Vi mistet en av de største ildsjelene i norsk metal nylig.

Jan-Martin Jensen var primus motor og grunnlegger av den velkjente Infernofestivalen, så de fleste vil ha noe å takke mannen for. Runar Pettersen har jobbet sammen med Jan Martin i en årrekke, og har skrevet noen flotte minneord i anledningen.

Til minne om Jan-Martin Jensen

Inferno Metal Festivals festivalsjef Jan-Martin Jensen gikk nylig bort etter å ha tapt kampen mot kreft. Dermed har Norge mistet en viktig konsertarrangør og primus motor innen norsk kultur. Jan-Martin var ikke bare en av grunnleggerne og arrangørene av Inferno Metal Festival, han var aktiv innen musikk helt siden tidlig på 80-tallet på mange fronter.

For å forstå hvorfor Jan-Martin berørte så mange mennesker, må vi se litt på historien hans.

Jan-Martin Jensen ble født i Bodø i 1963, og var en av de første som omfavnet punken som musikkform i byen. Her ble han en viktig brikke som konsertarrangør, bokkafédriver, lydtekniker og manager for diverse lokale band. Han var blant annet med på å starte fanzinen Gakk og ble også styremedlem i Bodø Rockeklubb.

Senere flyttet han til Oslo, hvor han jobbet som arrangør og lydtekniker, blant annet på Blitz Ungdomshus. På 90-tallet var han med på å starte plate- og bookingselskapet Zone Productions, som ga ut flere plater og arrangerte konserter og rave-parties over hele landet. Etter hvert var Jan-Martin med på å starte den alternative klubben Mars, hvor band som Emperor, Tulus, Old Man’s Child, Mayhem, Dimmu Borgir, Morbid Angel og mange flere spilte.

I 1999 stengte Mars, og allerede året etter startet Jan-Martin bookingbyrået Radar Booking, som var med på å grunnlegge og arrangere Inferno Metal Festival, som ble avholdt for første gang i 2001. Inferno Metal Festival ble hans hjertebarn, og han jobbet med festivalen året rundt. Han hadde ansvar for booking, og gjorde sitt ytterste for å sikre kvalitet i alle ledd.

Jan-Martin var ikke typen som ønsket mye oppmerksomhet rundt seg selv. Det var alltid arbeidet hans som sto i fokus, og det var der han fant sin stolthet. Jeg ser mange skriver at han kjempet mot kreften i kort tid, men selv om tid er relativt, må vi tilbake til tidlig høst, da han først fortalte meg at han hadde blitt syk. Det var ordet «syk» han brukte, og jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg tror det var et bevisst ordvalg, for ikke å skape bekymring hos de rundt ham. Det var først noen uker senere jeg forsto at det var mer alvorlig, da han fortalte meg at han fortsatt lå på Lovisenberg sykehus. Det var rett og slett ikke mange som visste at han var blitt alvorlig syk. Men selv da tok han det med et smil og sa: «Nå blir det i hvert fall ikke så mye mas fra meg på en stund.»

Jan-Martin var gjennomgående snill, ærlig og hardtarbeidende. Alltid positiv, en evig optimist. Selv da han ble diagnostisert med kreft, fortsatte han å jobbe med musikk og sørget for det beste for sine konserter og Inferno. Han var optimistisk helt til det siste. Da jeg snakket med ham den siste tiden, planla han fortsatt for fremtiden, mens jeg kjente en klump vokse i halsen. Han ga håp og lys helt til siste stund.

Jan-Martin var en hedersmann, en mann som tok vare på de rundt seg. Derfor er det også så mange som har blitt så glade i ham og satt stor pris på ham. Ikke minst var han utrolig viktig for den alternative musikkscenen i Norge. Hvis du er opptatt av rock, punk og ikke minst metal, er det nesten en selvfølge at du har vært på en konsert Jan-Martin har arrangert. Om han arrangerte en stor konsert i Oslo Spektrum den ene dagen, kunne han like gjerne arrangere en liten konsert på Blå den neste — og han behandlet alle like godt, uansett størrelse.

Jan-Martin Jensen vil bli dypt savnet. Et stort tomrom er etterlatt. Vi vil alltid minnes Jan-Martin som det gode mennesket han var, og for alt han gjorde for oss. Det er så uendelig mye mer som kan skrives om Jan-Martin, og jeg tror alle som kjente han, har gode historier å dele om han. Jeg vet jeg i hvert fall kommer til å snakke om Jan-Martin helt til jeg selv en dag forsvinner.

Hvil i fred, Jan-Martin.»