Stan lanserte nylig ny musikk, der stilen er klassisk metal.  Han gjør alt selv, med alt det innebærer. Han forklarer musikken slik:
«Den indre råskapen og fokuset på individets eksistensielle betydning som veiviser utgjør hovednerven i Sylvanders musikk og tekstforfatterskap. Skaperkraften i musikkens univers er derfor selve drivkraften i det distinktive og personlige uttrykket, og som bærer låtene med solide komposisjoner, særegen vokal, og et talent for god melodi forståelse.»

Stan Sylvander@Facebook

Halla Stan the Man! Jeg begynner med å ønske deg velkommen til Heavymetal.no, er livet bra? 

«Takk for invitasjonen, og for oppmerksomheten så langt. Hyggelig! Livet er så langt bra. Foreløpig er alle utfordringer løst, men jeg venter alltid på den neste. Det er jo den normale og forventede dynamikken vi alle står ovenfor som levende/døende individer. Den neste smerten, utfordringen, konflikten eller usikkerheten. Alt det som vi må løse før vi igjen kan nyte det gode. Så i mellomtiden er alt bra. Takk.»

Du jobber med promotering og mye rundt bandet/prosjektet selv, hvorfor? Har du forsøkt å få napp hos noe, selskaper, byråer? Og jeg vet hvor mye jobb det er å drive på slik, men jeg gjetter på at du liker det?

«Ja, jeg gjør alt selv! Jeg liker egentlig ikke det, men samtidig er det noe jeg bare må gjøre. Det er på en måte galskapen i dette. Jeg ønsker å være selvstendig på alle mulige måter, både for å kunne beherske alle side av det å være artist, samtidig som jeg har både den juridiske, økonomiske og musikalske kontrollen som gir meg den tryggheten jeg trenger. Låtene mine er det kjæreste jeg har, så de skal ingen kødde med.

Det betyr at ting tar lengre tid, og at det blir mye mer søkelys på ting jeg ikke er så glad i å gjøre som eksempel det jeg gjør nå med promotering å vise verden at jeg også er her.

Jeg har så langt sendt over 300 e-poster rundt omkring, men så langt har responsen vært beskjeden. Jeg ønsker selvfølgelig interesse rundt det jeg gjør, men samtidig er jeg veldig komfortabel med å være i mitt eget univers å sette søkelys på det jeg elsker aller mest. Nemlig å lage min egen musikk. Det er det som bærer meg i livet, og som gjør at jeg ønsker å gi ut nye ting å være skapende. Gleden og tryggheten dette gir meg som artist gjør at jeg er veldig avslappet med tanke på selskaper, management og andre aktører med sin egen agenda. Jeg har min agenda og det er min skaperkraft. Denne styrken kompromisserer jeg aldri på. Dette er også årsaken til at jeg ikke ønsker å være i en tradisjonell bandsetting akkurat nå, men heller velge å kjøre alt i eget navn. Enkelt og greit. 

Som du da sikkert skjønner er jeg ikke så glad i forretningselementet som bransjen lider under, og som tapper mange dyktige artister for muligheter til å være mer tro mot seg selv, og stå frem med mer egen identitet og troverdighet. Mange såkalte bransjefolk har ikke peiling på musikk, men driver ting i egeninteresse i den tro å kunne tjene penger. Eller er det for å få fri fra kona, eller vekke en fortapt rockedrøm? I dont know!!!!»

Musikken er tuftet på klassisk hardrock og metal, jeg har nevnt i en tidligere artikkel om deg at det dreier seg om mange av de virkelig store navnene. Hva pleier du å si til de som ikke vet hva du driver med, som ikke har hørt musikken, for å forklare litt hva dette er?

«Godt spørsmål! Jeg tror de som liker musikk stilen og kjenner sjangeren fint klarer å danne sin egen mening uten at jeg trenger å gi dem en nærmere forklaring på det. Musikk er veldig enkelt. Enten liker du det, eller så gir du faen! Hvis jeg må forklare min egen musikk til folk, vil det kanskje være sånn at de ikke har skjønt det eller komme til skjønne det selv etter et fåfengt forsøk på å bli forstått. Sånn er jo denne verden. Folk har sine egne greier uansett. Enten det er musikk, politikk, religion, kunst eller generell livsoppfatning. De må selv finne sine egne gullkorn, og jobbe ut ifra det. Å prøve å overbevise andre fordi jeg mener noe annet har jeg sluttet med. Det er nytteløst. Menneskehjernen er for snever til å la seg nyansere uten at egoet selv vekker nyansene.»

Du var jo innom Sarpedon, et band jeg har gjort en del på i årenes løp. Hvordan kom du inn der den gang? 

«Gode gamle Torgeir P. Krokfjord var høvdingen, grunnlegger og bandleder den gangen jeg var med. En bra kar som satt krav. Da måtte gammel Malmsteen, progvridde låter og egenkomponerte skriblerier sitte støpt. Husker vi kjørte I`ll See The Light Tonight fra Malmsteen`s Marching Out-skive. Det satt greit, og dermed ble vi en kvintett som dro det derifra. En fin tid med både utfordringer, gleder og utvikling for mitt vedkommende.»

Og utover Sarpedon, hva har du gjort av bandgreier?

«Jeg spilte i mitt første band da jeg var 11, og etter det ble det flere lokale små band som spilte mye rundt i hjemtraktene på Eidsvoll og omegn. Etter at jeg ga ut min første solo demo i 1997 med blant annet Stian Carstensen på gitar, har jeg vært mest innom ulike coverband. Siste var Basket Case, hvor vi spilte alt fra Bowie, Deep Purple, Genesis, Hendrix til Led Zeppelin m.m. Jeg var også med å gi ut noen låter med Norsk Urskog i forbindelse med Infernofestivalen ved 3 anledninger. Dette var et prosjekt for å markedsføre norsk undergrunnsmetall sammen med bla. Harald Eilertsen fra Imbalance 
(og webmaster her på Heavymetal.no 🙂 – Yj). Ellers har det bare vært egne greier jeg har gjort med 3 utgivelser, herunder nå den siste skiva, In the Beginning of The End.»

Hvordan var så den musikalske oppveksten til den unge hr. Sylvander? Hva preget deg?

«Jeg var som alle musikkelskere veldig opptatt av 80-tallet. Første forelskelsen var selvfølgelig Kiss. Jeg fikk min første skive av min bestemor som 8 år gammel; Kiss Alive 1. Det var en himmelsk opplevelse, og ble etter det frelst. Etter det falt interessen mer og mer på å lære å spille noe selv. Jeg begynte å spille piano som 8 åring, men droppet det etter hvert. I dag elsker jeg piano, men bruker det til å jobbe frem toner og harmonilinjer. Fikk min første bass som 11 åring, og begynte å lære meg gitar fra 12 års alderen.

Vokalinteressen ble først vekket som 14 åring, da jeg hørte Shout at the Devil med Mötley Crüe. Jeg satt timevis i kjelleren hjemme og prøvde å lære meg både skriking, uttaler og stilarter fra ulike vokalister fra spesielt Dio, Sebastian Bach, Axl Rose og alle de dyktige vokalistene som Yngwie Malmsteen har brukt, herunder Mark Boals, Jeff Scott Soto og Michael Vescara for å nevne noen.

Når det gjelder gitarspillinga har jeg aldri vært opptatt av andre gitarister. Der handlet det mer om å bare få låten ut, og tilpasse teknikken til hva jeg ønsket å uttrykke. Gitaren har alltid vært et arbeidsredskap for meg, og som jeg sakte, men sikkert gjennom årene har utviklet.»

Og er det stort sett det samme som henger med deg nå? Det du vokste opp med? Eller er du en som forsker og leter, finner nye impulser?

«Jeg er egentlig veldig konservativ når det gjelder å oppdage ny musikk, jeg er ikke så flink til å høre på nye ting, men fordyper meg fort i det nye jeg oppdager. Ellers så stoler jeg mye på egen kreativitet og instinkt for hvordan min egen musikk og ideer vokser frem. Jeg ønsker at ideene skal være mest mulig rene og uavhengig fra det som ellers skjer i musikkverden.

Det unike med min egen skaperevne og uttrykk er veldig viktig, og da er det helt avgjørende å fange det umiddelbare og bare stole på at universet har gitt det som er nødvendig for at det skal bli bra. Ikke overanalysere eller overtenke. La det bare flyte og stole på din indre erkjennelse av at det er bra. Hørte Rick Rubin en gang sa Dont fuck with a great idea before you begin to fuck with it. Det er slik jeg også forholder meg til det jeg selv lager. Det kan være en vanskelig balanse gang det der. Høyrer og venstre hjerne halvdel kan ofte være uenig på dette. Altså konflikten mellom fornuft og følelser.»

Hva er planen med denne nye skiva? Den ble jo spilt inn for en stund tilbake, hva har du oppnådd med utgivelsen til nå?

«Jeg jobber i disse dager med å promotere skiva, så får vi se hvor det bærer. Den viktigste jobben er gjort. 12 nye låter er spilt inn og ligger ute på alle relevante digitale plattformer. I tillegg er skiva ute på fysisk CD. Jeg er så langt veldig fornøyd, og har nådd målet jeg satte meg før jeg begynte hele innspillingsprosessen, nemlig å lage en skive jeg kan være stolt av. 

Å lage et fullt album fra den spede tanke til et ferdig produkt er en lang prosess med mye jobbing. Det krever at du har det økonomiske på plass, riktig kontakter og ellers har den nødvendige forståelsen og gutsen til å ta det hele ansvaret rent kreativt og artistisk slik jeg har måtte gjøre. Det ligger mye frustrasjon, håpløshet og glede i dette. En litt sånn emosjonell og schisofrentisk reise inn i sitt eget mørke sinn. Det som skjer av interesse utover dette tar jeg som en bonus, og vurderer fortløpende etter hva som måtte dukke opp.»

Planlegger du å dra på med gigs? I såfall, samler du sammen en gjeng, eller har du allerede folk til å kunne stille på en scene?

«Jeg hadde en gig på John Dee her i fjor som oppvarmer for Cult Of Destiny med fullt band. Bandet var helt nytt, og det fungerte greit. Halve bandet er nå faste medlemmer i Rozario, så tiden strekker ikke til med videre samarbeid akkurat nå. Dette resulterte i at vi ble nominert til å være forband for Wig Wam under en av deres konserter i fjor, men Wildnite dro av med seieren.

Jeg har folk klare, men jobber i disse dager med å finne en dyktig lead gitarist. Planen er en ny konsert på John Dee, hvor tanken er å legge inn ulike elementer i showet med teatralske innslag som reflekterer enkelte av tekstene og uttrykket. Hvis dette går som planlagt vil jeg ta erfaring av dette med tanke på videre bookinger og livespillinger.

Å spille live kun for å spille live er ikke min hovedtanke. Det må kunne være bærekraftig og i harmoni med jeg ønsker å uttrykke som musiker og artist. Jeg elsker å spille ute, ikke misforstå meg, men det er noe med at ting må føles riktig. Etter min erfaring med bransjen er en slik tilnærming mer viktig enn noen gang. Ellers har gjort enkelte akustiske opptredener, og kan ta på meg det om jeg syntes det er greit.»

Tittelen på albumet, speiler det noe spesielt? Ligger det mer enn bare en tittel bak valget? 

«Tittelen på skiva, In the Beginning of the End, er selve livet. Fra unnfangelsen til ditt siste hjerteslag. Enhver begynnelse har sin ende. Enten det er gjennom det livet du lever akkurat nå eller ved at noen du står nær dør, blir syke eller velger å forlate deg av andre årsaker. Selv den gode konsertopplevelsen har sin naturlige avslutning. Det er den ubetingede loven vi lever under på nåde fra universets uttømmende og evige kraft. Prosessen vi alle må forhold oss til, og som vi alle er prisgitt. En erkjennelse som burde gjøre oss mer ydmyke, takknemlige og generøse som mennesker, men som dessverre de fleste ignorerer til fordel for egen vinning, egoisme og manglende empati og forståelse for hva livet egentlig handler om. For dem vil mørke engang senke seg, og de blir da tvunget til å ta stilling til sin egen begynnende slutt. That’s Life!!! Det er blant annet noe av essensen i albumtittelen. In the Beginning of the End.»

Tekster, er de et nødvendig onde, at det er musikken som er viktigst? Eller er du en som bruker mye tid på både musikken og lyrikken? Og hvilke temaer er det du vektlegger?

«Begge deler er like viktige, men på hver sin måte. Sanseopplevelser er jo utgangspunktet for våre oppfatninger. Altså du bruker øra når du hører, og du ser når du leser. Dette gir informasjon, tanker, assosiasjoner og ideer til både gode og dårlige følelser. Kunsten er å samhandle tekst og musikk slik at det gir den gunstige eksistensielle opplevelsen.

Dette blir også utgangspunkt når jeg setter meg ned med en ide for å få frem musikk og tekst. Det må ideelt sett være en harmoni på dette. Noe du egentlig bare kjenner på er der eller ikke. Når jeg treffer flyter det helt naturlig, og ting setter seg egentlig mer eller mindre av seg selv. Fantastisk følelse når det først skjer. Det kan ligne en indre eufori.»

Hvordan er lokalscenen der du bor/henger? Band som trenger å nevnes?

«Jeg bor i Oslo, så her er det konserter hele tiden. Både stort og smått. Jeg er på enkelte ting når jeg føler for det, så jeg følger litt mer her og der. Det er mange band der ute, det er litt vanskelig å nevne noen spesielle utover det jeg vanligvis er kjent med, men jeg syntes Stein Hjærtholm og Rozario har noe spennende på gang. Knalldebut med gode låter, produksjon og konsept godt hjulpet av Trond Holter fra Wig Wam. Gleder meg til å følge med på utviklingen.»

Hva slags planer har du framover? Har du plottet noe, eller er det noe du arbeider med?

«Jeg har ingen nye planer utover det jeg alltid har gjort; lage nye låter og skrive om det jeg mener er viktig. Musikk er fundamentet i livet mitt, og vil være noe jeg vil holde på med til jeg dør. Enkelt og greit. Jeg har over 200 nye låt ideer liggende, så jeg har mer enn nok å jobbe med fremover. Planen er å jobbe med dette, og få det utviklet til ferdige demoer.

Jeg tenker allerede nå på en ny skive, så det ligger alltid og koker. Har også lyst til å gjøre en ren akustisk skive, og jobber også med dette ved siden av. Jeg ønsker ikke å stresse for mye med det, men prøver å la ting komme naturlig. Det fungerer best for meg.

Hva gjør du om det skjer noe? Slipper, kan du slippe, det du har av jobb og forpliktelser om noe dukker opp? 

«Hvis det skulle dukke opp noe som jeg mener er fruktbart, er jeg alltid åpen for å se på nye muligheter. Jeg står veldig fritt i livet, og kan sånn sett ta på meg det jeg måtte ønske uten at jeg setter andre i en ufordelaktig situasjon. Jeg har en fleksibel jobbsituasjon, og har ingen familie som jeg må ta ansvar for.»

Jeg takker for tiden din mann! Har du linker til musikk, merch etc., hiv de inn her. Har du noen avsluttende ord er dette en fin plass å legge igjen slikt 🙂

I like måte, og takk for at jeg også fikk av din dyrbare tid! 

For bestilling av CD og merch kan folk bare stikke innom min hjemmeside

eller sende en bestilling til denne mailadressen

. Ellers ligger alt av musikk på Spotify, ITunes, Amazon og de andre velkjente digitale plattformene etc. 

Hvis det er noen som ønsker å prøve seg som gitarist, ta gjerne kontakt for en øving. Jeg er også åpen for å samarbeide med andre musikere både i forhold til studio- og livejobbing med grunnlag i konseptet jeg har uttalt her. Peace, Love and Fucking Rooooockkk!!!!»