Selskap: Rob Mules

Release: 16.02.18

Oslobandet viser at debuten ikke var en engangs-forseelse.

Det svinger bra her også, på nummer to. Det er enkelte forskjeller i stil slik jeg hører det, men det har mulig litt med vokalistbyttet å gjøre, og kanskje har Kjetil på gitar snekret ørlite lystigere låter? Jeg blir ikke helt enig med meg selv her, men det er egentlig relativt uviktig. Skiva duger, den rocker og sprer like mye glede som Camp Rock, den førstefødte.

Razorbats@Facebook

Debuten skiltet med megalåten Kids From The 70’s, denne siste har ikke tilsvarende slik jeg hører mens jeg anmelder – men spor som Social Rejects og Dead Boy City er veldig sterke saker. Siste der er nok favoritten min. Og man kan ikke annet enn å smile når Nowhere kommer og fyrer av ;).Og FOR et fett bridge og refreng.

Produksjonen er fantastisk og kledelig til det bandet driver på med. Dette er kløktig, og det er mye Clash og til og med litt Pistols i både enkelte musikalske innstikk og i hvordan lyden er. Synes jeg. Samtidig dyrker Razorbats denne litt glamrockete stilen, og det er også sterkt til stede her på produksjonssiden. 

En solid leveranse igjen, selv om jeg nå holder en knapp på Camp Rock. Bandet er like bra, skiva her vil nok vokse seg til, og at jeg fortsatt har litt igjen til jeg er i mål med II har vel mest å gjøre med tidsperioden jeg har vært med disse to skivene. Karakteren er dog den samme, jeg sidestiller utgivelsene og liker at vi har et band som leverer sprudlende hardrock med glam og punk av så høy kvalitet her til lands.

8/10

Tracklist:

1. The Waiting
2. Take It Out On The Road
3. Social Rejects
4. Dead Boy City
5. Bad Teacher
6. Nowhere
7. Sister Siberia
8. Going Underground
9. Send In The Clowns
10. Talk All Night