Arendal rører på seg, der yngre tilskudd gjør seg gjeldende, og hvor oldschoolstubbene fortsatt står blant ungtrærne og nekter å la seg fjerne. Vi snakker drypp, kreft og brukne bein og armer, men ingenting ser ut til å stoppe trioen. Gøtta vi skal ta for oss her har mange år bak seg som aktive musikere, i mange band, i denne omgang skal vi konsentrerer oss om det symfoniske svartmetalbandet Legacy Of Emptiness. Bandet høster god kritikk for sitt nye album, også her på Heavymetaldottno. Vi fikk digitalt besøk av Kjell Ivar og Eddie.

Les anmeldelsen til Steinar HER
.

Bilder er knipset av Ingvild Epletveit.

Tilbakemeldingene er gode, dere er selv happy med skiva, det er med andre ord helt greit å være medlem i Legacy Of Emptiness for tiden?

Kjell Ivar: «Så absolutt! Vi har vel egentlig fått utrettet mer de siste drøye halvåret enn de siste 5 årene tilsammen så nå er det god fart på skuta igjen. 

Kritikkene har vært veldig positive med noen få unntak men det har jo stort sett vært fra de som ikke har så mye til overs for sjangeren uansett. Vi kan leve lenge på å ha levert månedens album i Scream!»

Jeg har ikke lest tekstene, men plukket opp at dere ikke har en agenda, ikke noen misjon – hva er det som opptar dere da? Er tekstene bare der for å ha noe å synge? Eller har jeg missa totalt?

Kjell Ivar: «Det ligger ikke noen konkret agenda eller misjon i tekstene, nei, men det betyr ikke at de er meningsløse fraser som er kastet inn i miksen bare for å ha vokal. For min egen del så forsøker jeg å fange stemningen i en låt, sette ord på det jeg ser (Ansgar!) når jeg lukker øynene og hører låta.

Noen ganger har jo lyrikere av langt bedre karakter enn meg allerede truffet den nerven som jeg forsøker å formidle med mitt begrensede verktøyskrin så derfor hender det også at vi skamløst bruker de gamle mesterne. (Lovecraft, Poe).»

Legacy Of Emptiness@Facebook

Arendal, der skjer det ikke mye, men det som skjer er fett. Både Underwing, Vorbid og dere representerer ganske egenartet musikk i norsk sammenheng, hva tror du er grunnen til det?

Kjell Ivar: «Vi har vel adri vært direkte tilknyttet scenen i Arendal (er fra Froland må vite!), men det jobbes veldig godt på grasrotnivå der. Med ildsjeler som Bård Torstensen og Ole Johan Lillegaard så ligger det meste til rette for de som vil forsøke seg både på scene og i studio.»

Og det er vel bare to medlemmer i Legacy Of Emptiness? Ikke sant? Jeg ser Øyvind Rosseland er kreditert som tangenttrykker, men jeg har alltid trodde det var dere to, Kjell-Ivar og Eddie?

Kjell Ivar: «Øyvind er i høyeste grad et fullverdig medlem. Han lever litt off the grid og er derfor ikke like synlig i miljøet. Han er særs viktig for det musikalske uttrykket vårt, og det er han som kommer opp med de store musikalske temaene i låtene som Eddie og jeg bygger videre på og arrangerer.»

Nå har bandet eksistert en tid, ikke så veldig mye mer enn et par skiver har kommet, er dette et band dere ikke satser mye på? Som er å regne som et studioprosjekt?

Kjell Ivar: «Den spede starten går helt tilbake til 95 faktisk. Den gang under det kjølige navnet Permafrost. Det var jo på den tiden norsk BM skulle være kaldt og grimt, så vi tenkte at kaldere enn premafrost blir det jo ikke. Det var jo stort sett bare tøys og fanteri vi holdt på med, men etterhvert kom Øyvind inn i bildet og vi ble til Ancestral Legacy. Etter et par demoer rundt årtusenskiftet måtte jeg legge musikken på hylla en stund etter en bilulykke, og Øyvind mistet motivasjonen noe som førte til at Eddie tok med seg Ancestral Legacy i en annen retning med nytt mannskap. 

I 2010 begynte det å gnage litt igjen, og vi tok en prat om vi ikke skulle forsøke å blåse liv i de låtene vi forlot for mange år siden. Det resulterte i den selvtitulerte plata fra 2011. Egentlig ment som en one off, men vi befant oss plutselig på et sted der kreativiteten og kjemien var sterkere enn noen gang – og plutselig satt vi der med en splitter ny låt og flere ideer for veien videre.»

Og distribusjon, hvordan er den biten? Selskapet har vel ikke norsk link, dere selger selv her hjemme?

Kjell Ivar: «Distribusjon av fysisk CD går my på direktesalg fra label og oss selv, samt andre mindre distroer som Black Lion samarbeider med. Seasons of Mist tok også inn noen eksemplarer i sin webshop, som forsvant fort, så vi satser på at de fyller lageret der igjen snart.
Digital distribusjon skal være oppe over hele linja.»

Og jeg spurte dere sist jeg møtte dere om lp-utgave, har det skjedd noe i den avdelingen? 

Kjell Ivar: «Ingenting konkret er på bordet enda bortsett fra at det er et ønske både fra oss og label på sikt. Det koker nok ned til etterspørsel og økonomi.»

Hvor langt tilbake må vi for å finne startfasen av dette albumet? Jeg mener at det har tatt litt tid å ferdigstille ‘Over The Past’?

Kjell Ivar: «Vi hadde jo et ganske bra moment etter førsteplata fra 2011 så vi heiv oss på med friskt mot vinteren 2012. Eddie ble så ivrig at han brakk både arm og bein rett ut fra startblokka i en stygg julebordulykke, Øyvind fikk drypp og jeg fikk kreft. Har hørt at andreplata skal være vanskelig men det får da være grenser!»

Og da var vi på tittelen, hva er det dere har kommet over fra fortiden? Og henger det sammen med coveret, eller var det bare et kult bilde?

Kjell Ivar: «Over The Past var en tittel jeg hadde i hodet helt fra førsteplata. Det er en linje fra låta Onward! som var den nye låta vi laga til den plata. Så tittelen markerer på mange måter en ny start, samtidig som den bevarer en kontinuitet i det hele.»

Eddie: «Coverbildet har ingenting med tittelen å gjøre fra vår side. Lytteren står selvsagt fritt til å gjøre seg opp en sammenheng dog. Den eneste teksten jeg har bidratt med denne gangen er til låta Four Hundred Years, som rett og slett er en historietime om den mørke norske middelalderen, som begynte så smått etter svartedauden hadde herja.

Coverbildet er et forsøk på å illustrere hvordan en norsk fjellbygd kunne se ut etter at pesten hadde gjort sitt. Store deler av norsk adel strøk med, kongeætten var solid innavla – dette gjorde det lett for danskene å annektere Norge. Jeg er på ingen måte en historiker, selv om historie selvsagt er interessant. Jeg er, som Kjell-Ivar, heller ingen forfatter, så denne teksten er kun mine to cent på lyrikk- og historiesiden. Faktafeil kan forekomme, he-he.»

Og bandnavnet, ligger det tanker bak der? Eller kom det til dere en kveld dere lette etter noe å kalle bandet, og hvor det rett og slett bare var et tøft navn?

Kjell Ivar: «Da vi en gang var det originale Ancestral Legacy spilte vi inn en demo som het Emptiness, og det var i hovedsak låter fra denne som havnet på førsteplata. Vi ville at navnet på prosjektet skulle fortelle hvor vi kom fra på en subtil måte.»

Extremmetallen dere spiller holder høy kvalitet, har dere hatt noen referanser eller målsettinger underveis? Hva strakk dere dere etter?

Eddie: «Takk for det! Vi vil først og fremst poengtere at de aller fleste musikere der ute er teknisk sett mye bedre enn oss. Men skal vi trekke frem våre fordeler, tror jeg vi er passe begavet på andre områder. Øyvind først og fremst som en uuttømmelig kilde for nye melodier, fra korte sløyfer til bortimot ferdige komposisjoner, jeg og Kjell-Ivar mer som de som tar tak i hans idéer, lar de surre i hodet så lenge de trenger, for så å sette oss ned i fellesskap og arrangere strukturen i det hele. Dette tror jeg er vår styrke; der andre kan gjemme seg bak blendende teknikk, uten å tenke for mye på substansen i det de presenterer, er det viktigste for oss å lage noe som funker og har interesse også etter 50 lyttinger.

Målet er selvsagt å overgå forrige bedrift, det tror jeg de fleste skapende artister mener. Og det synes jeg definitivt vi har klart, selv om vi fremdeles er stolte over debuten fra 2011. I tillegg til untenomsportslige grunner til at det har tatt så lang tid, tror jeg at nettopp å gi materialet tid er en styrke i seg selv. Funker det like bra eller bedre to år etter vi først jobba med det, er det kvalitet.»

Og hva inspirerer? Dette er jo ikke nyskapende, men gjennomført, hvilke band ligger til grunn for at dere ønsker å spille slik?

Eddie: » I starten, på 90-tallet, var det typisk de bandene vi nettopp hadde oppdaget og som tok oss med storm som gjorde at DETTE vil vi også gjøre. Vi hadde jo null peiling på å lage låter, innspilling, knapt nok spille, ha ha, så det ble som det ble i starten, men et sted må man jo begynne, sant? Det var mye svensktoppar; In Flames, Dissection, Unanimated, Mörk Gryning og slikt, Ulvers debut, Darkthrone osv. Litt senere ble det mer symfonisk og pompøst,
Dimmu Borgir
,
Cradle Of Filth
,
Covenant
… 

Vi har aldri lagt skjul på hva som inspirerte oss, og vi plages ikke over å ikke akkurat bedrive nybrottsarbeide. Vi mekker ting vi trives med selv, om andre også digger det tar vi det som en bonus. Det er nok allikevel en ganske annen setting i dag; vår musikksmak har blitt veldig mye bredere; om folk er på fest der vi er DJ-er så ville de nok blitt en smule overrasket over å høre sørafrikansk hiphop, russisk pop, mørk cabaret fra Soho eller bortimot barnesanger, he-he. Og Øyvind som jo er den som komponerer mest, låner nok mest øre til film- og spillmusikk nå for tiden.»

Og andre band dere er med i, ligger de brakk for tiden?

Eddie: «Det er vel bare meg som er aktiv i andre band, tidligere nevnte Ancestral Legacy. Ikke voldsomt mye fremdrift å melde der, vi har ikke vært i øvingslokalet på over et år, men har skrevet ny musikk jevnt og trutt og vi skal straks i studio, så håper vi å ha et resultat av det i løpet av høsten.»

Dere er begge ganske nerder på metal, og innsiktsfulle, hvilke bandtips har dere til leserne? 

Eddie: «Ja huff, det er så mye. Jeg må innrømme at jeg nok ikke gaper over like mye nytt nå som for 20 år siden. Alle kan jo spille inn og gi ut nå, før i tiden var mengden utgivelser noe mer begrenset, og kvaliteten var ofte bedre, da selskapene måtte gi ut ting som fikk det til å gå rundt. Men man finner fremdeles gull blant all gråsteinen, det går bare litt lengre mellom hver gang. 

Av det jeg har oppdaget/blitt tipsa om de senere årene, og som kan behage metallfolket, nevnes: Amiensus, Aquilus, DarkEnd, Dool, Kauan, Martriden, Rise Of Avernus, SubRosa, Vallendusk og Wilderun. Det skjer mye spennende i land som Australia, Indonesia og Russland blant annet.»

Kjell Ivar: «Om man er det litt mer vågale hjørnet, og ikke totalt avhengig av fuzzgitar for at musikk skal funke, vil jeg slå et slag for Lull me To Larvae. Mesterhjernen der, Jesse Jolly, bidrar også på låta Drawn By Nightmares på plata vår i tillegg til å være frontmann i det gjenoppståtte Amon.»

Og om dere får fatt i livemedlemmer til dette, og får tilbud om konserter, turne(er), er dere i stand til dette? Både med tanke på livssituasjon, og kanskje like mye motivasjon – da dere begge virker å være tilfreds med å suse rundt i Arendal og ha banda godt bevart i lokalmiljøet 🙂

Eddie: «Nei, Legacy Of Emptiness live er ikke noe vi noensinne har brukt mye tanker på å forestille oss, vi må være realistiske og se at vi i den store sammenhengen tross alt er en parantes. Å bruke masse tid og penger på forberedelser og lære opp sessionmusikere for å spille for en håndfull mennesker er ikke det vi prioriterer. Det er noe annet for band som Emperor eller At The Gates som får eventyrsummer for reunions, he-he. Vi får heller pusle i det små med å lage ny musikk, hvem vet, kanskje det blir en plate nummer tre om noen år?»

Kjell Ivar: «Dette kommer til å bli noe liveband av flere grunner. Vi har de helsemessige utfordringene i tillegg til at vi mangler en hel skokk med folk for å ikke stå der som tre nek på en scene mens resten av musikken er på tape. Rent kreativt er det jo også en frihet å ikke ha de begrensningene på seg når vi komponerer låtene.»

Man takker og bukker, at litt av tiden deres brukes på Heavymetal.no setter jeg umåtelig stor pris på! Om dere har noe å klage på, noen eller noe dere virkelig føler bør få en smekk, eller ros, gjerne i Arendalsmiljøet, her er det basically ubegrenset plass til å raljere: 

Eddie: «Ros er det vel først og fremst DU og Heavymetal.no som skal ha, er vel få, om ingen andre, som legger ned like mange timer for å fremme norsk og internasjonal metall. All mulig heder og ære! (Tusen takk, varmer såre albumer og skeiv nakke 😉 Yj).

Klaging er lite produktivt, men man registrerer jo at selv i 2017 så sitter pengene løsere når det gjelder såkalt finkultur enn det folket faktisk interesserer seg for. Det gjelder stort sett over hele linja, fra statlige midler ned til de minste kommunene. I Arendal er det nå en liten greie gående siden øvingslokalet Nitriden, som har huset band som Trivial Act og mine egne band V:28 og Ancestral Legacy, samt titalls andre gjennom flere tiår, nå står i fare for å bli jevnet med jorden. Bygget står på tomta til nye Arendal Havn, og kommunen prøver kreativt å sno seg unna enhver forpliktelse for oss som har tilhold her. Resultatet, dersom alle blir kastet ut uten å få tilbud om nytt sted til en billig leie, er at en stor andel av Arendals musikkmiljø blir lagt brakk. Som tidligere nevnt, det finnes mye talent og nøkkelpersoner som legger ned mye innsats for byen skal ha en kreativ og levende rocke- og metallscene. Vi får krysse fingrene for at alle her kan dra nytte av blesten band som Vorbid og Underwing skaper, og at vi får flere gromband i årene som kommer.»

<a href=»http://legacyofemptinessblacklion.bandcamp.com/album/over-the-past»>Over The Past by Legacy Of Emptiness</a>