Full tittel: «Tokyo Live 2024»

Selskap: Music Theories Recordings/Mascot Label Group

Relesase: 25.04.25

Yngwie Malmsteen@www

Man skal like strengeløp og svensk galskap om man finner glede i dette, og jeg er så der, men har flust av spilletid med svensken siden debutalbumet slo oss over ende i 1984.

Dette er et livealbum, og det låter slik også.

Det er bra (nok) lyd slik jeg vurderer det, det er plusser og minuser, men alt i alt er det godt å høre et album som føles som et konsertopptak. Det er beholdt mye av rommet her. Nå har jeg kun streamet filer på denne, så kanskje er ikke min vurdering helt i tråd med dere som kjøper fysisk eller har bedre kilder.

Gitaren er selvsagt i fokus, men miksen er ok, jeg har følelsen av at det er mikset uten å skulle favorisere fjøla til Yngwie. Da tenker jeg i nivå, ikke mengde, hehe. For gitaristen dominerer som forventet, og ønskelig, på dette. Jeg er en dosemann på slikt, men akkurat denne doble saken var det lite problem å spille gjennom, og trykke på repeat.

Det er mange spor, men mange korte. Det er, og jeg har ikke full oversikt på hva han har gitt ut gjennom årene, en god spredning. Og for meg som er fan av det eldre, er det naturligvis gledelig at fyren drar med seg låter fra de to første skivene, selv om vekten fra debuten var i overkant tung. Jeg ville kanskje heller ha dratt inn noe fra andre skiver, for det er en del som ikke presenteres i det hele tatt.

Jeg har prøvd å finne ut av hvor låtene kommer fra, og det tok tid, men det jeg fikset ser du i tracklisten under her. Noe dukker opp på forskjellige skiver, og noe kan være feil, men jeg har prøvd :).

Overraskelser var det en del av. Jeg likte godt Like An Angel, den er rolig og behagelig. De klassiske, I’ll See The Light Tonight, Black Star, You Don’t Remember, Hiroshima fra hans tid i Alcatrazz, det er mye å kose seg med. Enkelte dødpunkter er det, for all del, men jeg synes det flyter bra, og jeg liker at spredningen på skivene er til stede.

Jeg har ingen info om denne liveutgivelsen, foruten filene og de to liveklippene jeg har fått, og der er det ikke vokal. Men Nick Marinovich er vokalist på noe ifølge Discogs, Jeg kjenner ikke til Nick fra før, og Yngwie synger vel litt selv også. Det blir spennende å se når cd/dvd-versjonen kommer i havn. På Discogs vises det at dette ikke er et nytt opptak. I fjor kom det to, tre utgaver av denne, så dette er vel kun snakk om en repackaging.

Det beste fra gitaristen er full score, det kjipeste er helt i motsatt ende. Denne konserten er som nevnt lett å spille gjennom og være fornøyd med. Helt i ekstase er jeg dog ikke, men det er kjempegøy å se at svensken holder stand. Så får folk ta diskusjonen om alt rundt fyren og hvor bra han er andre steder.

6,5/10

Tracklist:

1. Rising Force (Odyssey)
2. Top Down Foot Down (World On Fire)
3. No Rest For The Wicked (World On Fire)
4. Soldier (World On Fire)
5. Into Valhalla (Relentless)
6. Baroque & Roll (Attack!)
7. Like An Angel (Angels Of Love)
8. Relentless Fury (Parabellum)
9. Now Your Ships Are Burned (Rising Force)
10. Wolves At The Door (Parabellum)
11. Hiroshima Mon Amour
12. (Si Vis Pacem) Parabellum (Parabellum)
13. Badinere
14. Paganini’s 4Th
15. Adagio
16. Far Beyond The Sun (Rising Force)
17. Arpeggios From Hell (Relentless)
18. Seventh Sign (The Seventh Sign)
19. Toccata (Parabellum)
20. Evil Eye (Rising Force)
21. Smoke On The Water
22. Trilogy-Vengeance
23. Cadenza 1
24. Brothers (Angels Of Love og Seventh Sign)
25. Fugue
26. Cadenza 2 – Grand Finale
27. You Don’t Remember I’ll Never Forget (Trilogy)
28. Acoustic Cadenza
29. Black Star (Rising Force)
30. I’ll See The Light Tonight (Marching Out)