Full tittel: «…and as We Have Seen the Storm, We Have Embraced the Eye»

Selskap: Ván

Release: 23.11.18 

Chapel Of Disease leverte en av de beste death metal-skivene det siste tiåret med sitt forrige album. Den gangen var utviklingen fra debuten betydelig. Denne gangen har man tøyd strikken enda lenger. 

Chapel Of Disease@Facebook

Jeg værer en fare for at tyskerne med tid og stunder vil gå hen og ta en Opeth, det vil si utvikler seg fullstendig bort fra det uttrykket som gjorde dem interessante. Nå kan det jo fortsatt bli bra saker om gutta skulle gjøre nettopp det, men det er samtidig litt bittert, på mine vegne, når man har skapt noe som faller så godt i smak som sist, og nå. 

Bandet startet som et standard death metal-band, mens forrige skive viste fram en annen side med stor vekt på låtskrivingen og hvor man vek bort fra stereotypiske strukturer og delvis innhold. Kall det gjerne en form for progressivitet. Man viste at man ikke var redde for roligere og melodiøse partier, gjerne med instrumentering som var utypisk death metal. Dynamikken var flott. Denne gangen er dette dratt enda lenger og denne skiva har en rocka edge som ikke har vært å skimte tidligere, blant annet vist i siste del av Void Of Worlds. Visst er det fortsatt mye death metal her, men det er samtidig såpass mange softere partier at man vil miste en del fans. Vågalt, selvsagt, men jeg er overbevist om at tyskerne fullt ut følger sitt musikalske hjerte. 

Låtene har sterk egenart, som bandet i seg selv, men det er samtidig en del trekk som går igjen. Man er ikke redd for lengre passasjer uten vokal, gjerne med en markant leadgitar til stede. Vokalen er klassisk death metal. Melodiene står sentralt.

Låtene er nokså lange og vrir og vender på seg, ikke unødig og ofte, men i ganske annerledes retninger enn hva man er vant med fra et death metal-band. Akkurat dette siste elementet er det som gjør at jeg er blitt så forelsket i Chapel Of Disease. Man vet aldri helt hvor låtene kan ta veien, men samtidig er det ikke endringer for endringens skyld. Alt føles naturlig og overgangene er strøkne. 

Produksjonen er flott. Er du glad i det skitne, får du ikke tilfredsstilt dine behov her. Er du derimot glad i organisk lyd som samtidig er nokså ren med distinkte instrumenter, er dette som bestilt. Gitarlyden innledningsvis i Song Of The Gods er strålende, intet mindre. Romklangen her er et gedigent pluss. Skiva løftes et par hakk takket være lyden man har jobba fram. 

Totalen er strålende! Jeg var skuffet de første par gangene og tenkte at gutta nå har dratt dette for langt, men låtene har festet seg sakte, men sikkert. Unikt band, kanonskive! 

9,5/10

Tracklist:

1. Void of Words
2. Oblivious – Obnoxious – Defiant
3. Song of the Gods
4. Null
5. 1.000 Different Paths
6. The Sound of Shallow Grey

…And As We Have Seen The Storm, We Have Embraced The Eye by Chapel Of Disease