Arendal Rockklubb arrangerte Wacken Metal Battle avdeling Sør, og fikk samlet en sterk bukett band. En avlysning på tampen, ellers ble det full rulle, og fra et par trommiser var det bokstavelig talt. Jeg var der kun i regi av å anmelde kvelden, hvor tre dommere skulle vurderer og bedømme, og komme til en konklusjon. 

Etterhvert som kvelden skred fram, var jeg glad jeg ikke var en av de tre.

Det er allerede annonsert at det ble lokalbandet Vorbid som stakk av med seieren, og man kan egentlig ikke si noe på det, for bandet er både fett, friskt, happening og med et potensiale til å kunne figurere sammen med store og etablerte navn. Og i mange tilfeller gjøre de til skamme. 

Heavymetal.no gratulerer vinnerne, og ønsker de lykke til i Bergen og finalen neste måned. Klikk deg inn på Facebookarrangementet
, og still opp om du kan. 

Banda som skal kjempe er: 

• Defect Designer
  (Oslo)
• Fear Theories
  (Haugesund/Karmøy)
• Shadowland
  (Elverum)
• ADJENTIST
  (Tromsø)
• Hypermass
  (Trondheim)
• Vorbid
  (Sørlandet)

Tilbake til delfinalen i Arendal:

Greia var at på en eller annen måte var hele lineup-en denne kvelden i stand til å vinne, selv om det var aspekter som gjorde at nettopp Vorbid og Sobre Todo Nombre knivet om seieren. 

Kvelden åpnet med Underwing, som framstod et par hakk opp fra sist jeg så de her på Munkehaugen. Bedre lyd, en ny låt, Caveman, som virkelig gjorde susen, og en dose tilmålt spilletid som etterlot seg ønsket om mer. Jeg liker dette, selv om frontmann og bassist ser litt innrøyka ut, og at en av låtene ble litt repeterende. Bassingen bærer store deler av musikken til bandet, sammen med en veldig spennende og bra trommis. Progressiv og tidvis tung grunge med partier som lett utklasser flere av de store innen 90-tallssjangeren.

Deretter kom Mandal-/Kristiansandsbandet Mental Despair på scenen, med hakket mer metal på menyen. Jeg liker thrashen de spiller, og synes også vokalist Inge (tidligere Human/Scariot) har vokst seg litt mer inn i materien. Trommeslager og bassist kjører fet rytmikk, og denne kvelden er det avgjørende siden gitarene er litt lave i miksen ut. Spesielt soloene hadde en tendens til å være litt se men ikke høre-affære. De er flinke,gitaristene, men akkurat en slik kveld er det jo avgjørende at alle elementene får presentert seg om man skal klare å skinne akkurat det lille ekstra. Det tok en låt eller nesten to før det satt skikkelig, og når sistesporet dundret ut, da var folk med og bandet hadde funnet en fantastisk groove og innlevelse. En litt moderne form for thrash, men mest av alt har de et godt øye til eldre artister, og alt med en anelse dødsmetal i ryggmargen.

Efreeti, bandet jeg kun hadde hørt på skive, aldri sett live. Og jeg hadde faktisk (rett og slett) glemt at de kom :). Så en liten overraskende følelse kom som et slag når jeg så Kristian og et par andre i noe Midtøsten-ishe kapper og fyrte i gang. 

Musikken er, for de som ikke har hørt bandet, spennende, atmosfærisk extremmetal, og hvor tempoer er malende, hamrende og/eller stemningsfulle. Kveldens konsert var faktisk første gang denne besetningen spilte live sammen, og makan, her ble man imponert. Bassisten klarte å slite den feiteste strengen, men det affekterte hverken han eller framføringen. Trommeslageren, en finne med bein av stål, satte meg ganske greit ut av balanse, her snakker vi flink kar! På en av låtene gikk basstrommene sånn passe kjapt, han tråkka drithardt, og der hvor jeg og mange andre hadde lagt inn en overgang og taktskifte, der pløyde han på. Dette gikk låta gjennom, uten stopp. Imponerende!!! En god og inspirerende opptreden for meg som fan av bandet, jeg ser fram til det kommende albumet!

Så var det Sobre Todo Nombre, bandet som består av et stykk klikke-i-vinkel-vokalist fra Colombia og et knippe norske musikanter. Alle flinke som fy! Musikken treffer kanskje ikke alle de som sverger til oldschoolstuff og nisjer, men bandet klarer å levere godt i sitt hjørne av musikkscenen. Det dreier seg om en moderne hardcore, screamo, psychometal – skriking, groove, energi, engasjement – bandet må ha vært ganske svette etter endt gig :). Ikke alle jeg snakket med fant bandets metal smakfull, men samtidig var det mange som ble med på notene. Også det at bandets medlemmer, og spesielt vokalisten, er så flink til å strekke ut energien mot folk, og å på en måte fri til folks reaksjonsmønster. Jeg står jo som oftest stille og myser og følger med, men under dette bandets opptreden er man plutselig i en litt mer interaktiv affære. Bassist og vokalist var i salen hele tiden, hvor gulvet ble åpnet opp for en del aktivitet. Ny ep er i handel, sjekk den ut!

Vorbid thrasha godt fra seg, som vanlig, og for meg var det egentlig ikke en stor overraskelse at de stakk av med seieren. De er både lokale helter, og klarer å trekke i gang hele salen – på tross av at de spiller en type thrash som ikke nødvendigvis appellerer til alle. De har en musikkglede, som er lett å bli smittet av, man blir glad og fin i formen av å overvære Arendalsbandet, og når det (som vanlig) imponeres på soloer og driv, samspill og attityde, blir man liksom bare stående og ta det hele inn over seg. Nå er det bare å følge med, som jeg har sagt så mange ganger om dette bandet, så skal du se at de drar i land finalen, Wackenjobben og fikser seg et godt støtteapparat som sørger for gull.

Bandet skal snart i gang med fullengder, den prosessen skal jeg følge og melde inn til dere lesere. 

Arendal Rockklubb; Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk, det er en bra atmosfære, fett lokale og for meg som bor i Kristiansand, en avstand. Så folkens, ikke la bygrenser stoppe dere, spiller det fete band i en av nabobyene, still opp!

Bilder: øverst er Vorbid, under er trommisene i Efreeti og Mental Despair.