Spenningen var stor før torsdagens konsert med Fleshkiller, bandet som inkluderer blant annet Ole Børud (Extol) og Ole Vistnes (Tristania, Shining). Og opplevelsen var kanonfet, selv om jeg ikke ble helt fortrolig med settingen, vant til litt mer nisjebaserte arrangementer som jeg er.

Konserten fant sted på Skjærgårdsgospel, en kristen ungdomsfestival på Risøya i Tvedestrand. Her myldret det med ungdommer, men ikke veldig mange tråkka rundt med metalskjorter og /eller mørke klær. Derfor var spenningen stor i forkant av hvor mange som kom, hvor mange som forlot salen når de fant ut hva som tok form på scenen, og om bandet klarte å overbevise de som kanskje ikke var vant til en såpass heavy setting. Og bandet er strengt tatt ganske røft også for en del metalskaller, derfor var det flere faktorer jeg var nysgjerrige på utfallet av.

Vi kom litt før og fikk sneket til oss et par låter på lydprøven, og der skjønte jeg kjapt at det kom til å bli varmt, at bandet helt klart hadde lite problemer med å gjenskape innholdet på Awaken, bandets ferske debutalbum, og at det ble brukt trigg på basstrommene. Noen sier de trenger det for å klare å skille slagene om det går for fort, andre fordi det er lettere å stille lyd. Jeg tror faktisk ikke Fleshkiller hadde tapt noe på å mikke opp på vanlig måte, for selv om rytmikken til den unge (og akk så flinke) trommeslageren var intrikat, er det ikke voldsomt tempo på basstrommene. Nå er jeg en mer organisk herremann når det gjelder lyd, men skjønner jo at musikken Fleshkiller spiller har et edgy sound som skal speile der de har lagt seg i stil. Det var tidvis svært irriterende å digge dette, for disse karene har ikke stor tålmodighet i å loope en rytme før det skjer noe ;). Odde markeringer og merkelige løsninger gjør at man fort må snurre litt på nakke og bein for å holde følge.

Bassist Ole fortalte at kvelden ville bli hele skiva minus en låt. Nå har jeg hørt mye på Awaken, men er ikke kar i å huske hvilken låt de utelot. Strengt tatt gjorde det ikke noe, for dosen var akkurat der den burde være – man fikk banket på plass en solid  mengde teknisk og brutal metal, og melodisk, og man fikk godfølelsen på ønske seg mer når siste sang endte.

Instrumentalt var alt på stell, man opplevde ikke noen tekniske feilskjær, og om de spilte noe feil i låtene er det nær umulig for en utenforstående å spotte noe slikt 🙂 Koringene var dritfete, 2 x Ole leverte sterke og flotte toner, og til og med trommisen henta inn en mikrofon av og til. Imponerende, og på mange måter en nødvendig balsam når hovedvokalen er såpass røff og lite variert.

Om det var noe negativt må vel det ha vært at jeg faktisk synes lydnivået, trøkket, var ørlite på bakevja. Lyden var god, for all del, men skal man få overført slik musikk optimalt, er det nødvendig med ørlite tweak på volumet. Jeg beveget meg litt, og endte opp foran høyttalerne på høyresiden, der var det tilfredsstillende. Men samtidig, dette var en konsert hvor en stor del av publikumet ikke var vant til metal – så i retrospekt var det nok ikke meg som burde ha tatt en avgjørelse her :).

En knall konsert, i overkant varmt ute og spesielt inne, og hvor salen mistet en god del ca. halvveis – men det var egentlig forventet. Jeg er imponert jeg, for jeg hadde trolig ikke møtt opp på en hiphop-/ eller rapkonsert i det hele tatt, så kudos til alle som var der og hvor applausen var på godsiden hele veien.

Jeg opplever dessverre en del av det å bli glemt på lister og må krangle meg inn på konserter som er avtalt, men det skal Skjærgårds ha, makan til proft system. Koselig betjening, god stemning og et arrangement jeg gjerne stikker innom igjen om det er framtidige bookinger av det harde slaget :).