Selskap: Dark Essence

Release: 04.06.21

Codes femte album er nok en utgivelse som ikke er for hvermansen. Flyblown Prince er mye på en gang.

Dersom man er kjent med bandet fra før av, er dette antagelig omtrent som forventet. Code fulgte den avantgarde stien allerede på debuten, og vandrer fortsatt langs den. Bruken av begrepet avantgarde på ymse band kan man saktens problematisere, men at Code har funnet sin egen lille greie med en unik sound, er det liten tvil om. 

Skiva har mange sterke egenskaper, og en av dem er naturligvis dybden som gjør at man kan lytte gang etter gang etter gang uten å få alt under huden. Detaljene som begeistrer kan ligge på produksjonsnivå, melodisk, vokalt eller når det gjelder arrangementer. Uansett, tar man seg tid og bare lytter til skiva, er det mye finurlig som dukker opp. Man kan definitivt bruke tiden sin på dummere ting …

Blant små og store høydepunkter kan nevnes måten de to første sporene glir over i hverandre på. Jepp, det er fortsatt kult med album. Videre er den rå spennvidden i riffingen fornøyelig. Man er både utstrakt melodiøse og disharmoniske. Det plankes ikke klisjeer. Likeså er det vokale imponerende, i all sin variasjon. Brorparten av sangen er grim, men det spes på med en litt dypere halvgrim variant og også noe renvokal. Små nyanser gjør en forskjell. 

Låtene er særdeles distinkte og ingen av dem er slappe eller uinteressante. Brorparten er ekstremt, men det finnes softere partier her og der. Ikke minst i From The Next Room, som minner om noe Anathema kunne gjort etter at britenes første, tyngre skiver var unnagjort. Den lange og mesterlige sistelåta fortjener muligens et ekstra klapp på skulderen, men generelt sliter jeg med å plukke favorittlåter. Dette er imponerende, spennende og fengende fra start til slutt. 

8/10

Tracklist:

1. Flyblown Prince
2. Clemency & Atrophy
3. By the Charred Stile
4. Rat King
5. From the Next Room
6. Dread Stridulate Lodge
7. Scold’s Bridle
8. The Mad White Hair

Flyblown Prince by Code