbare. Hendte det likevel noensinne i denne prosessen at du ønsket deg å spille inn et annet sted, eller var alt bare fryd og gammen der i din egen lille hule?

«Både og. Fordelen med å jobbe hjemmefra er jo at du kan jobbe når du vil, ta pauser når du vil og man har ikke noe fast tidsskjema å forholde seg til. Men det hender man iblant kunne sett for seg at enkelte ting hadde vært mer fordelaktig i et større studio med tanke på mixeprosessen osv. Men, det blir hva det blir også er man da stort sett fornøyd med resultatet.»

Arvas er jo ditt band, og så vidt jeg har fått med meg har det variert hvor involvert andre har vært i musikken opp gjennom årene. I perioder har du hatt bidragsytere, i andre perioder ikke. Nå har du hatt med deg folk på ‘VI’. Hvordan vil du beskrive deres bidrag? Hva gjør de som du ikke kunne gjort selv?

«Denne besetninga som utgjør Arvas nå var også med på singelen Silent Night som kom i fjor, så dette var en fortsettelse på samarbeidet. Vi har også spilt en del sammen live både her til lands og utenlands. Ting jeg ikke kunne gjort selv er nok trommene, for nå går det litt kjappere enn før. Det er også dette med de rent kreative ideene fra bandet som dukker opp under innspilling som jeg ikke kunne gjort selv. Slikt er artig. Man sitter og jobber med et riff, og så plutselig kommer for eksempel bassist Jarl opp med en kanonkul melodilinje, eller gitarist Roald finner plutselig på en annerledes måte å backe et hovedriff på. Trommis Kristoffer hadde også gode ideer på taktting og fills. Han skrev også hovedriffet på en av låtene. Så det handler om greit samarbeid.»

Har du per dags dato også full livebesetning på plass slik at dere kan ut på tur når samfunnet nå så smått har begynt å våkne til live igjen?

«Ja visst, vi er klare til neste år, vi. Jeg tror ikke det blir noe i år, men neste år tenkte vi å satse igjen. Som svart på i foregående spørsmål, dagens besetning har vært ute og spilt sammen før.»

Har du konkrete ting spikret allerede når det gjelder livespilling? 

«Planen er å få til en UK-runde og en EU-tur, men gjerne også en Skandinavia-tur. Vi får se litt.»

Hva med business-siden av bandet? Er det fortsatt Satanic Media som skal bidra, eller har noe endret seg når det gjelder driften av Arvas utenom det musikalske?

«Vi har ny label nå, Whispering Voice Records, som tar seg av det administrative og alt dette andre. Jeg har i grunn trukket meg litt ut av disse tinga. Har for så vidt noe oversyn og underkjenner eller godkjenner ting, men det meste i henda på labelen.»

Du framstår som en åpen kar med meninger om mangt når man leser intervjuer med deg. Ikke minst gjelder dette norsk black metal, som du ikke er veldig glad i, med noen få unntak. Likevel møter du garantert hyppig begrepet Norwegian black metal når Arvas omtales rundt om i den vide verden. Med albumtitler som dine blir det lett slik. Irriterer dette deg i og med at du tydelig prøver å distansere deg fra norsk black metal, f.eks. ved å påpeke at du bevisst prøver å få inn riff som er mer thrasha snarere enn svarte?

«Tja, jeg tenker ikke så meget over dette for tida. Jeg ble nok mer irritert før, til og med provosert hahaha. Jeg fant etter hvert ut at folk får ha sin mening angående stiler og sånt, og så kan jeg heller velge og ikke ta det så voldsomt innover meg. Thrash og ekstrem metal fra medio 80-tallet og frem til rundt 90-tallet var helt banebrytende, og band fra denne epoken har hatt stor innflytelse på måten jeg riffer på. De har inspirert meg. Det er derfor alltid en god del elementer fra dette segmentet og epoken i musikken til Arvas. Jeg pakker det litt inn, men man hører det godt om man har et forhold til dette her.»

Jeg leste over et intervju med deg som er fra 2011, og jeg har plukket ut enkelte ting herfra og lurer på hva du tenker om følgende nå, et tiår seinere:

• a) Betegnelsen True Satanic Black Metal, som for deg var en motpol til TNBM.
• b) Du ville utvikle og sprenge grenser med tanke på scenedekorelementet.
• c) Uttalelsen Skal jeg høre på black metal, lager jeg den selv.
  
• d) Uttalelsen Det dreier seg ikke så mye om musikken for min del, da du ble spurt om hva som er fascinasjonen med black metal-sjangeren. 
  

«Det er over ti år siden. Ting forandrer seg en god del på de årene. Måten man lever på, ser ting på, oppfører seg osv. Tanker om slike tidligere intervjuer er moro, det er enda mer moro å lese ting enda lengre tilbake. Jeg gjør det iblant og ler godt. Det er jo helt pinlig, ikke sant? Nå er jeg 48 og håper jeg har forandra meg en del og helst til det bedre i forhold til for 25 år siden. 

• a) Jeg var nok mer opphengt i sjangre da enn hva jeg er nå, så den er ikke representativ for slik jeg ser ting nå til dags.
• b) Tja, jeg tror ikke helt det var noe mer å hente egentlig, så det ble nok heller det helt vanlige angående slikt.
• c) Nja, litt i tåkeland den der, for jeg hører i grunnen helst ikke på musikk til vanlig. Angående Black metal så lytter jeg fortsatt til musikken til venner som spiller i den sjangeren og eksband.
• d) Stemmer. Den uttalelsen er fortsatt korrekt.»