Et knippe sørlendinger troppet opp og ledet publikum gjennom en rekke av Faith No Mores velkjente låter. 

Lokalet var Håndverkeren, som har overtatt en liten del av konsertmiljøet for oss hardrockere etter nedleggelsen av andre tilbud, og det er en glede å kunne slå fast at det fungerer. Jeg har dog ikke så mye positivt å si om sikten, he-he, for det var fullt, og jeg så vel hodet til vokalist Kjetil Nordhus (Green Carnation) og noe av de andre når sikten falt på plass. Det er, som jeg sa til trommeslager Jonathan, som jeg ikke så i det hele tatt, et kompliment. Jonathan spiller også i Green Carnation, og har imponert meg før med dette FNM-bandet. Det er mange år siden jeg så de, men det sitter ennå. Vokalist Kjetil tolker Patton bra, og har med sin sedvanlige ruvende scenepersonlighet ganske godt grep på salen. 

Vel, for å ta det første først; jeg var aldri fan av Faith No More når de kom. Naturligvis likte jeg enkelte låter, og da spesielt på The Real Thing, men utover det er jeg ikke blant de som geniforklarer orkesteret. Utgangspunktet mitt var da basert på at folka i bandet er kjenninger, og at de er flotte mennesker. Og de spiller Faith No Mores materiale til gullmedalje. Og når man klarer å være objektivt er det lite å sette fingeren på. 

Jeg gjorde noe jeg sjelden gjør, jeg forlot lokalet for å ta luft. Det var svært varmt og tett luft, mulig det er noe med alderen, men jeg hadde behov for å trekke litt høstlig vinterluft. Og når jeg kom inn kom Epic, og da satt det midt mellom øyenene. 

Joda, låt for låt jobbet de seg gjennom bandets karrière, og det så ut til at folk generelt var storfornøyd. Det var nok bare at jeg ikke fikk foten for bandet den gang, jeg var i mindretall her på Håndverkeren ihvertfall. Bandet på scenen leverte kanon, og jeg trekker gjerne fram Kenneth på tangenter, det gjorde fryktelig mye at han fikk den plassen han fikk i lydbildet. Mulig litt lav gitar, men Faith No More er også et band som har/hadde mye fokus på rytmeseksjonen og synthen, kanskje var det en bevisst handling. Hvor jeg stod kan også ha litt med det å gjøre selvsagt, foran scenen kom jeg ikke, og midt i salen var det så mange som kaklet at de noen ganger overdøvet, eller ihvertfall forstyrret, fryktelig mye. Så jeg fant meg en plass grei bak, med ok lyd, og godtok at jeg måtte gi opp å se bandet i større grad.

En god kveld, tusen takk for at jeg fikk komme!! Dessverre har jeg ikke bilder, men kommer det noen skal jeg heller poste de.

• Kjetil Nordhus (Tristania, Green Carnation)
• Jonathan Perez (Sirenia, Green Carnation, Trail of Tears)
• Hans Christian Jakobsen (Nud, Evan Seleven)
• Roger A. Gregersen (Agnosia, Tranqidiots)
• Kenneth Lykkås (Tøffe Tøfler, Head Disco)