Taran ble behørig presentert under Pagans Mind-konserten i Skien for en måneds tid siden, men jeg ville vite mer.

Taran kjenner man jo som ny gitarist i tributebandet Anthem, og med det som utgangspunkt kontaktet jeg den unge herremannen og ville sjekke litt rundt livet, spilling, ambisjoner …Så, da begynner man med å ønske velkommen til Heavymetal.no, tilby en rykende varm virtuell kaffe og håpe at livet er bra? 

«Ingenting som funker bedre enn en varm, virtuell kaffe på denne tida av året! Livet er helt konge her. Jeg hadde nylig gleden av å være gjestegitarist for Pagans Mind og Jørn Lande på konserten deres i Skien, og er fortsatt i skyene etter en helt magisk kveld.»

Du leser anmeldelsen av den konserten HER.

Jeg ble obs på deg for litt under ett år siden, når jeg annonserte at du tok over jobben til Jan Erik, hehe. Hvordan var det å havne i ett av de beste tributebanda i Norge? 

Anthem@Facebook

«Å få bli med i Anthem: A Tribute To Dio-gjengen har vært en drøm helt siden jeg begynte å spille gitar! Når jeg var liten og Jan Erik Brøste var på besøk hos pappa, var han alltid utrolig kul. Jeg fikk lov å stikke hodet inn og preike piss, og så satte han seg ned og viste meg nye gitarlicks jeg kunne øve på til neste gang han kom innom. Han inspirerte meg som fy, og gav meg driven til å øve masse. 

Utrolig kult å da ca.17 år senere få muligheten til å ta over roret etter han, full circle-opplegg! Når jeg i tillegg får dele scena med fadern og gjengen, spille ikoniske Vivian Campbell-soloer og høre John synge, er det ikke mulig annet enn å glise.»

Og hvordan er aktivitetsnivået der? Du er jo, host, litt yngre enn de andre, føler du at de gjerne kunne spilt mer?

«Hadde det vært opp til meg skulle jeg gjerne vært ute og spilt hver dag! Det finnes ikke noe bedre enn å stå på scena og rocke. Når det kommer til aktivitetsnivået hadde vi et ganske rolig år i fjor, men vi blir heldigvis mer aktive i år med flere konserter booka mot sommeren.»

Jeg pleier å spørre folk om de kom fra et hjem med musikk, men i ditt tilfelle vet jeg jo at det stemmer. Hvor viktig var det for at du er den du er i dag? Eller kanskje fant du ut av deg selv, i vennegjeng etc., at dette var noe du ville?

«Å vokse opp i et hjem med masse musikk har vært helt sentralt i form av hvordan jeg har endt opp. Faren min, Gerry Lister, har vært en konge blanding av mentor og bestevenn opp igjennom åra. Sikra at første skiva jeg fikk var Somewhere In Time av Iron Maiden, og tror det skal godt gjøres å finne en mer utspilt plate i heimen, hehe. Jeg har blitt oppfostra på alt fra Dio til Nick Cave og The Residents, så føler at rockevibben nesten ligger i blodet her. 

Samtidig hadde jeg også en gjeng med kompiser som var like fan av Helloween, Maiden osv. Så vi kjørte i gang et heavy metalband som 14-15 åringer med mål om å spille headlinerkonsert på Wacken året etter… Det ble dessverre ikke noe av det, men jeg fikk flyttet til Liverpool i 2017 og studerte på Liverpool Institute Of Performing Arts (Paul McCartney skolen). Der traff jeg en hel haug med skamdyktige, motiverte og konge folk. Lærte sinnsykt mye, dro på en liten turne i Spania med artisten Juan Zelada, og ble enda mer gira på å få en karriere ut av det her.»

Drømmen er Wacken

Gitaren, når fant du ut at du skulle løfte opp den og at det var din greie?

«Jeg tror øyeblikket som fikk meg til å virkelig ville spille var første gang jeg så Iron Maiden Live After Death-konserten på dvd. Hvem vil ikke spille i band etter å se hvordan Dickinson fyrer opp publikum, harmoniene til Dave Murray og Adrian Smith, og flere tusen mennesker som synger med og er helt ville? Dette her blandet med Rising Force-plata til Malmsteen, Andy La Roque på Them-plata til King Diamond og alle legendene både fadern og Jan Erik introduserte meg til fyrte meg helt opp. Helt siden den gang har gitar vært det aller feteste jeg vet om, og drømmer fortsatt om å kunne spille på Wacken en vakker dag!»

Hva er dine musikalske engasjementer nå? Har du faste band, foruten Anthem, som du har gående?

«Dette er ikke blitt annonsert helt enda, så får sikkert kjeft, hehe. Men har nå fått gleden av å ta over etter Johan Jamtfall i heavy metalbandet Rozario i Oslo! Vi jobber om dagen med deres andre album, har med Trond Holter som produsent, og er godt i gang med prosessen. Har troa på at det kan bli dritfett, og prøver å følge opp den første plata med like melodiske og spennende soloer som Johan leverte sist. Blir dødskult når vi kommer oss ut og får kjørt i gang med konserter. Keep an eye out!»

Inspirasjoner

Jeg gjetter på at du er fan av flere gitarister, som har inspirert deg, hvem har betydd mest for deg i slik du er som gitarist pr i dag?

«Nummer 1 er hundre prosent Jan Erik Brøste! Hvis jeg en dag får halvparten så bra tone ut av gitaren min som han skal jeg si meg fornøyd. Utover det må jeg selvfølgelig nevne Vivian Campell, Andy La Roque, Zakk Wylde, Yngwie Malmsteen, Eddie Van Halen, Jørn Viggo Lofstad og Django Reinhardt.»

Og har dette endret seg? At du begynte å lytte på andre musikere, og kanskje andre stiler, så har det vært en bevegelse i hva du har hørt og at det har ført det til en annen plass nå?

«Absolutt! Har vært gjennom en haug med musikalske faser. Spesielt etter jeg så Hot Club de Norvège spille konsert og jeg ble introdusert til Gypsy Jazz. Trodde det var umulig å spille så fort og så clean på akustisk gitar, men fikk helt bakoversveis av måten de spilte på. Har siden den gang plukka en del, og jobber fortsatt med et mål om å en dag mestre stilen. Borte i England gikk det mye i pop musikk, indie og til og med musikaler jeg fikk vært med på. Men etter Covid og jeg flyttet tilbake til Norge, landet jeg ganske fort tilbake til originalrøttene mine i metallen og har ikke sett meg tilbake siden.»

Det lokale rockemiljøet

Rockemiljøet i Telemark, Skien, det var jo betydelig større før. Men du som er ung og følger med litt i det segmentet, hva skjer? Er det en blomstrende rockekultur og et solid miljø vi gamle bare ikke ser? Eller er det som mange av oss antar, at det har svekket seg?

«Ut ifra egen erfaring kan jeg absolutt si at det er en del kult som fortsatt koker her, selv om det samtidig sikkert ikke koker like mye som før. Når vi holdt på med heavy metalbandet vårt Overload som ungdommer, var det et dritfett rockemiljø med en haug med band som alltid veksla på å spille rundt. Det feteste er at flertallet av disse folka fortsatt har fortsatt å kjøre på.

Ett av disse banda har i dag endt opp som LYKA med utrolig dyktige Keyvan Rad og Kenneth Jacobsen på gitar! Norges svar på Adrian Smith; Marcus Olsson som også spilte gitar i Overload, spiller nå i Maiden Tributebandet Iron Maid’em. Ellers må jeg selvfølgelig nevne bandet The Day We Left Earth og punk rock bandet Sunny Bleach. RIP i Porsgrunn er også konge på å holde miljøet i live!»

Jeg hører jo at du er en som har teften for 70- og 80-tallet, men har du andre referanser, andre sjangre du liker og som man ikke så lett ville gjettet på? Noe i din samtid?

«Digger Postrock, spesielt Godspeed! You Black Emperor (Knall gig i Kristiansand tilbake i 2023. Anmeldelsen HER – Yj) og Sigur Ros. Ellers er den nyeste plata til The Strokes noe av det feteste jeg har hørt. Flaut å nevne i et intervju med dere, men kom også nylig over noe jeg antar kan gå under kategorien japansk indie? Ei dame som heter Ichiko Aioba som synger helt magisk samtidig som hun legger masse rare grep under. Har null peil på hva hun synger om, men låter fett! «

Her er ingenting flaut :).

«Og jeg kan til slutt også nevne annen sær dame fra Frankrike som heter Pomme. Hun lager et dritkult stemningsbilde, driter i musikkteori og kjører på med både gitar og autoharpe.»

Har du noen tips da, til de yngre som gjerne vil, men ikke får det til? Hvordan øver du, hva slags disiplin må man ha etc…?

«Det viktigste av alt er å spille ting man liker! Det finnes ikke noe verre enn å øve på noe man absolutt ikke kan fordra å høre på, selv om det også må til innimellom. Samtidig som det er viktig å ha store ambisjoner, er det også viktig å sette pris på egen fremgang. Film deg selv spille en solo eller noe du øver på, og film deg selv igjen en måned eller to senere. Hvis du har brukt tid på å øve, kommer du garantert til å se at du har blitt bedre! 

Når det kommer til egen øving går det om dagen mest i å terpe på låter til konserter, bandøvinger, studioopptak etc.

Ellers har jeg funnet ut at det er mye mer inspirerende å øve til miditrommer enn med metronom! Og syntes det er utrolig viktig å bruke tid på å jobbe med hørelære. Jo mer selvsikker man blir på hvor man finner alle tonene, jo friere blir man fra skalabokser, og samtidig blir det lettere å spille ideene man har i hodet. Er selvfølgelig veldig individuelt hva som funker for hvem, men for meg har dette vært veldig verdifullt å bruke tid på.»

Da takker jeg stort for at du tok deg tid til å henge her mellom akkorder og soloer, jeg ønsker deg lykke til, og jeg følger med og håper jeg får se deg live med Anthem en gang, det er et virkelig bra orkester :).

«Takk det samme! Gleder meg til å se deg i publikum🤘🏻»