Thrasherne melder inn nytt album.
Acid Reign, syrlig thrash
Selskap: Rock Of Angels Records
Release: 30.01.26
Tung progressiv metal fra Fredrikstad.

Bandet teller flere og flere gode anmeldelser med denne skiva, de har truffet en nerve der ute. For meg er det litt lite egenart, det minner og en del band i sjangeren progmetal, men på Behind The Eclipse har de ikke spart på noe når det gjelder kvalitetssikring.
Låtene er arrangert uten de store overraskelsene, de kjører på en oppkjørt vei, men de kjører i en ganske så snaisen bil :). Man hører at bandet er bredbeinte i stilen, for på albumet strekker de seg fra det roligste og melankolske (Don’t Close Your Eyes) til det temmelig harde (Acolyte). Siste der trekker tanker mot Dream Theater, og der jeg landet mot slutten av rundene med skiva. De minner om en hybrid av amerikanerne og våre egne Ark, som i sin tid ga ut en av de beste progmetalskivene jeg vet om i Burn The Sun. Det er denne tyngden de ofte klarer å skjære inn, Course Of Fate, og det er her jeg personlig faller over på godsiden. Uten tyngde er slik musikk for pusete, men når man ikke bare pynter seg opp som best, men drar på seg betongskoa, da vinner de mye. Som på åpningen av Hiding From The Light. Her har de også blandet inn litt growl opp mot den rene og varme vokalen.
En av favorittene ble Neverwhere, der de både er tyngre enn vanlig, og viser en mer teknisk side av seg selv. Og jeg liker måten de slutter av skiva på, Neverwhere stopper i lufta, du sitter der og lander liksom ikke helt. Kløktig.
Jeg skjønner godt at bandet gjør det bra med denne skiva, den er bra produsert, låtene er arrangert bra, det er ingen feil eller mangler her, de har gått for det perfekte produktet. Kanskje er det litt det som gjør at det ikke løsner helt for meg på Behind The Eclipse, at det blir litt for snilt. Men samtidig er det et sterkt produkt der fans av progmetal nok får antydning til svettetokter og burde være godt fornøyde.
Utgivelsen er en bra representant for produsert progmetal, og alt med en moderne touch. Nå har denne typen metal vært ganske greit til stede de siste nesten tredve årene, så slikt sett er det litt oldschool selv om jeg velger på legge en moderne touch over det hele. Karakteren er nok nærmere halvpoenget under for meg, men objektivt er dette en åtter føler jeg.
Gratulerer med en sterk skive folkens, man ønsker dere lykke til framover! Og ikke vær overrasket om Course Of Fate begynner å poppe opp på festivalplakater eller som del av en større turne i 2026.
8/10
Tracklist: