Tekst og foto: Anniken Oline G. Brandal (flere bilder HER).

Fit For A King + Unearth + Chelsea Grin + As I Lay Dying (bilde)

Høsten er her, kveldene begynner å bli kjøligere, og denne kvelden trekker folkemengdene mot det heite showet som venter inne på Rockefeller i Oslo. Fra starten er det godt med mennesker rundt om i lokalet, med det gyldne gullet i glassene. Man kan kjenne forventningene til er brennheit kveld med godt trøkk. 

Førstemann ut var Fit For A King, et metalcoreband fra Dallas, Texas. Bandet har holdt på siden 2007, og har så langt gitt ut 5 studioalbum. 

Showet starter med et smell med sangen Backbreaker, og man ser allerede fra første sang hvilken energi disse gutta har å gi! Det er en litt mørkere belysning på scenen, som skaper en mer intens og røskende opplevelse. Bassisten hopper rundt og ender til slutt opp med å løpe gjennom publikum og videre opp til balkongen! Der spiller han og skriker ned til fansen som lyser opp som småkids på julaften. 

Fit For A King har en rå innlevelse med publikum, men også en kjemi seg imellom som speiles i musikken. Spytt og svette renner mens de river løs på Prince of Agony. Nakker svinger som turbiner, og hår smeller i bakhodet på oss fotografer som jobber i piten. 

En shout out til alle headbangers! 

Det ble en liten cooldown når vokalistens vakre toner flyter igjennom Rockefeller under sangen Everything Means Nothing. Dette bandet har en god miks av den barske, røffe metalcoren som alle forventer, men viser også en vakker fremtoning med den rolige vokalen. Fit For A King forteller at dette var deres andre besøk i Oslo, og at velkomsten var varmere enn forrige gang! 

Det nærmer seg slutten av showet, og man kjenner den røffe gitaren smeller igjennom med trommene som får deler av Rockefeller til å vibrere. Før de avslutter hele settet med Pissed Off, starter kveldens tradisjon. Bandet ber folk som å løpe i CIRCLE PIT! Alltid en klassiker og like imponerende over hvor lite skader folk faktisk ender opp med etter slike runder.

Under soundchecken tester de alltid mikken for å sjekke at alt er i orden, og denne vokalen får gulvet til å riste som en vibrator på fliser.  Dette er klargjøring for neste gruppe, som er Unearth. Unearth er et metalcoreband fra Boston, Massachusetts, som har holdt på siden 1998 og som har gitt ut 7 studioalbum. 

Bostongutta trasker rolig ut på scenen, vinker litt til publikum og gjør seg klar. De smeller igang med låten Incinerate, og gulvet rister nok en gang. 

Med en vokal så rivende at man kjenner det kiler i drøvelen, vet man at dette er noe som bare blir bedre for hver sang som kommer.  Bassen treffer øverst i nakken og får håret til de på første rad til å nok en kile fotografene i nakken mens de står i piten. Og man skjønner at dette er noe som kan få fingrene til å blø om man skal lære seg disse riffene. Setlisten for Unearth består har hard, hardere, hardest!

Så kommer Survivalist, og circlepiten blir bare større og større, nesten som en tornado som dukker opp midt i rommet. Det faller inn flere og flere mennesker på Rockefeller, og piten vokser.  Bostongutta vet å dra inn publikum og holde et helsikes leven som drar sjelen ut, kaster den på gulvet og lar folk løpe i sirkler på den.

Neste ut er Chelsea Grin, en deathcoregruppe fra Salt Lake City, Utah. Chelsea Grin har holdt på siden 2007 og gitt ut 2 studioalbum. 

Man merker at det nærmer seg tiden for at kveldens hovedband, men før det ankommer Chelsea Grin scenen, og Rockefeller danser rundt. Chelsea Grin starter settet med My Damnation, en instrumental, som griper tak i nakken og får den til å svinge. 

Disse gutta vet hvordan man inkluderer sine fans. De ser direkte på de slik at håpet om en high-five øker. De drar med de som sitter på balkongen slik at de leveres et skikkelig leven. 

Mens de spiller Playing With Fire strømmer det på med fans fra intet. Crowdsurfingen har startet for fullt, og en etter en faller de ned i vekternes armer og blir vist veien bort fra piten. En heldig får high-five og flipper ut.

Før de avslutter showet, får de folk til å engasjere seg. Med hopping i takt med rytmene til The Hostage, og nok en circle pit. Bare en siste gang. Jeg føler at Chelsea Grin var kveldens mest heavy metal-preformance! Disse gutta vet å levere et helsikes bråk.  En stort bonus i mine øyne er hvor hyggelige de er. Etter endt show henger de ved merchen og snakker med fans, tar selfier og har hjertevarmende samtaler.

Last, but not least! 

As I Lay Dying er kveldens hovedshow, og det begynner å tette seg til ved piten til scenen. Dette
er metalcore fra San Diego, California. De startet i 2000 og har gitt ut 7 studioalbum, hvor det siste heter ‘Shaped by Fire’ og ble lansert 20.09.19. Bare 10 dager før konserten. 

I det As I Lay Dying entrer scenen, er det vill jubel og full applaus. De starter rett på med sangen Blinded fra det nye albumet. Denne sangen har et gitarriff som røsker tak i skrotten. og stod man lenger bak kunne man kjenne at gulvet beveget seg på grunn av publikumets hopping og trommisens heftige rytme. Bassen dirrer igjennom luften og vokalen fyller en hver krok.

De fortsetter showet videre med Withing Destuction og Redefined, og mens sangene går blir det veldig hett. De har en pyroteknikk som føltes ut som om at ansiktene på oss i piten skulle smelte. Dette får publikum til å klikke. Det er vill applaus, og entusiasmen fra de i salen kan kjennes langt ned i ryggmargen. 

De spiller The Darkest Nights, en av de mest kjente sangene deres med over 10,6 millioner avspillinger på Spotify. Denne skaper full allsang i refrenget og det lyder veldig bra. 

Bandet har en god stemning på scenen, som igjen smitter over på publikumet. De takker veldig for å få spille i Oslo igjen, og forteller at de har gledet seg lenge til det. Dette utsagnet speiles av fansen. Det klappes og hyles mens bandet kjører videre med det som skal være kveldens siste låt, 94 Hours. 

Så gjør de som de aller fleste store band; takker, går av scenen, men kommer alltid tilbake for encore. Da med Nothing Left og Confined. Denne konserten ble en blanding av wow-faktor fra folk som ikke hadde hørt de, til en walk down memorylane med kveldens høydepunkt.