Bilde, fotograf: Ukjent

Trønderne i Paradogmata drar på med hele menyen, blander alt og rister godt, og så drypper det ut en blanding av alt mulig, en metallapskaus om du vil. I en tidligere omtale av bandet, skrev jeg: «Vi loves thrash med litt vintagesmak i låten Corrupt to Interrupt, melodisk metal i The Princes in The Tower og litt groovy Edge Of Sanity-ish death metal i Seven Curses for the Deathly Pale. Da har du enda flere hint. For fans of Megadeth, Carcass, Maiden, Old Man’s Child, Edge of Sanity, Priest, Sepultura, At the Gates, Kreator etc.»

Halla mann! Først, navnet, jeg må stort sett se over logoen et par ganger før jeg skriver det, hva betyr det? Paradogmata?

«Hehe, ja, det var det, ja. Vi fant jo ut at alle bra bandnavn var tatt, og ikke ville vi bli av de som deler på navn heller, så da fant vi like greit opp vårt eget. Det er sammensatt av Paradigma, Paradox, Dogma og Stigmata. Jeg kunne forklart hvert enkelt ord her, men essensen er vel å prøve å fange sammenhengene og ikke minst motsetningene i alt dette i ett ord.»

Det er spilt inn i NordStern Studio i Trondheim, er det eget studio, og om ikke, hvem driver det?

«Det er på en måte et kombinert øvingslokale og studio, og det er spilt inn en god del skiver her. Mare her blant annet spilt inn her, og også den siste Vemod-skiva. Det er forskjellige folk som bruker studioet, og vi blir nok å fortsette å spille inn her.»

Dette er spilt inn live? Jeg hører småting som vitner om at det ikke er editert herfra til inn i gamperæva, og i min bok er det et pluss. Hvordan tenker dere i forhold til innspillinger? Er det et poeng å ikke bruke alt av det moderne som er tilgjengelig?

«Vi er tilhengere av et dynamisk og levende lydbilde, og det er spilt inn uten klikk, ja. Et klinisk og sterilt lydbilde er ikke for oss. Det er godt mulig vi blir å prøve ut klikk til neste gang, men om det går utover flyt og dynamikk så driter vi i det. Vi foretrekker alle de klassiske, analoge innspillingene fra åtti- og nittitallet, selv om det også finnes kule ting både senere og med strammere lydbilde. Men et superstramt lydbilde blir ikke å kle Paradogmata. Vi må ha det åpent og luftig siden musikken vår er såpass variert. Når det kommer til bruk av moderne stæsj, må jeg innrømme at gitaristene våre er glade i å prøve ut nye duppeditter, haha, men det er ikke alt som faller i smak.»

Coveret ser ultraproft ut! Jeg gnir meg litt i barten og ser symbolbruk, og tittelen Endetid, er dette et mørkt band? Er tematikken og uttrykket visuelt ment å forsterke noe? Eller er det kun bruk av kjente og forventede virkemidler i denne sjangeren?

«Coveret er laget av Giannis Nakos/Remedy Art Design. Han har lagd cover og illustrasjoner for bl.a Evergrey, Oceans of Slumber, Kamelot, Blood Red Throne og nå nylig, Emperor. Han fikk tekstene og fritt spillerom i forhold til hva han fikk ut av det, og det er litt symbolikk, ja.

Den dama på coveret illustrerer moder jord rett før hun blir slukt av, tja, mørket. Jeg vet ikke hva du legger i mørkt band, haha, men de fleste tekstene er ganske samfunnskritiske og pessimistiske. Du vet, måten menneskeheten føkker opp hverandre, og planeten på – klassiske thrash-tema siden slutten av åttitallet, haha. Jeg er generelt ikke så opptatt av satan og de mest ekstreme/kontroversielle temaene, det får de svarteste svartkledde ta seg av. For meg, når jeg er innom de temaene, går mer på kritikk av religionstolkning og -utøvelse når det blir i kombinasjon med politikk, penger og selvhevdelse, på egne eller religionens vegne. Slike er folk av verste sort i min bok, uansett religion.»

Sjangeren ja, det hiver rundt seg med mye her. Det er stort sett plukket fra både thrashens herlige verden til dødsmetal via det jeg i dag pleier å kalle extremmetal. Hva spiser dere av musikk for å føde noe slikt? 

«Ja, albumet ble en potpurri av mer eller mindre alt mulig, haha, og det viser også progresjonen som band. De eldste låtene har mer thrash og klassisk metal i seg, mens det ble inkorporert mer og mer døds- og ekstremmetall etter hvert i låtskrivningsprosessen. Skjønt, vi har bestandig hatt et fokus på at det skal være melodiøse elementer i musikken.

Vi har ganske bred musikalsk smak alle sammen, og vi ønsker ikke å legge begrensninger på hva og hvor vi vil med musikken. Det litt artige er at dette spennet også er med på låtene vi nå lager til album nummer to. Det blir alt fra progressiv death til black(ish) metal, thrash og t.o.m ei doomlåt denne gangen.»

Jeg likte produksjonen, den er stor og litt hul, og instrumentene blander seg sammen til et kontrollert kaos. Og med den flotte extremvokalen på topp synes jeg lydbiten er bra levert. Var det noen form for styring i forkant? At de som stilte og knottet lyd fikk stukket til seg referanser?

«Takk for det. Vi hadde faktisk en mix ferdig når vi fikk tilbud fra en kompis, Pål Vegar, om han kunne få prøve seg, for han holdt på å skulle åpne et eget studio. Nå ballet det på seg, slik at han faktisk tok seg av innspilling av noe lokal gjestevokal, og mix av de andre ikke fullt så lokale gjestevokalene også. For disse var ikke klare til den første mixen vi gjorde, med teknikeren i NordStern. Denne NordStern-mixen er forresten hakket mer rå og primitiv, og vi liker denne mixen også. Mulig vi blir å legge den ut på Bandcamp etter hvert for spesielt interesserte, haha. Men ja, vi hadde helt klart referanser i forhold til den endelige mixen. Den første mixen vi fikk fra Pål Vegar låt altfor moderne, så det måtte faktisk noen omganger til, selv om de siste justeringene var mer flikking på detaljnivå.»

Og det slo meg at det er forskjeller på lyden på noe, er alt spilt inn i samme session? Jeg tenker spesielt på første og andre låt. 

«Albumet er spilt inn i to sessions. Den første i slutten av 2021, med Seven.., Corrupt.., Harrowing.. og Certain.., og den andre sommeren etter. Egentlig skulle vi spille inn del to av plata ikke så lenge etter del én, men det ble litt forsinkelser med teknikeren der, siden han var ganske opptatt med eget band. Så det løste seg med at vi brukte en annen tekniker tilknyttet studioet. Han var også hakket mer erfaren, så i det store og hele var det ikke så dumt. Dessuten fikk vi da gjort ferdig vår tributt til Jan Cockviolence, hehe, så det ble ei ekstra låt også.

Så både Endetidsbundet og The Seeds of Greed er fra samme session. Men greia du tenker på kan kanskje være det at den låta det var mest styr med i mixen var Seeds.., for den var vanskelig å få balansert riktig. De to var forresten også de to siste låtene vi skrev til plata.»

Når startet dere opp? Og hvem var involvert den gang? Og jeg ser noen liveklipp fra 2021, har det skjedd endringer i lineupen? 

«Bandet startet opp i 2018, og var mye nærmere band som Iron Maiden i begynnelsen. Det var mest også bare jamming de første par årene. Den mest Maiden-gærne gitaristen sluttet riktignok etter hvert, og de søkte etter vokalist tidlig i 2021. Jeg hadde akkurat sluttet i Plog da, så jeg hoppet på gjengen her i stedet, og det passet min vokalstil bedre.

Ting tok seg opp tempomessig også i Paradogmata, og vi fikk på plass ferdige låter kjapt. Vi fikk med Wojciech på gitar i april ‘23, etter det meste med skiva utenom bookleten var ferdig. Han kan også spille trommer, og vi har alt øvd inn ei av hans låter til neste album.»

Dette er en selvfinansiert utgivelse, stemmer ikke det? Gitt ut på egen hånd? Jobbet dere med å koble dere til et selskap? Eller er det like greit å gjøre det selv i 2024?

«Ja, vi har finansiert den selv. Vi var usikre på hvordan vi skulle gå frem i forhold til releasen, for vi ville ikke bare slippe skiva og så være ferdig med det, liksom. Så vi knyttet oss til et tysk promotionselskap, men det kostet nok mer enn det smakte. Det er tydeligvis vanskelig selv for etablerte selskaper å nå fram med nye band i dagens jungel, for disse har bl.a også Maiden og Dickinson i stallen. Men vi har i hvert fall fått plukket opp noen triks.»

Nå vanker det spillejobb på Wacken Metal Battle, det er da åpenbart at dere satser. Hva om dere vinner? Hva er forhåpningene? Man vet jo aldri, og skulle det dukke opp et tilbud på for eksempel en turne, er dere en plass i livet der dere kan og vil slippe det dere har i hendene og hive dere rundt?

(Til info kom ikke Paradogmata med til finalen, den finner sted i morgen. sjekk arrangementet på Facebook HER
.)

«Ja, gig’en på W:M:B hadde vi to tanker bak; det ene var selvfølgelig å prøve å gå videre, og det andre var å prøve ut et par av de nyeste låtene live. Vi prøvde ut noen av de nye låtene i fjor, men nå hadde vi to helt nye som vi enda ikke hadde fått testet live. Selve opptredenen ble litt føkka opp av tekniske problemer med lyden utenfor vår kontroll, spesielt under første låt. Men vi gønna på, og fikk i hvert fall bekreftet at de nye låtene funka bra live. For responsen var utrolig positiv, spesielt på den siste låta vi spilte. Da ble folk helt ville, så det var godt å ta med seg.

I forhold til turnétilbud avhenger nok det av den økonomiske pakken. Vi kan nok til en viss grad hive oss med på noe sånt, men vi har ikke økonomi til å betale oss inn på noe slikt. Og for mindre band som oss er vel ikke tilbudene så mange og store heller. Vi er godt voksne folk i jobb, noe som innebærer en viss bandmessig økonomisk egenkapital, men også en avhengighet i å komme oss på den jobben om vi fortsatt ønsker å ha den tryggheten. Med mindre spillingen får til å dekke opp inntektstapet, eller i hvert fall størstedelen av det. Det er en risiko det spranget der, og noen får det jo til, men jeg tror man minst bør ha opparbeidet seg til å bli et semi-stort navn først om man skal lykkes.

Når det er sagt holder vi på å ordne med en helgeturné i oktober/november. Vi har alt Lillehammer, Gjøvik, Trondheim og Bergen bekreftet, og flere kommer. Noen av de gig’ene blir sammen med gamlebandet mitt, The Embraced, som hadde gjenforening i fjor høst etter over 20 år. Der ble det blod på tann, og en ny runde denne høsten med to gitarer. Likbaal blir også med på noen av de gig’ene. Det er en ung og lovende gjeng, så det blir ei bra pakke.»

Gjester må nevnes, selveste Robert Lowe er involvert på en låt, hva skjedde der? Var det en grei prosess å få ham med? Og hvorfor akkurat Robert? Var det stemmen, eller hans engasjement i et spesifikt band? Chris Hathcock kjenner jeg ikke til 🙂

«Ja, Robert har jeg vært fan av i over 30 år, siden Solitude Aeturnus ga ut Into the Depths of Sorrow. Jeg synes også han gjorde en bra jobb i Candlemass, og også det han har gjort i de senere år med bl.a Tyrant, Grief Collector og DiGelsomina har vært bra saker. Han har jo norsk manager, så jeg har hatt litt kontakt med begge de to de senere årene. Derfor var han ikke så vanskelig å få med. Nå kan jeg skryte på meg en duett der, hehe, for det er jeg som har den siste, lyse linja i låta. Grunnen til at vi ville ha han med var rett og slett fordi vi så for oss at han ville kunne gjøre en bra jobb på den låta. Vi fikk det litt travelt når vi spilte den inn, for vokalen der var det siste vi gjorde, så det ble ikke så mange takes. Mitt renvokal-forsøk ble litt flatt, derfor tenkte vi at vi heller kunne overlate det til noen som var litt mer proff på det området… Den skiller seg litt ut fra resten av materialet ved at den er mer heavy metal, og teksten er også middelalder-historisk. Låta er egentlig en omarbeidet versjon av to eldre instrumental-låter.

Chris er en musikkproduksjonslærer fra North Carolina, og han har sitt eget nesten-soloprosjekt, The Reticent, hvor han gjør det meste utenom leadgitar selv. Han synger helt fantastisk, og det er mitt favorittband av de senere år. Det anbefales på det sterkeste om du liker melankolsk, progressiv metal med både death og andre sjangermessige krumspring. Tenk Opeth, Devin Townsend, Death – i de baner, men likevel noe helt eget. Spesielt den hittil siste skiva, The Oubliette, er et mesterverk – som omhandler Alzheimers … Så det er ikke akkurat publikumsfrieri, men det er så følelsesmessig ærlig og nakent som du får det. Han fortjener at flere oppdager musikken hans.»

The Oubliette by The Reticent

Da pakker jeg sammen, sier tusen takk for at dere ville besøke Heavymetal.no, og beklager stort for tiden det tar å få ting på stell 😊. Har dere noen oppfordringer, merchlinker, musikk, hat eller rosende ord, her er et fantastisk sted å legge igjen alt av slikt, så lenge det holder seg innenfor Norges lover :):

«For det første vil jeg si tusen takk for praten, og ikke minst innsatsen som legges ned i Heavymetal.no! Metal-Norge hadde vært mye fattigere uten, og engasjementet og fokuset på lokale, norske band er gull for både band og lesere. Jeg har inntrykk av at leserne er av samme ånd også, og støtter opp ved å kjøpe musikk, merch og drar på konserter. Det er slikt som holder scenen i dette landet levende, så det er bare å kjøre på, som enkelte sier ;).

Om noen vil booke oss for gig, kjøpe cd, skjorter eller bare sjekke oss ut så legger jeg ved noen linker her. Vi er å finne på alle streamingplattformer, forresten.

Bandcamp

Facebook

Youtube

Spotify

Endetid by Paradogmata