Bilde: Voivod

Jeg har tenkt å legge inn en aksje på å anmelde litt annerledes enn mange andre, slik jeg pleier. Jeg ser mange tabloider og andre medier allerede er ute med sine tekster, og der band jeg klør meg i huet over blir priset i skyene, og vice versa. Jeg favoriserer ikke at festivalen har vokst så mye, da snakker jeg subjektiv vinkling, men jeg verdsetter at vi har en festival som har klart den bragden det er å favne hele rocke-Norge til en gedigen fest på Ekebergsletta hver sommer.

Bilder, alle er tatt av den fantastisk snille, flinke og trivelige Jørgen Freim. Du sjekker flere bilder på hans Facebookprofil HER. Gå inn og lik alle bildene :).

Jeg opplever at Tons Of Rock ser
Heavymetal.no, selv om det er en liten og antikommersiell plattform, og der må jeg applaudere. Jeg får hvert år en sum for en annonse, som dekker noe av regningen jeg har til oppholdet. Men mye dras av feriebudsjettet mitt, noe som går så lenge det går.

Jeg applauderer også forbedringene jeg personlig opplevde var tatt til etterretning og gjennomført fra i fjor. Jeg hørte flere som klaget selv om alt gikk bra, de vil du alltid finne. De som tror at shuttlebussene kommer på kommando når de viktige folka stepper opp, og at de selv vet mye bedre hva som burde ha blitt gjort. Klaps til de, og ikke med henda. Shuttlebussene oppover var herlige, for i fjor opplevde jeg å kjøpe Ruterbillett som gikk ut, i solsteiken. I år var det lange køer, men det gikk som smurt. Neve i lufta for avviklingen, både opp og ned. Varmt var det, også på bussene, men det å transportere så mange tusen mennesker i skyttel mellom sentrum og Ekeberg er i seg selv en bragd. Noen problemer var det underveis, som det dessverre kan bli, det var noe redusert kapasitet ved et tilfelle ihvertfall.

Varmen skal jeg ikke klandre festivalen for, ha-ha, men hvem vet, kanskje er det bedre med varme enn regnet som veltet over Ekebergsletta på onsdagen? Den dagen ble ikke en del av mitt opphold, fordi den kom for sent på plass til å passe med turnus og at en ekstra natt på hotell ble for dyrt. Og jeg tar ikke ekstrautgifter for å se Guns N’ Roses :).

Det ble en del krasj på lineupen for min del. Min reisemakker, sidekick og synser Lars fløy så godt vi kunne, og selv om vi er et godt team (som ikke vil splitte opp, men være sosiale og se, høre og mene hele tiden), er det tricky å se alt. Når man ser at noen kun bryr seg om headlinerbanda, eller de som er litt ekstra viktige, da anser jeg uansett Heavymetal.no’s måte å jobbe på som flott. For hvor var (insert en tabloid avis) når Voivod, ett av de virkelig innovative banda og inspirasjon til utallige band, disket opp med godgreiene? Nettopp.

Heavymetal.no jobber 24/7/365 for metallen!

Bilde: Storm

Stille storm

Vi var for tidlig på hotellet til å få rom, vi måtte hive bagasjen inn i et rom og løpe for å finne bussen opp til området. Og selv om vi var kjappe og alt gikk smooth, var det kun 8 basstrommeslag og et dobbeltpisk på skarpen av Storm som ble bevitnet. Leit, for Storm er et nytt norsk band, som var prioritert av meg. Men det vi så av tilbakemeldingene når stormen hadde lagt seg, var bra, det virket som om det var en suksess.

Hagl i full sol

Og neste vi valgte å se var Halestorm. Det var vel også det første bandet vi fikk samla oss til å se når det gjaldt logistikk og tid også. En grei konsert, der låtene ikke ga meg så mye, men hvor spilleglede, yrhet og en proff tilnærming virkelig skinte gjennom. Dette var et band som garantert har spilt og slitt seg opp til å bli et så bra liveband. Madamen bak mikrofonen, og med gitaren rundt halsen, var imponerende. En fremragende frontfigur, som imponerte stort med stemmeprakten. Det er få vokalister, mannlige og kvinnelige, som jeg tror kan matche den staminaen hun har i stemmebåndene. Makan. Men jeg sitter igjen med at låtene var litt ordinære kanskje, og at det er vokalen jeg føler bærer som hovedargument på plussiden. En litt tullete og leken trommis trakk ikke opp for min del, men han valgte veldig kule løsninger, og hadde overganger og brekk som var uventede. Det likte jeg. Og bassen! Feit og god basslyd, som ble tilgodesett med bra volum.

Bilde: Halestorm

Kanadiske avantgardister

Avatar kunne jeg tenkt meg å ha sett, men samtidig har jeg vært på noen konserter med de, og det er stort sett mye av det samme. Et band som har imponert live men ikke er så spennende på skive kanskje. Fotografene vil jeg gjette på elsker dette svenske orkesteret, men jeg valgte ett av de kanskje minst fotovennlige banda, Voivod :). Jeg har fulgt bandet siden andreskiva, og elsker alt de har gjort, basically. Og når man tenker på at de feirer førtiårsjubileum i år, slår det meg at man begynner å få noen (h)år på baken. Kudos til Tons of Rock for å booke kanadierne, som fungerer som den skiva med brunost eller leverpostei etter all julematen. For det er mye marsipan og julekaker på en slik festival i 2023. 

Jeg tror noen fikk seg en god opplevelse, og selv om de utelot en del låter jeg kunne tenkt meg å høre, var det samlet gode 45 minutter. Og mulig festivalens beste for meg. De sære, snurrige riffene, Snakes merkverdige scenebevegelse, den akk så undervurderte trommisen Away (også bandets kunstner!!!) og de to nye medlemmene (fantastisk gitarist som har klart å erstatte avdøde Piggy bra!), helt utrolig. Og det er ikke vanskelig å konkludere at det å se dette over svensk
 kommersiell metal var sykt korrekt. Sistelåten, låten om Voivod, første låt på første skive, fantastisk å velge seg en så gammel sviske til å forlate folket med. Kompromissløst så det holder!

Bilde: Voivod

Vi koster på oss et bilde av Avatar:

Ulvekraften er vannet ut for mye

Powerwolf? Helt klart et band jeg ikke er fan av. De er tidvis kliss like Sabaton, og med en vokalist som kan minne om svenskene, men som er hakket bedre teknisk. Jeg synes ikke noe om alt det fjaset som blir sagt mellom låtene, man får jo nesten følelsen av at Manowar har fått et barn med Sabaton. Jeg har sett de på Tons før, og i Oslo på Rockefeller, og sist skrev jeg: 

«Alt i alt skjønner jeg folk som liker det, og jeg ser spenningen og appellen. Men etter noen låter, og spesielt etter en hel konsert, går det så mye i ett, så mye er likt og hvor et par låter var fryktelig like i refrengene (uten at jeg husker hvilke), at jeg tror dette får være min Powerwolf-opplevelse, om de ikke kommer på en festival da.»

Og det gjorde de jammen, og på samme festival også da gitt :). Jeg har rett og slett ikke sansen for det de driver med, men har full respekt for appellen de har.

Bilde: Powerwolf

Kløtsjen er litt slakk

Heller ikke Clutch imponerte. Eller, vokalisten har jo sååå mye karisma, men ellers står de for meg som et band som lager låter på mye av de samme ideene. Jeg har plukket opp, og ser selv på Tons, at de har plenty med følgere, men det får føres opp på min rett til å være subjektiv. Trommisen trenger også en vitamininnsprøytning. Ikke at han spiller dårlig, men det kunne med fordel være litt med dask og sprut. Jeg føler enkelte likheter med et band jeg liker, Masters Of Reality, men det er ikke nok til at Clutch havner i hylla her gitt.

Litt klaging

Vondt i beina sier du? Allerede på første dag? Jepp. Mennesker er ikke skapt til å stå statisk i timesvis, og siden jeg stort sett ikke spiser eller sitter, blir det slitasje på kroppen. Og ikke bedøver jeg kroppen med alkohol heller, og det er i tillegg tungt å se og høre med full fokus. Pressen hadde tilgang på vip-området i starten av festivalen, der kan jeg se og sitte på enkelte konserter når det blir for slitsomt, men det ble det stopp på av en eller annen grunn. Uten den muligheten tror ikke jeg min jobb blir veldig lett dessverre, og siste dag på festivalen ble amputert fordi. Selv om jeg ikke er ansatt eller tjener noe på dette, er jeg på jobb, jeg tar det seriøst, og stresser til maks. 

En gate i Kristiansand?

Solen gjorde sitt til at gamle Yngve måtte ty til H&M-solhatt i de mest ekstreme soløyeblikkene, og systemet blir hamret ned når det er så varmt. Man sløves ned. Og når man ikke jobber svart, og holder seg langt unna teltet der Mayhem skal gjøre sitt, ble man sittende på tribunene for å se hva mye omtalte Madrugada hadde i bagasjen. Jeg er ingen kjenner av bandet, jeg har knapt hørt det, men fikk en helt ok, litt monoton og kjedelig opplevelse. Men det var fint, stemningsfullt, og på en måte er det lett å forsvare bookingen. De kunne gjerne ha fått plassen på egen hånd, og ikke som erstatter, for vi husker jo at fjoråret bød på Cc Cowboys. Ikke sant :). Og med nevnte systemsvikt og solhatt, var jeg faktisk borte i et par minutter når denne 50-tallsklangen og soundet i gitaren smøg seg utover folkemassen akkompagnert av Sivert Høyems mørke og erotiske stemmeprakt. Bra band, ikke helt meg, til glede for mange på sletta, og ingenting å klage på i ettertid. Og jeg så hele konserten. Det hadde jeg ikke trodd. 

Nesten Clint Eastwood

The Good The Bad And The Zugly leverte de. Det er klart ikke noe jeg spinner på spilleren hjemme, men det er opplevelse å se hvordan de leverer varene – og overbevisende drar på med herlige spytt til samfunnet mellom låtene. Jeg har ikke så mye innsikt i dette bandet, men vil løfte de fram i sjangeren de er i, de opptrer og framfører på en knall måte. Og disse ble valgt over polske Behemoth, igjen, jeg jobber ikke svart. Man vil nødig ha kemneren på besøk.

Bilde: Volbeat

Danskepølser med lite smak

Volbeat? Et band halvparten hater og halvparten elsker. Et polariserende band? Danskene har klart å oppnå en insane suksess, og de appellerer til alt og alle, men mest av alt tror jeg de appellerer til de som lytter på Radio Rock og P4. Jeg kan ikke forstå annet. Jeg er i mindretall her. Jeg har sett de live flere ganger, og tidligere enn mange vil jeg tro, og for lenge siden hadde de noe litt spesielt, som har blitt til en fryktelig kjedelig samling låter. Jeg klarte å holde ut i 50 minutter, tror jeg, men da var det helt klart dosen på meg og Lars. Lyden fra hovedscenen der tribunen var, ble ofte litt svak, og vinden stjal en del, var jeg ute på plassen og nær scenen var det bra – til info. Men jeg satt, og der var lyden ikke veldig overbevisende. Men vokalen da! Hva skjer der? Når man har en eneste måte å synge på, som ikke beveger seg opp eller ned, da går det pinadø en rakker i meg, og jeg vil gå så langt som å si at det er fantasiløst å tilby folk slikt. Men igjen, tusener på tusener åpner munnen og svelger unna for full hals når det danske rockebandet ejakulerer musikken sin. Jeg tok meg flere ganger i å synes de låt som et dansk folkrockband, ala Gasolin, bare kjedeligere. Det virker som om bandet har forlatt metallen mer og mer, og med tiden vil vi kanskje se de spille på mer generelle festivaler enn de som er tilegnet hardrock og metal…? Jeg skjønner ikke hvorfor de headliner i år, det kunne lett vært en spot Pantera eller Gojira hadde taklet. 

Det kan virke som om mye ikke faller i smak, men det styrer ikke jeg. Jeg formidler kun det jeg husker og mener. Selve festivalen er helt enorm, flyten og logistikken der må man bare bukke for. Men hva jeg liker og ikke styrer ingen. 

Og folkens, for en gjeng dere er :). Fulle eller ikke, svette eller ikke, merkelige, vanlige, store og små, det er helt utrolig å se så mange mennesker samlet, og hvor det er null – 0! – stress. Peace and love! Hva folk tror om oss og hva som er fakta, vi blir for lite løftet fram for dette.