Banda var i Oslo for kort tid siden, den 29. januar. Der var også Heavymetal.no’s team på plass.

• Tekst: Christoffer Dreyer
• Foto: Boris Danielsen – du sjekker ut flere bilder fra konserten HER.

Det russiske/britiske bandet Slaughter to Prevail sørger for fredagstemning på en torsdag da de fyller Sentrum Scene til randen med sine brutale deathcore breakdowns. Med seg har dem amerikanske Dying Fetus og Suicide Silence.

Dessverre fikk jeg ikke sett Suicide Silence.

Dying Fetus

Først ut er den amerikanske dødsmetalltrioen Dying Fetus, som åpner med In the Trenches, og pitten settes i gang omentrent før bandet går på. Fra scenen ropes det Get in the Pit før Unbridled Fury kommer på, og alt vokser minutt for minutt. Vokalene går frem og tilbake mellom gitarist John Gallagher og bassist Sean Beasley, begge med type skrik som undertegnede personlig ikke hadde skjønt var duosang om jeg ikke hadde sett det med egne øyne.

Videre får vi Wrong One to Fuck With og den mer proggy Into the Cesspool, som er et deilig skifte fra ren brutal dødsmetal. Vi blir så introdusert til en kjærlighetssang Kill your Mother/Rape Your Dog, før de avslutter med Praise the Lord (Opium of the Masses). Det må sies at Dying Fetus dessverre ikke er et veldig spennende eller interessant band å se live, det er gøyere å se ned mot pitten som oser god stemning med smil og kaos. For pit er det fra start til slutt, og å se den vokse for hver sang sier alt man trenger å vite.

Slaughter to Prevail

Etter et raskt sceneskift kan vi skimte to bjørnehoder på hver side av scenen, med lysene røde øyne. Og etter en kort intro entrer det maskerte bandet scenen med Bonebreaker. Her tar det heller ikke lang tid før pitten er i gang.

Vokalist Alex Terrible er iført en maske med bevegelig kjeve, så det er ut som maska kan synge. Han legger den fort fra seg før bandet går løs på første del av sin nyeste skive, Grizzly, som de nesten spiller i sin helhet. Salen er med både rundt, bak og i pitten på forskjellige steg. Alex Terrible er god på å skape liv og røre, han får hele Sentrum Scene til å hoppe under Russian Grizzly in America, og får alle til å bli stille før det fete breakdownet i Viking.

Når Babayka kommer er masken på igjen for en sang. Det er en kul prop som Terrible bruker alt for lite da resten av bandet beholder maskene på under hele settet.

Terrible takker så supportbandene og ber publikum vise sin support med å lage lyd for heltene han aldri trodde han skulle ha som supportband.

Det bes om en wall of death så stor som det lar seg gjøre, og i det Bratva starter flyr det sko, klesplagg og øl i været. Det ser ut som det skulle vært stygt, men i pitten er det bare latter og smil. Slaughter to Prevail klarer til og med å eie et utrolig rart midtpunkt i Baba Yaga, og får heller publikum med på å reise horna og veive dem til sangen er ferdig.

Trommesoloen er litt tam, men lar resten av bandet få en liten pause mens Evgeny Novikov får slå litt løs.

Conflict skaper igjen en pit hvor klær flyr. Kid of Darkness blir en noe mer avslappet låt i forhold til det vi har fått servert, uten at den er noe mindre brå og brutal. På denne får Terrible alle ned på kne og med på å hoppe.

Før den episke Behelit spilles får vi en liten tale om hvordan verden er en vanskelig plass akkurat nå, men at man må ta vare på hverandre og starte med å se seg selv i speilet. Behelit er full av symfoniske elementer og treffer undertegnede meget godt! Helt til slutt får vi så klart en liten encore med ekstreme Demolisher som tas godt imot.

Slaughter to Prevail leverer et brutalt og gøy show. Det var ikke bare undertegnede som koste seg under denne, her var det folk som headbanga, ropte, pitta, sang og bare koste seg. Det var god stemning fra start til slutt. Og Slaughter to Prevail viste hvorfor navnet deres har vokst i stor fart, her er det bare å følge med videre.