Vi får en låt som ble utelatt på albumet.

Noen husker kanskje at jeg hadde en gjennomgang og intervju med Haugesundsbandet rundt konseptskiva de lagde om metalhistorien. Nå får vi opplyst at det var en låt som ikke ble med på denne utgivelsen. Anmeldelsen leser du HER
.

Jeg har kun link til Spotify tilgjengelig, tykk HER for å høre ‘Rocking Hard (in the City)’, som
«…hyller midten av 1970-tallet, når hardrocken stod sterkt, med blant annet band som AC/DC, KISS og Aerosmith. Låtene var ofte kortere og mer direkte enn musikken til de tidligere tungrockforfedrene Black Sabbath, Deep Purple og Led Zeppelin, men var like fullt fulle av energi og råskap.»

Konsert i morgen, fredag 11. februar i Kopervik@Ovenpaa.

***

Artikkel fra 29.04.21:

Slaves To Fashion kom for litt siden ut med sitt konsept rundt historien til hardrock og heavy metal. En musikalsk gjennomgang med en gjennomarbeidet rekke låter som tar oss med gjennom år og stiler med imponerende kvalitet. I anmeldelsen min tok jeg for meg konseptet, jeg anmeldte ikke dette som en utgivelse, som jeg ser noen gjør. Jeg skrev blant annet at jeg ikke
«…anmelder låter, men mer prosjektet, derfor er det litt vanskelig å karakterfeste musikken, som jeg jo pleier å gjøre. Som en pedagogisk gjennomgang gjort av musikere for å fortelle historien til heavy metal, er det fint lite å sette fingeren på.»

Du kan lese hele anmeldelsen HER.

Jeg hadde en gjennomgang der jeg fulgte slippene, sjekk innom og se mange flotte bilder og hør på låtene HER.

Jeg har jo fulgt dette prosjektet ganske greit siden jeg fikk nyss om at det var noe i gjære. Det har tatt tid, og et slikt prosjekt krever mye planlegging, ikke sant?

Torfinn (gitarist): «Ja, dette har tatt veldig lang tid, for å si det mildt! Jeg startet faktisk å skrive på albumet allerede sommeren 2015. Jeg hadde da hatt en del foredrag om temaet Hardrockens Historie, og da jeg lette etter gode lytteeksempler fikk jeg plutselig en innskytelse om å skrive et album som fortalte hele historien om sjangeren.

Målet var at låtene skulle representere alle de ulike tidsperiodene og undersjangrene innenfor heavy metal. Ren galskap, selvfølgelig, men det ble en veldig interessant reise med mye lytting, sortering og forskning. Da 50-årsjubiléet for Black Sabbaths debutalbum nærmet seg, bestemte jeg at albumet skulle ut i 2020 med én ny låt hver måned. Høsten 2019 ble det planlegging av innspilling, finne riktige musikere, bestille studiotid osv. Målet var å gjenskape den riktige lyden og følelsen gjennom hele metalhistorien. Vi startet derfor selve innspillingene i Athletic Sound i Halden. Det er fantastisk studio der de tar opp på gamle tape-maskiner – slik de gjorde på 70-tallet. Vi tok opp flere låter der, men fokuserte mest på trommer og bass, slik at vi hadde noe å jobbe videre med. Ellers gikk det slag i slag gjennom hele 2020 for å bli ferdig med én ny låt hver måned.»

Slaves To Fashion@www

Gjennomføringen, hvordan angrep dere dette? Var det notatblokk og brainstorming som gjaldt? Eller var det mye som lå der naturlig, og at det bare var å plugge inn og jamme det fram?

«Det var mye mer notatblokkarbeid enn jamming. Det meste av materialet var faktisk helt gjennomkomponert før vi gikk i studio for å spille inn låtene. Som sagt har det jo tatt flere år å skrive disse låtene. Jamming ble mest gjort der sjangeren i seg selv krevde det, som for eksempel i solopartiene i førstelåten MCMLXX.»

Bilde, fotograf: Dimitar Nikolov

Det er unektelig enkelte perioder her dere er mer komfortable enn andre. Hvor var det vanskeligst å tilegne seg kunnskap og finne ut hvordan man skulle gjennomføre?

«Gutta i og rundt bandet er fans av litt ulike perioder, derfor var vi egentlig veldig komfortable med mye av dette: hardrocken fra 70-tallet, straight metal fra det tidlige 80-tallet, hair metal, thrash metal osv. Grønsjen var en del av ungdomstiden vår, jeg digget power metal som student, og noen av gutta hang også med gjennom NU metal og metalcore.

Noen av de mer ekstreme sjangrene, som death metal og black metal, krevde mer lytting og analysering. Det gjaldt også en del av de nyere sjangrene fra de siste 20 årene. Men egentlig var hele prosessen mer interessant enn vanskelig, og personlig har jeg blitt enda mer åpen for ulike uttrykk og stilarter på grunn arbeidet med dette albumet.»

Og Slaves Of Fashion var delaktig i mye, men det var (naturlig) hentet inn gjester til enkelte av stilartene. Hvordan jobbet dere med å finne disse? Er alt lokalt, folk dere kjente?

«Bandmedlemmene spilte på de låtene der det var naturlig. Vi brukte også mange lokale musikere, og flere av dem har tidligere vært med i bandet eller er tett knyttet til oss på annen måte. Men vi så også utover vår egen krets. Et eksempel på dette er bassist Bernt Jansen (Artch, Wig Wam), som ble med oss på to låter i studio i Halden. Koronasitasjonen gjorde det også nødvendig å lete i utlandet når en del ekstreme låter skulle spilles inn. Flere av gjestevokalistene og den glimrende trommisen Hugo Ribeiro (Moonspell) fant vi på Soundbetter.»

Nå har jo jeg fulgt dere i mange år, først som Pedestrians Of Blue, så Slaves Of Fashion, før nå dette prosjektet materialiserte seg. Jeg forbinder dere med mykere hardrock, et snev av Marillion, hvorfor valgte dere å bruke bandet som paraply her? Ville det ikke ha vært mer naturlig å ha et eget prosjekt som var litt adskilt?

«Godt spørsmål! Det var absolutt en tanke å la dette være et helt eget prosjekt. Jeg ville imidlertid presentere det for gutta i bandet da det nærmet seg tid for innspilling og gjennomføring, og de tente veldig på idéen. Siden de engasjerte seg så veldig, var det enkelt å la dette være en del av Slaves To Fashion. Det har også gjort at vi nå er tilbake som et band på ordentlig, med jevnlige øvinger, planlagt konsert og planer om nytt album. Det ble rett og slett en helt riktig avgjørelse!»

Hvilke låter, hvilken låt, er den dere selv føler er tettest opp mot Slaves egne låter?

«Det må vel kanskje bli The Evergrowing Tree, part 1, siden vi egentlig var et slags progressivt metalband. Men som tidligere nevnt er vi også veldig fan av både hardrocken på 70-tallet, hair metal og grunge, så MCMLXX, Sex, Drugs & Rock ‘N’ Roll og Garden of Chains er nok også låter vi kunne skrevet som oss selv.»

Og hva var lengst unna det dere selv liker, spiller?

«Det må vel nesten bli old school norsk black metal fra det tidlige 90-tallet. Som tenåring var jeg fascinert av de mange historiene og mytene rundt den sjangeren, men slet med å forstå selve musikken. Heldigvis har bassist John Lind en god del erfaring fra den sjangeren, både gjennom sitt eget tidligere band Ulvhedin og som tidligere medlem av Einherjer. Han var med å skrive riffene på Black Knights of Northern Darkness og lærte meg ett triks og to. Det var veldig interessant å forske seg fram til hvilke teknikker de brukte.»

Og det å inkludere de knaggene i hver sjanger som da kjennetegner så mye at folk ikke er i tvil om hvilken æra, sjanger, vi er i, hvordan fant dere fram til disse? Ved å høre på ledende band i de enkelte stilartene, og kopiere disse? Eller var det å hente inn flere faktorer og sy det sammen?

«Når det gjaldt de sjangrene jeg er veldig fan av, må jeg innrømme at det gikk det en del på magefølelsen. Når det gjaldt de sjangrene som jeg ikke tidligere har hørt så mye på, ble det mye mer systematisk forskning. Jeg laget en oversikt over alle bandene som var rimelig kjent innenfor en sjanger, og noterte ned sjangertrekk som gikk igjen; harmonier, lydbilde, låtstruktur, tekst, stemning osv. Jeg forsøkte å analysere årsakene til at de ulike sjangrene blir sett på som egne undersjangrer.»

Og hva er favorittene hos dere i de enkelte epokene?

«Jeg svarer for meg selv her:

• 70-talls hardrock/metal: Deep Purple
• 80-talls heavy metal: Iron Maiden
• Glam/sleaze: Winger
• Thrash: Metallica
• Extremmetal: Death
• Grunge: Alice in Chains
• Progmetal: Dream Theater
• Alternativ metal: Tool
• Power metal: Kamelot
• Nu Metal: Deftones.»

Bilde, fotograf: Art By Stones Photography

Skiva er proft trykket, det må ha kostet litt, hvordan finansierte dere dette? Og hvordan jobber dere med å få disse solgt?

«Alt er selvfinansiert, og du har helt rett i at det kostet mye penger ;-). Vi selger noen CD-er over disk her lokalt, men mest gjennom vår Bandcampside

. Den fungerer veldig fint, med bestillinger fra hele verden og en veldig ryddig betalingsmåte.

Det er også utrolig kult at vi får solgt en god del av de gamle utgivelsene. Nå arbeider vi med en kul limited edition vinyl-utgivelse, som kommer til å ha noen bonus tracks. De låtene fyller ut noen huller fra 1970-tallet i den originale utgivelsen.»

Var det på noe tidspunkt noen som bare ble lei? At prosjektet føltes uoverkommelig? Eller var det pågangsmot fra dag 1 til jeg nå sitter med albumet her og lytter?

«Pandemien gjorde det litt vrient i fjor vår, men da vi først bestemte oss for å gjennomføre, var det egentlig aldri snakk om noe annet. Det var imidlertid noen ganger jeg angret litt på planen om at én ny låt skulle ut hver måned. Flere ganger ble det faktisk den 30. eller 31. som ble release-dato, he-he. Men det var egentlig fullt kjør og pågangsmot hele veien. Av og til er det lurt å sette seg hårete mål for å få noe gjort!»

Jeg vil tro det vanker en heftig logistikk om dette skal framføres live, er det en del av slagplanen?

«I første omgang har vi øvd inn et livesett som er en blanding av metalklassikere og våre egne låter fra albumet. Låtene blir spilt kronologisk med start i 1970, så det blir et skikkelig metalhistorieparty! Den planlagte releasekonserten 13. februar ble utsatt da den nye bølgen med smitte kom, så nå er det satt opp ny dato 22. mai. Vi får se om den blir noe av. Vi er i alle fall veldig klare!

På sikt håper vi å spille hele albumet live fra begynnelse til slutt, men som du er inne på, vil det kreve mye planlegging og en del ressurser. En vakker dag, en vakker dag.»

Jeg takker for at jeg fikk verre med på turen, og ønsker dere alle lykke til!!! Har dere linker til salg, oppfordringer etc., her er et flott sted å notere alt slikt:

«Takk for intervjuet, Yngve. Gode spørsmål, som alltid!

CD-en kan kjøpes på Bandcamp (link over – Yj) vår, mens det ligger lyricvideoer ute for de fleste låtene på YouTube. Ellers er musikken å finne på de fleste vanlige strømmetjenester. Rock on!»