Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Vorbid + Veislakt + Todesking + Fear Theories (Sandnes 27.05.18)
Sandnes, Tribute, stedet jeg er altfor sjelden, men ofte nok til at folk der nede ikke glemmer meg :). Jeg skal ærlig innrømme at det var Vorbid som trakk meg med, jeg elsker de, og kjøreturen på 3 og en halv time en vei, og hjem igjen rett etter, skremte meg ikke. Dette var en delfinale, Metal To The Masses, hvor bandet som vinner det hele få spillejobb på Bloodstock, en ganske så svær festival i Uk.
Bilde: Veislakt
På kjøpet fikk jeg sett tre andre band. Vi snakker min første gig med Veislakt, jeg har fulgt René der i mange år (han spilte tidligere i bandet Prophetic) – det var svært kult å endelig få sett hva de fikser live. Todesking visste jeg ikke noe om, det viste seg å være svart, og helt på kant med det jeg dveler i, men jeg fant ut at det var like greit å sjekke hva de drev på med. Fear Theories fra Haugalandet er det en stund siden jeg så sist, de kom på lasset her denne kvelden etter en avlysing, vi noterer det som en bonus.
Todesking, for å ta unna den gjengen først, var et ungt band, men som har valgt å kopiere den eldre garde med svartmetalband. Jeg husker i 84, når Tom Warrior og gjengen holdt på, og vi hørte musikken via større gutter på skolen. Todesking har ikke så mye av Celtic Frost/Hellhammer over seg i musikkbiten, men de stilte med en enkel form for sminke som jeg synes trakk litt mot Sveits.
Låtene gikk i hverandre, dessverre, det ble på mange måter en lang låt. Jeg mener at sisteslåten skilte seg litt ut, og hadde elementer av noe som ikke var type det de kjørte på med ellers.
Det de skal ha for er et ganske bra nivå på instrumenteringen, dette var tight og proft – faktisk i overkant til å spille slik oldschool black ;). Trommisen gjorde stort sett en ting, men det står respekt av å spille såpass energisk gjennom et slikt sett. Gitaristen riffet rått, men der var det også minimalt med variasjon. Bassen var ok, den lå greit med trommene, men hadde enkelte kule løp som viste at det ikke dreier seg om nybegynnere. Vokalen, hm, tidvis ok, i enkelte leier var det ikke så bra, men når fyren løftet opp til en mer intens stemmebruk var det ikke så mye å utsette på leveransen. Om du liker tøffe titler, ond groove, tr00 black og rett fram aggresjon er vel ikke dette feil å sjekke ut. De vant forresten delfinalen sammen med Vorbid denne kvelden, så noe trigget de hos dommerne. De hadde en attityde, som nok er sydd sammen med stilen de har lagt seg opp mot, litt nonchalant, litt pønk.
Fear Theories, bandet som ikke helt kan bestemme seg for om de er power, metal eller thrash :). De vingler mellom stilene, og har dette Haugesundssvinget over seg, du vet, denne seidelsvingende vikingegreia som jeg tror de er født med der på vestkysten.
Kveldens gig var ok den, ikke alle låtene ga meg like mye, My Worst Enemy er en av de som jeg personlig likte best. De er spillekåte, de elsker dette, og fikser greit å formidle denne gleden til folket.
Gitaristene er dyktige, og der Ole briljerer med detaljer og soloer, er Andreas en kanonstødig riffer. Rytmeseksjonen er litt som bandet, ikke helt bestemt på om de vil thrashe eller kjøre hard metal, men det er det som gjør Fear Theories til det Fear Theories er; et band som tydelig liker det de gjør. På skive har de klart å fikse noe jeg liker, det at man må jobbe litt med låtene og at de vokser greit etter noen runder.
Fear Theories kunne ikke vinne, de var dessverre ikke i stand til å delta i en eventuell fortsettelse, så slikt sett var det kun en gig for de.
Veislakt var kompromissløse; pønk og hard rock så det holdt. Ikke musikk for alle, og kanskje litt malplassert med metalband, Veislakt har nok større sjanse på å gjøre furore om de kommer seg ut sammen med litt hardcoregreier, type turne med Blitz og Uffa på listen. Eller i settingen norske festivaler som favner bredt, Fjellpark, Øya etc.
At de synger på dialekt er jo kuriøst, jeg tror ikke det har stort å si egentlig dog, for spiller Veislakt for et japansk publikum hadde det funka lell :). Veislakt-låten slo godt i mageregionen, de mer radiovennlige sangene Hjertebarn og De Små er i motsatt hjørne og sikrer variasjon. Men bredden er nok fanget i en ganske snever ramme, selv om de to siste der har snertene refrenger som jeg tror vil være noe bandet tjener på, det er mulig et større marked for det enn denne kompromissløse pønken som grenser i å være extremmetal.
René leder godt an, han og trommis Tommy er nok de som står for den største utblåsningen. Det er en sterk trommis der bak, ikke alle hadde fikset å fikse den jobben han gjorde. Hvorfor Veislakt ikke kom videre må du spørre dommerne om, men mulig var det fordi målet var en metalfestival, at den som vinner konkurransen her skal klaffe litt med profilen? Men, som jeg sa til René etterpå, det er faktisk mye som Veislakt gjør som ligner på det Todesking leverte, måten de riffa på, intensiteten, Motörheadgrooven, det er som kjent ikke såååå mye som skiller primal svartmetal fra pønk og core, det var jo den av inspirasjonen til de tidlige banda.
Vorbid thrasha godt fra seg, dette var kanskje en av de to beste jobbene jeg har sett, selv om jeg egentlig ikke har sett noen svake.
De som så bandet denne kvelden vet hva jeg snakker om, det ER et nivå over de fleste, dette ER et band jeg korrekt noterer som the next big thing. De vant delfinalen sammen med Todesking og skal til pers igjen kommende helg. Hvorvidt seier i finalen sikres er jo ikke banket, Bloodstock er en festival som omfavner stiler som er litt annerledes enn det Arendalsbandet har, men jeg krysser fingrene for at kvartetten virkelig løfter seg og kan spre metallen sin i England.
Vokalen til Michael er spesiell, den er nok det som holder bandet fra å bli for trendy, heldigvis. Den er rett i trynet, hard, skarp, særegen, og dere som like skikkelig thrash (les; hardt, teknisk og melodiøst :)), vet at man trenger en dobermann i front.
Neste gig med denne gjengen er i Arendal 17. juni, still opp! Og bandet spiller inn sitt debutalbum nå, det blir fryktelig kult å sjekke ut hva de syr sammen der i Mølla Studio.
En bra kveld, og alle fire banda hadde et eller annet. Gratulerer til de to banda som vant,. og lykke til videre :). Og tusen takk til Tribute for at jeg kan komme!!! Sorry for ræva bilder, lite lite men grei belysing gjorde at mobilen min hosta litt – sorry :). Og jeg knipset dessverre ikke Todesking, av en eller annen grunn ble det ikke til at jeg tenkte på det under konserten, om noen har bilder er det bare å sende.
Bilder; FT (v), Vorbid (h).