Doom, hardrock, tungrock, whatever, Hex A.D. har imponert med sin 70-tallsinfluerte hardrock, med Hammond og tunge grep. Dere som har sett de live vet hva jeg snakker om, dere som har hørt de på skive vet at de leverer der også. Henrik er en dreven musiker, og har mange kontakter, og bare det at han gjøre noen jobber her i Norge sammen med den tidligere Dio-gitaristen Rowan, eller at han spiller inn skivene hos topprodusent Chris Tsangarides, vitner om at dette er noe Henrik og Hex A.D. virkelig lever og ånder for. Jeg tok en prat med gitaristen og melder inn et veldig kult intervju.

Bilder live og portrett, fotografer: Ukjente

Hex A.D., bandet som på mange måter kom fra ingenting og ble noe folk snakket om over natten. Det var slik for meg, for selv om jeg visste om bandet, at skiva var ute, debuten, var det lite kunnskap og info jeg satt på. Kvelden i Mandal ble et vendepunkt. Hvordan har det vært for deg og dere å oppleve å bli et band som er på folkemunne?

Henrik: «Det var naturlig nok veldig motiverende for videre arbeid at prosjektet da vi plutselig ble lagt merke til. Flere og flere viser genuin interesse i det vi driver med, så jeg kan bare si at det er veldig hyggelig og at det gir oss enda mer drive til å gjøre heftigere konserter og skrive bedre låter fremover!»

Hex A.D.@Facebook

Og du har kontakter, mange kontakter, og kjenner flere metalstjerner. Hvordan bruker du dette for å fremme Hex? Om i det hele tatt? Jeg ser jo at du trekker inn Candlemass-vokalisten, men utover det?

«Hex A.D. sin musikk er ikke 100% ditt eller 100% datt, selv om vi nok passer best under en slags tungrock-beskrivelse. Dette gjør at vi lett kan bevege oss inn i ulike sjangere, og da også samarbeide med musikere og artister vi kjenner og beundrer. Candlemass-gjengen er gode venner av bandet, og naturlige allierte – samtidig som de er et av de tøffeste bandene som noensinne har kommet fra Skandinavia, så å ha muligheten til å invitere gjester på det nivået er et privilegium jeg setter stor pris på. Det handler mer om musikalske ambisjoner enn å bruke noens navn for å fremme våre egne ting. Selvfølgelig, hvis det gjør at nye mennesker oppdager musikken vår er det en fin bonus.»

Det kom jo faktisk en skive for ikke så lenge siden, som jeg har anmeldt, men ikke hatt deg inne her på – har du en statusoppdatering på hva som skjedde, skjer, med den? Hva gjorde og gjør den for dere? Dere turnerte litt på denne sammen med The Skull, eller, dere kjørte i hvert fall et par låter – vil det blir ytterligere fokus på ‘Last Nail’ eller ser du framover? Det vanker jo snart nytt materiale også.

«Et spansk selskap ved navn Sepulchral Silence Records signet oss da den var ferdig. Dette selskapet jobber mest med digitale plattformer, slik at vi står fritt til å inngå andre avtaler om fysiske formater. De er et lite selskap, så mye av jobben ligger forstått i våre hender, på godt og vondt.

Mitt inntrykk er at folk liker plata veldig godt, og at lyttere med ulike innfallsvinkler har ulike favoritter. Det kan virke som om prog og Maiden-fansen liker platas lengste låt, The Madrigal of the Black Hooded Crow, samtidig som doom-puristene rister på hodet av den og de Pink Floyd og Jethro Tull- inspirerte partiene. De dykker tydeligvis heller ned i de mørkere tonene på Another Graveyard Shift.

Vi har inkludert alle platas låter på flere konserter, men på den turneen du nevnte med The Skull ønsket vi å legge hovedvekten på litt mer direkte låter som vi vet fra tidligere at fungerer godt på klubbscener og puber. Med 30 minutter spilletid gjelder det å tenke på hvilke låter som kan fange publikums interesse uten å virke for sære og rare! Ha-ha!! … Hadde vi ønsket kunne vi spilt 2 låter og fortsatt fylt opp vår tilmålte tid!! He-he…»

Les min anmeldelse av skiva HER
.

Er det som sist velkjente Christopher Tsangarides som skal produsere, sammen med deg? Eller har du søkt nye partnere i studiobiten?

«Jeg skal til Chris i februar, men han har ikke vært en del av innspillingene på den kommende vinylsingelen Candlelit Graves and the Seeds of Delight. Denne er spilt inn i et lokalt studio i Larvik og mixet i Røff Sound Studios i Oslo. For første gang blir livebandet å høre på en Hex A.D.-innspilling. 

Vi har spilt inn to låter. På den første, Ivory Towers, spiller Magnus (bandets organist) og jeg. På den andre, Wishless, er så å si alle som er å finne på scenen med Hex A.D. fra tid til annen involvert. Mats spiller trommer, Are bass, Magnus og jeg er med, og i tillegg bidrar bandets tidligere gitarist Jon Vegard Næss med en gitarsolo som sender frysninger nedover ryggen min hver gang jeg hører den. Vi tok ham helt ut av sin komfortsone, og som den fabelaktige musikeren han er, fant han en nerve der som tok spillet hans til nye høyder. Smakfullt gitarspill rett og slett!»

Nytt materiale, som jeg nevnte, du er på gang med en syvtommer vinyl og skiveinnspilling til sommeren – har du så mye materiale at du bare kan kjøre på? Eller er du rastløs, smi mens jernet er varmt? Og du er ikke redd for at en skive som ‘Last Nail’ blir lagt tilbake fort, at du ikke bruker nok tid på å promotere og kna ut det du kan av utgivelsene?

«Neida, vi kommer til å la låter fra Coffin Lid ha en sentral rolle på alle konserter frem til neste kommer ut i 2018, og det kommer en video til A Nocturnal Report, samtidig som vi planlegger slipp på ulike fysiske formater. Dermed er bare første runde med den plata unnagjort. Her skal vi gjøre det vi kan for at alle som liker klassisk riffbasert tungrock, om ikke annet, skal få vite at plata finnes!

Jeg skal ikke legge skjul på at det er moro å skrive for og jobbe med Hex A.D. om dagen, men jeg har alltid skrevet masse musikk. Jeg klarer ikke skru krana av når den først er åpnet! Ha-ha! … da kommer det riff og melodier så fort jeg tar i en gitar. Akkurat det siste året har det vært litt ekstremt, men med øvinger flere ganger i uka kommer mann liksom ikke unna.»

Og jeg vet at du har musikere med deg som har andre ting å gjøre, som en viss keyboardist. Er det lett å samle kreftene, mannskapet, når det gjelder? Eller er Hex et band som, med tanke på at dere ikke spiller så mye og er på bølgene så ofte, sliter med å holde lineup-en samlet, og fokusert på Hex? Litt av greia er jo at du gjør alt selv i studio, foruten tangenter, du er ikke redd for at de andre ikke får det samme eierskapet til bandet og lett hopper over bord og blir med andre band?

«Her nevner du en viktig greie. Magnus er veldig aktiv med Withem, og etter hvert sikkert også Maraton, og det er naturligvis ikke vanlig at han kommer og øver i Larvik hver torsdag og søndag når han bor i Trondheim, men Hex A.D. er den arenaen der han fullt ut kan dyrke sin fascinasjon for folk som Jon Lord, Tony Carey og Don Airey, og spille orgel som er hovedinstrumentet hans. 

Når det gjelder de to andre er det en familie greie. Bruttærn og jeg ser hverandre nærmest hver dag, og Are er en av mine aller nærmeste venner, samtidig som vi har spilt sammen siden 1999. Dette er, sammen med Jon Vegard som jeg nevnte tidligere, den mest naturlige besetningen jeg kan se for meg å jobbe med.

Musikken har alt å si. Vi er alle uhelbredelige Sabbath-, Purple-, Zeppelin– og Rainbow-freaks, og så lenge Hex A.D. sin musikk tilfredsstiller denne manien og åpner for at alle medlemmer kan bidra med det som faller seg mest naturlig, har vi god kurs.

Å lede et band med utgangspunkt i at medlemmene ikke kan spille med andre, faller seg veldig unaturlig. Alle musikere har godt av å gjøre ulike ting og få nye erfaringer!»

Jeg nevnte at du kjenner mange, spiller med mange. Hva er det som gjør dette så fascinerende? Å spille andres musikk, være en innleid fyr? Er det derfor du har et så sterkt grep om Hex? At du vil ha så mye å si der? 

«Det er selvfølgelig guttedrømmen som går i oppfyllelse å kunne spille Phantom of the Opera, Drifter, Killers og Remember Tomorrow med Di’Anno, eller The Sign of the Cross med Blaze. Det gir opplevelser mann ellers ikke ville fått, og fra et musikalsk ståsted føles det skremmende naturlig å begi seg inn på Sabbath, Dio, Maiden, Whitesnake og Priest. Mens kompisene mine var ute og jagde kvinnfolk, satt jeg hjemme og øvde inn hele Live After Death på bass og trommer liksom, bare sånn at i tilfelle jeg skulle få muligheten en dag, skulle jeg slippe å si at jeg ikke kunne den eller den låta! He-he-he… seriøs nerd her serru!!

Hex A.D. som et slags doom-prosjekt var en ide jeg fikk da jeg la det forrige bandet mitt 21st century Rox på is for snart 6 år siden. Mine aktiviteter med gamle-gutta har på ingen måte innvirkning på hvordan jeg er som låtskriver, sanger og gitarist i dag. Ideen om Hex A.D. var i utgangspunktet min, så det er bare naturlig at mange av ideene kan spores til meg, men jeg tror nok heller det handler om kreativ utfoldelse enn et behov for å ha et jerngrep rundt alt som skjer.

Hvis jeg skal peke på noe, er det heller det at jeg aldri helt har klart å være komfortabel bak trommene hvis jeg ikke har vært helt crazy over det som skjer foran meg på scenen. Med Paul, Blaze og kanskje spesielt med Geoff og Rowan, føles det godt å kunne være motor og drive det hele fremover, men ofte ellers savner jeg at det som skjer i front er naturlig og spennende for publikum.»

Du har altså spilt med Dianno, Rowan fra Dio, du skal vel ut med Sabbaths keyboardist også? Ser du for deg at du som musiker kan gjøre et levebrød av dette? Å dra rundt med band/artister som har vært i kjente band og som turnerer på hin dagers utgivelser?

«For 10 år siden kunne jeg nok det, men ikke nå mer. Markedet for de gamle gutta er rimelig mettet. Å kunne ha det som en aktiv deltids-geschäft passer meg utmerket.»

Og ørlite på det du gjorde før Hex, type Sarcoma Inc, Absolute Steel, hva annet? Og hvilke minner kommer opp på banda der? Hva er den umiddelbare tanken som popper opp når jeg never disse?

«Å spille bass i Sarcoma Inc. var en tillitserklæring fra Daemon. Jeg øvde med mitt gamle band 21st century Rox i naborommet til Sarcoma, og som eneste bassist på huset med kjennskap til fuzzbass, Black Widow, Venom og ikke minst Celtic Frost, var jeg muligens et slags naturlig valg da de fikk tilbud om noen konserter. Jeg hadde allerede jammet litt med Arghamon i et annet prosjekt kalt Lucid Fear, så vi visste allerede hvordan vi fungerte som rytmeseksjon. Den dag i dag er nok den konserten vi spilte i Skien i februar 2003 som support for Mayhem en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt på en scene. Daemon er en legende jeg ser opp til, og jeg er veldig stolt over å ha kunnet spille med ham!

Absolute Steel ja… helt ærlig passet jeg nok ikke inn i det bandet, og var dessverre med på å gjøre prosessen vanskelig. Jeg var metalnerd og tilgjengelig, men for meg har aldri humor og tungrock spasert nevneverdig fint hånd i hånd! Jeg digger britisk humor og surr og rør, men miksen tits, pussy, beer og glam-metal er ikke noe jeg er har sansen for. Det ble etter hvert naturlig for meg å trekke meg ut. Når det er sagt må jeg trekke frem mitt samarbeid med AS-sjefen Andy Boss (tidl. Bløff). Han tok meg under vingen sin og gav meg masse erfaring både live og i studio. Sammen spilte vi inn en kjempe spennende prog-skive vi kalte Amarula i 2003, som sammen med Coffin Lid og Savage, nok er den plata jeg er stoltest av å ha vært med på!

Andy, Are og jeg endte jo opp i bandet til Di’Anno bare måneder etter at AS gav seg i 2007, og siden har vi også spilt med Ripper sammen og nå senest i Larviksbandet Jernskjegg. Mellom oss tre er det noe musikalsk og sosialt som både var og forblir bunnsolid.»

Live, er det noe der vi trenger å vite?

«18. mars kommer vi til å få besøk av
Rowan Robertson
fra
Dio
og igjen fra
Mats Levén
fra
Candlemass
. Her har vi headlinespot og kommer til å servere en mengde ulike låter av
Hex A.D.
,
Krux
,
Yngwie Malmsteen
,
Rainbow
,
Black Sabbath
og
Dio
. Det blir som en slags tungrockfest der vi velter oss i de ulike artistenes karrièrer, samtidig som vi bare gir blanke og spiller låter vi har lyst til å spille. Ingen av oss har noen direkte bånd til låter som
Into the Void
eller
Gates of Babylon
, men fytti grisen så gøy det skal bli å spille dem igjen!

Jeg kan jo skyte inn at vi jobber med å få på plass et par konserter til mens Rowan er her da, men ingen ting er spikret enda…»

Du ertet jo på deg meg med å si at du og Hex kanskje har fått en spot på en turne med et kjent band, her i Norge, neste år, det er fortsatt ikke noe du vil røpe? Sist gang, med The Skull (Ex-Trouble for de som ikke skjønner greia), var jo megastort. Ikke verdens største band eller turne, men makan til opplevelser!!!

«The Skull-turneen var en utrolig artig opplevelse. Jeg skulle ønske den var 2 uker lengre og at de økonomiske forutsetningene var bedre, men musikalsk var vi en strålende match!

NB… Fikk kontra på Graham Bonnett tidligere i dag… var snakk om 5 dager i Norge fordi et finsk supportband ikke kunne ta alle datoene… nå kunne de allikevel, så da ble det ikke noe…»