Selskap: Pure Legends Records/PURE STEEL RECORDS

Release: 18.11.16

Ekte heavyrock servert med fineste finesse og solid kvalitet i alle ledd.

Det er alltid spennende å få plater fra Pure Legends, for da vet man at det er folk som har vært lenge i gamet som skal presenteres. Noen ganger ikke så imponerende, men ofte, og ikke minst denne runden, helt rått bra! 

Det er Lightning Strikes som er ute med sitt debutalbum, og det er ikke verst med tanke på at navnet først ble luftet for musikkscenen i 1985. Nå har de fått med seg et stjernelag av musikere, og fyrer av gårde en plate jeg tror vil gi lyttere av sjangeren en årshøydar!

Victim som er første låt ut, plasserer skapet umiddelbart med sitt bluesrocka pådriv. Uptempo start med massivt bredbent attityde. Det er også her at gitarist Rob Math (Leatherwolf, Player) viser den første av mange maktdemonstrasjoner, for riffene, og ikke minst den råe soloen med litt neoklassisk flørt, at det sitter som et skudd i rockeøret. Både denne, og neste ut, Can’t Cross The Rainbow, er begge på et nivå som gjorde MSG, Yngwie Malmsteen og band som Deep Purple, Black Sabbath og hele den listen, kjent på 70 og 80-tallet. Kanskje det ikke er så imponerende, for man kan tenke at kruttet allerede er oppfunnet? Nja, jeg er litt ambivalent der, for det er folk som har fartstid fra denne epoken som gjør det vi her hører, og da passerer det på en måte for meg;-).

Lightning Strikes@Facebook

Vokalist Nando Fernandes (Hangar) har en stemme som er så utrolig kledelig til materialet at man sjeldent hører liknende. Fra den litt røffe hardrockeren, til de myke balladene med nerve og sarthet. Max imponerende, og utrolig godt gjennomført. Powerballaden Fear er et godt eksempel på spekteret…huhh, så fett!!

Ja, så var det jo noen gjesteartister også innom, og når Tony Martin (Black Sabbath) synger den litt glamete catchye Death Vally, da er det bare å smile bredt. Og om ikke Tony er et greit innslag og sikkert helt ok for promotering, er det jo litt spennende synthlandskap rundt på platen, og det er ingen ringere enn Derek Sherinian (Dream Theater, Kiss) som legger disse teppene. 

For meg er MSGs ‘Assult Attack’ en av de store rock/heavyrock platene i samlingen min. Nå er Lightning Strikes det også, og MSG er forøvrig en helt kurant sammenligning generelt. 

Produksjonen da, ja hva skal man si? Den er topp notch, men ikke så rart kanskje, for mixen er gjort av Roy Z, som har mixet for bl.a Priest, Dickinson og Helloween. Mastering er gjort av Maor Appelbaum, som bl.a har mastret selveste Halford. 

Hadde det vært et nytt band med unge medlemmer, da hadde jeg fått litt kopifeel, men når det er, som nevnt, gamlegutta fra epoken, da har dette for meg en knusende god bravo faktor! Og selv om det er gammel musikk, så er den uten tvil helt reèl for dagens scene. 

9,5/10

Tracklist:

1. Victim
2. Can’t Cross The Rainbow
3. 301 Ad Sins Of Our Fathers
4. Fear
5. Death Valley
6. Bermuda Triangle 
7. Doki No Sakura
8. Kamikaze
9. Stay With Me
10. Our Lady
11. We Don’t Rock Alone