Selskap: Privat

Release; 01.09.14

Skrømt synger på norsk, Skrømt våger å bre vingene litt utover de gitte rammene og Skrømt har funnet en plass i musikkscenen som ikke er overfylt.

At de synger på norsk mener de selv ikke er noen hindring for verdensherredømme. Dem om det, men samtidig er vokalen såpass røff at det egentlig ikke betyr så mye. Stemmebruken er litt black, litt raspete, så det bude være null problem å promotere dette utover Norges grenser. 

Lydbildet er litt undergrunn, gitarene er ofte plassert i et ganske svart nabolag. Samlet framstår Skrømt som et band som helt klart har en del black i seg, men det er langt fra slik bandets musikk er på det jevne. Faktisk er musikken ganske på det ujevne, for de blander såpass mye at man aldri er lenge på samme plass. Sjekker du for eksempel Syk, er det renvokal til stede, og låten arrangeres med en vekslende bruk av streit folkaktig rock og noe litt hardere. 

Slumsøstrene er enda mer tydelig i å blande stiler, her er det en fet, litt anstrengt folkepønk som jobber sammen med den svarte saken og folkrocken. Renvokalen, den litt fortellende vokalen som kommer av og til, er veldig bra.

Om jeg likte skiva? Egentlig ikke, bare deler av innholdet på Sjelebrann falt i smak. De beveger seg litt for mye, og etter min mening er de litt rastløse i å arrangere for mange stiler sammen. Det låter for meg som en blanding av Lumsk og Vreid, en forklaring jeg ikke er helt fornøyd, med, men jeg tror faktisk ikke den er så dum.

Jeg likte ikke variasjonene i lydbildet heller, når det var bråkete og svart ble det litt rufsete og tynt, men når de stoppet innom folkrocken og de litt mer tøylede partiene med ren vokal, fant jeg foten greit. 

Jeg tror Skrømt kanskje trenger å koke alt ned litt og finne ut av hvor de vil, hva de ønsker å legge energien i. Mulig jeg tar feil, og at dette er kanon, det får du nesten sjekke selv, og mulig dukker det opp en nesteskive som syr det hele sammen og hamrer mine meninger rett ned – vi får se. Dessuten er det plenty av folk som liker dette, og kjøper albumet, snakk med flere, les deg opp og vurder selv. 

Skrømt@Facebook

Jeg er som kjent alltid bånn ærlig, og håper medlemmene tar min anmeldelse for det den er; en meningsytring basert på hvordan jeg hørte skiva, hvordan jeg oppfattet det som kom ut av høyttalerne. Det er jo ikke til å stikke under en stol at personlige referanser ligger til grunn, litt subjektivitet er det umulig å ikke legge til grunn. Det jeg har mot meg er musikksmaken, at den ikke var kompatibel med det bandet prøver seg på, det jeg har med meg er mange lyttinger og en svak evne til å bedømme musikk etter noen år – men jeg har tatt feil før. Plagen er jo dessverre at det banker på døren hele tiden, og at jeg ikke har tid til å gå tilbake til tidligere anmeldte utgivelser så ofte.

PS! Det kommer snart et intervju med bandet her på Heavymetal.no.

5,5/10

Hør deg litt opp her:

Tracklist:

1. Prolog 
2. Sorg
3. Syk
4. Slumsøstre
5. Askens Despot
6. Spirer I Stein 
7. Skjære
8. Jeg Tok Regnet Som Min Brud