Bilde, fotograf: Jørgen Freim

Jarle, Lars og de andre i kjernen til Oslofestivalen Tons Of Rock begynner å få ting på stell, mye går på samlebånd, rutiner forsterkes og forfines, og man har klart å etablere det alternativet til Sweden Rock som en gang var målet. Med litt over en måned til avspark er det garantert varmt og energisk på kontorene til gjengen, men Jarle svarte på noen spørsmål fra Norges hyggeligste undergrunnsmagazin.

Det går seg til Jarle, det begynner å nærme seg, og det virker som om alt går på skinner. Stemmer det?

«Vel, det å drive festival går vel aldri helt på skinner :). Men det går svært bra. Vi har en veldig fin gjeng i ledelsen som jobber året rundt sammen med våre fantastiske teamledere. Vi har fått til et program som vi er svært stolte av, vi har utvidet til 4 dager og sommeren er på vei. Så ja, vi er klare vi.»

Det å drive festival er jo en oppvisning i logistikk og det å ta høyde for uventede situasjoner, det vil de fleste nok alltid leve med, og at maskineriet alltid må være klar for rusk. Men hva er det verst som kan skje en festival som Tons Of Rock?

«Ja, det er en mildt sagt speilet omstilling å gå fra 6 personer på kontoret til at vi er nærmere 3000 personer som jobber under avvikling. Den skalering opp til en så kort arbeidsperiode er det mest krevende, akkurat kan man kalle ekstremsport (evt. metal om man vil). Det verste som kan skje er at noen skader seg eller opplever noe ubehagelig. Våre fantastiske sikkerhet og hms-sjefer tok i fjor initiativet til Tons of Love #safe festivals i fjor. Selv om vi har verdens beste publikum (noe politiet kan bekrefte 100%), er holdningsskapende arbeid helt avgjørende. 
Vi jobber utrolig mye med dette.

I fjor ble vi jo og virkelig satt på prøve på grunn av de grusomme handlingene om skjedde i Oslo sentrum natt til lørdagen. Vi var usikre på om vi fikk avvikle festivalen den dagen, men politiet besluttet av vi skulle gjennomføre, og var en utrolig profesjonell partner for å ta oss gjennom en krevende dag. Vår holdningskampanje ble satt på prøve og det ble en utrulig sterk, emosjonell og spesiell dag for alle som jobbet på festivalen den dagen. Vi satt umiddelbart krisestab, og det var imponerende å se både våre innleide profesjonelle aktører og hvordan mange i vår stab og frivillige tok ansvar denne dagen. Vi hadde folk i vår stab og frivillige som var direkte berørt av hendelsen og deres og publikums trygghet ble hovedfokuset på en veldig rar dag.»

Bilde, Voivod (som spiller på Tons i år), fotograf: Boris Danielsen

Og selv om det ikke er et sultent publikum etter en pandemi og Maiden på plakaten, ser man på salgstall som drypper inn at det fortsatt er liv laga for noe så stort som det Tons Of Rock har blitt. Det må jo være givende å se at det har blitt en folkefest, og at mange dukker opp bare for å oppleve stemningen?

«Bandmessig har vi aldri hatt større band enn i år. Vi ser at responsen er enorm hele veien. Vi selger flere billetter enn noen gang, og billetten selges tidligere enn noen gang. Bandene er selvsagt avgjørende for hvor mye publikum som kommer, men det er og en helhet her som du nevner. Vi opplever at stadig flere kommer igjen år etter år, og de tar med seg nye folk. Mat, drikke, aktiviteter og ha det gøy sammen med andre er helt klart svært viktige faktorer for publikum. Vi gjorde en stor brukerundersøkelse etter 2022-festivalen, og tallene er rørende. Vi har så mange fornøyde mennesker at det ikke er til å tro. Samtidig er det et veldig nyttig verktøy for å prøve å gjøre ting bedre hvert eneste år. Det er alltid mulighet for å gjøre forbedring, og vi jobber knallhardt hvert år med å utvikle festivalopplevelsen. Av og til treffer ikke alt, men da må man prøve å lære av det og å bli bedre året etter.»

Jeg er sjeldent veldig opptatt av headlinere, men de selger billettene. Hvor er du her Jarle? Er du en som står først på Guns ´N Roses og skriker med til Paradise City? Eller når Pantera drar på med Walk? Eller er du der at du vil oppleve noe nytt, forske litt, ta sjanser, og at favorittene kanskje er lokalisert i de mindre settingene?

«Headlinere er selvsagt enormt viktige for Tons of Rock, og i år har vi en nydelig blanding synes vi. Det å få Guns ‘N Roses til en norsk festival er egentlig helt absurd, og når man ser hvilke sceneshow Ghost planlegger,  er det ikke vanskelig å skjønne at de er vår generasjon store headliner. Det blir helt vanvittig. Jeg elsker å se de store bandene og opplevde deres produksjoner, og ikke minst låter som ofte er låter som i stor grad har formet livet mitt. Men det er og fryktelig gøy å sjekke ut mindre og andre band. Variasjon og det å se band man kanskje ikke hadde sjekket ut på egne konserter er jo det som er fantastisk med festivaler synes jeg.»

Eller har du i det hele tatt tid til å se noen band? Og hvilke band har du allerede plottet i såfall?

«Jeg prøver å få med meg de aller fleste. De dukker alltid opp ting slik at de planene ryker under festival, men jeg springer rundt og prøver å få med noen låter av flest mulig band. Jeg starter hvert år med den umulige planen at jeg skal innom alle konsertene for å få et inntrykk, men om jeg greier å være innom ca 75% av konsertene så er jeg happy.»

Tons of Rock var jo en gang en festival som ble omtalt som «Vi vil skape vår egen Sweden Rock». Er dere der? Har handelslekkasjen over til Sverige blitt tettet?

«Sweden Rock har vært en inspirasjon sammen med mange andre internasjonale festivaler. Vi har et supert samarbeid med Sweden Rock og Copenhell. I fjor høst møttes alle 3 festivalene i København, der teamledere utvekslet erfaringer, og vi hadde en knall sosial kveld i beste dansk stil 🙂 (Legoland??? Yj).
Sweden Rock har tonnevis av erfaring, og Copenhell det samme, så klart vi kan lære mye av dem.

Men disse festivalen er så fremoverlente at de ønsker å lære av oss også. De er ekstremt imponert over hvordan Tons of Rock har utviklet seg på 9 år, så vi jobber tett for å lære av hverandre. På samme måte har vi mye gode samtaler med fantastiske norske festivaler, som for eksempel Øya, Beyond the gates og Karmøygeddon. Vi er alle i samme bransje, og alle festivaler med en stor lidenskap for det vi driver med. Det å utveksle erfaringer gjør oss all bedre, og kommer til syvende og sist publikum til gode. Veksten for Tons of Rock har vært helt enorm, og vi er utrolig stolte av og glad i festivalen vår og de fantastiske menneskene som skaper den hvert år.»

Jeg applauderer sterkt at dere drar på med bandkonkurranse og får inn et mindre band som kan få en sjanse til å spille for mange folk. Jeg vil samtidig oppfordre om lage en scene for up and coming band, og dedikere enda mer fokus på underskogen. Tanker rundt dette?

«Takk, ja bandkonkurransen er blitt ekstrem populær. Vi har og et ønske om å utvide med en scene, men har ikke funnet en løsning vi er happy med enda. Det er ekstremt mange hensyn å ta når det gjelder bruk av Ekebergsletta, lydlekkasjer mellom ulike steder etc. Kanskje i 2024?»

Da ønsker jeg dere alle en flott og stødig oppseiling mot helga i juni! Det må være så rart å stå og se en tom Ekebergslette i forkant, gjennomføre galskapen, og så, når alt er rigget ned, se på den tomme plassen igjen.

«Tusen takk Yngve, vi gleder oss til du kommer på besøk igjen, og da skal vi fylle sletta med tusenvis av folk som gleder seg til å møte igjen og tonnevis av det som er deiligst av alt, herlige riff.»

Bilde, Nightwish, fotograf: Boris Danielsen