Selskap: Debemur Morti

Release: 24.08.18

Stemningsfullt og balsam for sjelen, Manes har gjort det igjen.

Manes@Facebook

Trønderne har det med å score (noooo, sportsreferanse!!!) stort når de slipper sine nedstemte og vakre skiver. Det er her jeg elsker Manes, og jeg avslører vel da at svartmetalbiten fortsatt er relativt uaktuell :). 

Jeg har lest noen anmeldelser av Slow Motion Death Sequence i det siste, og de er ofte svært vel-artikulerte, og de forklarer Manes’ musikk på en svært bra måte, forklart med smale pensler og med innsikt. 

Der er ikke jeg. 

Jeg maler med breeeeede pensler, søler litt, hiver rundt meg med det som er av paletter og børster, og konkluderer ganske enkelt at Slow Motion Death Sequence er dritfet. 

Dette svaiende byggverket de har skapt, låtene som duver som en fager møy gjennom skogen, det hele er like bra som på de to foregående skivene, og i tråd med uttrykket de dro igang med på Vilosophe. Så jeg er mer enn fornøyd.

Greia er at det er vanskelig å forklare hva du har i vente. Du må være åpen for musikk som ikke er metal, men som er framført av metalmusikere. Du må være klar for å la Manes krype inn i de innerste rommene, og du må gi det tid, nyte. Om du er der tror jeg du som meg kan ha mange gode timer foran deg. Jeg har hørt denne veldig mye, og nå ble det bare til at jeg måtte skrive en anmeldelse – for slike skiver er veldig vanskelige å konkludere, å komme i mål (nooooo, enda en????).

Ingen favoritter, jeg liker skiva, og som jeg har sagt mange ganger før; det er det jeg liker, helhet! Dette er soundtracket til hvilken som helst årstid, hvilken som helst tilstand. Dette smører hjertet i både glede og sorg, det lindrer og det døyver.

Takker folkens, slike utgivelser er det langt mellom.

8,5/10

Tracklist:

1. Endetidstegn
2. Scion
3. Chemical Heritage
4. Therapism
5. Last Resort
6. Poison Enough For Everyone
7. Building The Ship Of Theseus
8. Night Vision
9. Ater