Slipp løs rottene, det er på tide å besøke selveste Trondheim by, og Vomitizer. Her hersker det en dystopisk nerve, og jeg føler meg ganske langt unna i å skjønne hvorfor man graver seg ned i slikt. Men frykt ikke, bandet kommer ikke hjem til deg og sprer svartedauden. Fella smeller igjen, og der fant jeg gitarist Øyvind.

Trøndersk death metal altså, det låter ikke så likt mye av det som har kommet derfra. Har jeg et poeng?

«Jeg vil absolutt si du har et poeng der ja. Trondheim kan skryte på seg noen fete death metal-band altså, som Entomophthora og Nexorum, men jeg vil påstå at Vomitizer har en ganske så annen tilnærming til death metal enn det byen ellers har å by på.

Egentlig vil jeg være så sylfrekk å påstå at Vomitizer har såpass eget sound at jeg tenker vi skiller oss litt ut i massen av death metal-band sånn i det hele tatt, men det skal bli spennende å høre hvilke tanker som blir gjort om det etter hvert som albumet kommer ut til folket.»

Vomitizer@Facebook

Jeg ser kjente navn i lineupen, men får leserne en oversikt på hvem dere er, og kanskje litt hva dere har gjort før og gjør parallelt med Vomitizer?

«Ja, Vomitizer har blitt satt sammen av folk som ikke burde være helt ukjent fra Trondheims metallverden. Så litt raskt om hvem som trakterer de ulike instrumenter og vokal på skiva:

Peterror på vokal, er også vokalist i Ghetto Ghouls. Meg selv på gitar, Øyvind Rekdal, spiller også i Chton og tidligere Cleaver. Espen Hektoen på trommer, som også spiller i Corroder, Chton og tidligere Cleaver. Og til slutt Ketil Sæther på bass, som også spiller i Goat the Head og tidligere i Corroder. Så en travel gjeng. Så pass travel for enkelte at vi kommer til å måtte gjøre noen bytter av folk før vi skal dra bandet ut på veien, men det får jeg komme tilbake til på et senere tidspunkt.»

Katten er trygg

Ganske dystopisk det hele, er dere så mørke til hverdags også? Eller kun til fest?

«Mellom sorte ritualer og uhellige hymner hender det at vi koster på oss et forsiktig smil bak lukkede dører. Nei da, tror egentlig vi er en gjeng med likandes karer. Skitt, mørke og brutalitet tar vi ut gjennom musikken, så det er ikke akkurat en mørk sky som henger over oss til  hverdags, og nabokattene får gå i fred uten å måtte bekymre seg for eventuelle spontane offerritualer.»

Dyster verden med få lyspunkter

Og tematikken er som sagt dyster, hva er det som skjer i tekstuniverset til Vomitizer? Er det virkelig en verden som er så svart? Ingen lyspunkter?

«Release the Rats er en konseptskive som kort fortalt følger en sekt som vil utrydde dem de ikke ser på som verdige, noe som gjøres ved å sende ut pestbefengte rotter, der kun de utvalgte skal overleve sykdommen.

Så skiven starter med at man blir kjent med denne sekten og deres filosofi, før man tar del i sykdomsforløpet og dens følger, og hvor man til slutt sitter igjen med de råeste og mest brutale folkene som eneste overlevende. Så du skal nok lete lenge etter lyspunktene her. Men selv om det er en konseptskive og en historie som ligger under, er ikke tekstene like historiedrevet som du for eksempel vil finne på en King Diamond-skive.

Når jeg har skrevet tekstene har det vært med en klar tanke om at hver tekst også skal klare å stå for seg selv, og at teksten skal gi en mening selv om du ikke ser den i sammenheng med de andre tekstene. Så historien ligger mer som et bakteppe gjennom skiva.

Nå er det jo sånn at vi er i et musikalsk landskap hvor de fleste band forsøker å dytte mest mulig innvoller eller oppned-kors på coveret, eventuelt i kombinasjon, og hvor tekstene følger på i samme spor. Vi har jo, som du har vært inne på, våre doser av dystopi, blod og gørr i Vomitizer, men det at vi har skrevet tekstene rundt dette konseptet har likevel gitt oss en litt egen måte å angripe det på. Tekstene gir kontekst til en slags horror-story som ligger under. Men oppsummert, tekstuniverset til Vomitizer er nok i en rimelig svart verden med lite lyspunkt ja :).»

Slipp løs rottene!

Tittelkuttet, ‘Release The Rats’, hva sikter dere til der? Er coveret og tittelen sydd sammen? Det kan virke slik, men det blir bedre om dere forklarer :).

«Tittelen Release the Rats spiller jo selvfølgelig veldig på historien som er beskrevet tidligere, hvor pesten slippes løs på verden ved hjelp av rotter. Vi hadde egentlig bestilt oss et cover som hadde mye klarere referanser til historien, og som vi var veldig fornøyd med. Men når vi skulle slippe singelen til skiva, Pestilence (The Sickness), ønsket vi et eget cover til den. Peterror hadde tidligere kjøpt inn et bilde vi synes passet veldig godt til denne teksten.

Teksten her er egentlig bare en beskrivelse av hvordan en person opplever sykdomsforløpet av pesten, og bildet viser jo en person som skriker i smerte med blod ut av øyene og munn. Fortsatt rimelig mørkt og brutalt med andre ord. Når vi skulle ferdigstille coveret til skiva, var vi egentlig såpass fornøyd med dette coveret og synes det var en god illustrasjon til konseptet, så vi endte med å lage en ny versjon av singelcoveret til skiva i stedet.»

Oldschool?

Soundet er bra, det balanserer godt mellom oldschool og en litt moderne touch. Selv kaller dere det for oldschool, punktum. Har dere referanser for hvordan det hele endte opp? Jobbet dere bevisst med å låte som dette? Eller ble veien til mens man gikk?

«Jeg ser vi kanskje har vært litt bastante når vi har kalt Vomitizer for old school, punktum. For det er som du sier en litt moderne touch der, men våre inspirasjoner er helt klart hentet fra old school death metal. Vi har hentet inspirasjon fra band som for eksempel Obituary og Autopsy.

Så hadde jeg veldig lyst til å dra inn noen punkelementer, som du for eksempel finner i band som Abscess.

Når vi skulle legge vokal hadde vi jo i utgangspunktet tenkt litt mer standard growling, men jeg satt og diskuterte dette med Peterror, og da tenkte vi begge at det kunne funke med en litt mer Necrophagia-inspirert vokal. Så Killjoy har absolutt vært en inspirasjonskilde for Peterror når han har lagt vokal på skiva. Så på en måte har vi hatt en tanke om hvor vi ville, men veien blir selvfølgelig til mens man går.»

Trønderidyll

Hvordan er det i Trondheim for tiden da? En stor lykkelig metalfamilie, fragmentert, klikkete?

«Godt spørsmål. Jeg er nok ikke like aktiv på byen som jeg en gang var, og har derfor ikke helt feelingen på dette. Skal jeg ut på byen nå, er det som regel en konsert som drar meg ut, og da møter man gjerne gamle kjente og det er god stemning uansett. Så i mine øyne er det nå bare idyll.»

Plateselskap og drahjelp

Hvordan kom dere i kontakt med plateselskapet? Var det de eller dere som tok det første steget?

«Her var det vi som tok kontakt med Undercover Records ja, og det var jo litt spesielt måten dette ble gjort på. Vi satte jo bare i gang med å lage en skive, uten å ha gjort noen demoer eller spillejobber i forkant. Så når vi begynte å kontakte plateselskaper hadde vi en ferdig skive vi kunne presentere, men vi var jo totalt ukjent som band. Vi hadde jo absolutt ikke noe å vise til utover skiva vi sendte ut og ingen hadde hørt om Vomitizer før.

Dette er jo selvfølgelig ikke beste utgangspunktet når man skal forsøke å få platekontrakt, for de fleste plateselskapene er jo gjerne opptatt av at man har et etablert navn. Nå var vi jo såpass heldige at vi fikk noen plateselskap som lot seg rive med bare basert på skiva, og kunne faktisk velge det selskapet som ga oss det beste tilbudet. Det ga oss jo litt selvtillit på at vi sitter på et godt album her. For selv om vi selvfølgelig mener det selv, så er det en sterk bekreftelse at det er selskap der ute som har lyst til å satse penger på det du kommer med, kun basert på skiva.»

Og er det en bra deal, der dere sitter igjen med litt? Eller det litt typiske i dag der bandet må ta grep og legge inn midler?

«Nå hadde vi jo allerede betalt for innspilling av skiva selv i forkant og det var jo den vi solgte inn. Men vi er godt fornøyd med dealen vi fikk. De tar seg av opptrykk av både CD og vinyl, og vi får en egen bunke av begge, pluss en rettferdig del av kaka på det som selges fra selskapet.

Det er absolutt ikke noen selvfølge i dag for et nytt band som skal ha platekontrakt. Et par av de andre tilbudene vi fikk var jo typiske spleiseavtaler hvor vi måtte bli med å spytte inn penger på opptrykk selv. Men selvfølgelig er jo Undercover Records et undergrunnsselskap, så det vil jo naturligvis være begrenset til det et undergrunnsselskap kan levere. Men jeg synes de har vært ærlige på hva de kan gi, og så langt har de nå holdt det hele veien, så vi har vært godt fornøyd med selskapet og har en veldig god tone.»

Og hvordan ser planen ut framover? Er det turnering med i pakken dere fikk? Eller booker dere selv?

«Det er ikke noen turnering med i pakken, selv om det har vært diskutert litt muligheter, men her blir nok først og fremst opp til oss selv og fikse gigger. Vi har allerede fikset oss en spillejobb til høsten, som vi ikke kan gå ut med helt enda, og det blir vår første.

Vi har ikke jobbet aktivt med å skaffe spillejobber enda. Igjen er det noe med å gjøre ting i rett rekkefølge, og vi antar jo det vil være lettere å få seg spillejobber når skiva er ute og vi forhåpentligvis har klart å lage litt blest rundt den. Men om det tilfeldigvis sitter noen bookingansvarlige og leser dette intervjuet, så vit at Vomitizer er en spillesulten gjeng som har lyst til og ut på veien, så bare å ta kontakt.»

Tid og overskudd

Jeg vil tro snittalderen i bandet begynner å dra seg til 🙂. Hvordan er det å være aktive i band vs å leve med jobb, kanskje familie etc? Funker det? Eller er bandet kun en hobby dert man er happy med å slippe skive og spille en gig her og der?

«Ja, tid er jo den store kampen i hverdagen og noe man aldri får nok av. Det var nok litt enklere å sette av timevis på øvingslokalet back in the days. Det med familieliv og jobb var jo også en av grunnene til at jeg selv måtte ha en pause fra bandlivet i en periode, men man kommer jo heldigvis til et punkt hvor man får litt mer egentid igjen. Men det er klart at band fortsatt må tilpasses ved siden av jobb og familie, så man må nok tåle at det blir å slippe skive og spille en gig her og der. Blir nok ikke månedslange verdensturneer helt med det første med andre ord.»

Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra folk som har hørt skiva? Er det noe som har festet seg av slikt allerede?

«Nå er vi jo der at svært få har hørt skiva enda, så vi venter spent på tilbakemeldingene som kommer på utsendte promoer i tiden fremover. Noe har det selvfølgelig blitt, og de har vært veldig bra. Flere som nevner at de mener vi skiller oss litt ut i mengden av death metal-band og har noe nytt og by på, og det er jo et godt tegn.»

Takker og geitebukker for tiden dere hadde å avse, har dere noe å si på slutten, hatefulle proklamasjoner, kjærlighet til noe eller noen, linker til band, merch…?

«Takker så mye for intervjuet. Plater vil etter hvert selges fra vår Bandcampside, og der kommer nok også litt merch etter hvert på her.

Ellers er det jo bare å sjekke ut Release the Rats når den kommer ut 25. april! Kommer på CD, LP og det meste av streamingtjenester.»