Tons Of Rock 2022, dag 1

Publikum 2 Tons 23 Fotograf Jørgen Freim

Så kom dagen mange hadde ventet på, dagen man kunne ta del i større festivaler igjen. Jeg var så uheldig å få en krasj i timeplanen når årets Karmøygeddon gikk av stabelen, og fikk første bortfall derfra siden 2005, da var det ok at Tons Of Rock klaffet med jobb og turnus. Det er dessverre jobb som styrer mitt liv i stor grad, og når jeg jobber turnus og opp ned i forhold til alt og alle, blir det en kranglete kabal. Men altså, Yngve var på Ekebergsletta i 2022.

Og bilder er knipset av den fantastiske karen Jørgen Freim, som har blitt Heavymetal.no’s Tons-mann av en eller annen grunn :). Du finner flere knips fra Jørgen HER
. Og min makker Lars, som reisekamerat og synser, brainstormer og en som jeg hele tiden hadde dialog med underveis, takk! Det er mye bedre å ha flere å stange med enn bare meg selv ;). Jeg tar meg dog av skrivingen, på godt og vondt. Og det går et lite stykke før jeg går inn på banda til info.

Så, over til hva man satt igjen med av inntrykk. Jeg er en som ikke legger noe mellom, klager og bærer meg om det er noe, roser og gir rikt med applaus om noe fungerer. Og det HELT uavhengig av om 30 000 er uenig med meg. Det du derimot får er inntrykk fra en edruelig kar som bare ser, hører, analyserer og prøver å finne ut hva som skal skrives, og å ikke såre noen. Alle har jobbet ustanselig og hardt for at en idiotisk mengde mennesker skal spise, rocke, sove, reise, svette, sole seg, drite, drikke, pisse, spy, kollapse, kose seg og ta inn mengder med musikalske innslag. Mange gjør ikke stort for å få med seg det på scenen, mange er der for festen, som er helt greit. Man er forskjellig. For meg er musikken 100% det som trekker, og jeg enser ikke noe annet enn å spise når blodsukkeret er lavt og drikke når man kjenner det begynner å bli tåkete. Og det er viktig for meg å sitte nede av og til, beina mine liker ikke festivaler, jeg hater sol og varme og er litt lite happy med mennesker i så store mengder. Hva er vel bedre enn å dytte seg inn på en overfylt buss til Ekebergsletta og skvise kroppen inn på et område med titusener? Haha. Jeg hadde lovet meg selv at i år skulle jeg roe ned det hele litt, og å ta flere pauser, men det ble ikke så mye av det strengt tatt. En slik helg handler for min del om å gå fra scene til scene, gjerne med skylapper og høyt tempo, og stå, ta inn konsertene og videre til neste. Og i år hadde jeg nada, null, ikke en skit, med notater. Jeg pleier ikke å ha det, men liker å ha en blokk på baklomma. Varmen kokte skallen, og jeg må informere om at alt som skrives er basert på det som var igjen av hjernesubstans etter tre dager festival og lang togtur hjem dagen etter. Klokka er nå kvart på to natt til mandag.

I år var det matkøer så det holdt, faktisk inni i gamperæva. Kunne man gjort noe annerledes? Mulig, men når man ser alt i retrospekt, med så mange mennesker, var det imponerende effektivt allikevel. Det bare blir slik når man velger å stappe så mange mennesker inne på et område. Med dobbelt så mange spisesteder hadde det også blitt køer. Flere jeg snakket med uttalte at det i år ikke handlet om å spise når man var sulten, men når det var lite kø. Eller kjøpe merch når type Maiden og Dimmu spilte. Man må være taktisk når man deler sletta med et lass mennesker, et lass som rett og slett var imponerende. 

Det som fungerte? Shuttlebusser ned etterpå. Selv om man ble kokt sakte men sikkert, var det svært effektivt opplegg. 

Minus: Busser til festivalen type til de som skal der tidlig, var ikke bra. Vi ble oppfordret til å ta andre alternativer, men om man ikke er kjent, er det ikke så lett alltid. Neste år, få Ruter til å hive inn Tons-plakater i ruta på de grønne ekstrabussene og droppe de som dårlige vitser fra meg en kveld jeg er i siget, så skal dere se at vi slipper å bli klokketimen i solsteken og at man er utslitt før man kommer inn på bussen.

Folk oppførte seg bra, og jeg vil tro at politiet og vaktene var mer enn happy med det de opplevde. Det var vel var det et par band som fikk vaktene til å måtte stresse litt ekstra, men stort sett virket det å gå fint.

Megapluss: Vannstasjoner funka, synes jeg. Det var aldri lang kø, og man fikk disse flotte flaskene man kunne gå med. Drikke i slik varme er viktig, og i år tror jeg Tons Of Rock klarte å forsyne alle med nok, både det rene og livsviktige, og det brune som rocker balansen. 

Flott betjening, flotte hjelpere og hyggelige folk i kulissene hele veien!!!

Dassene, jeg hørte ingen klage på noe der, foruten at det burde vært en dassrekke på området med teltscenen, i et hjørne. Mulig det var en grunn for at det ikke ble plassert noen der, det vet jeg ikke. 

Sykt bra: Solkrem, stasjonen Apotek1 hadde var totalt rock! Festivalen vet å ta ansvar. 

En liten fotnote på noe som mangler: Jeg synes nok det var noe lite skygge, flere store partytelt med stoler, sekker og kanskje pledd savnes, det var rett og slett vanskelige å finne roen når sola stod på. Jeg hadde mulighet til å reddet systemet ved å gå i presseteltet (beklager til alle dere fotografer som måtte slite med en solsliten eksiltrønder titt og ofte), men det gjelder ikke for de som ikke hadde Vip eller var presse. Et veldig viktig punkt faktisk. Når man blir angrepet så kraftig med solens brennende stråler, og man er der i timer og dager, er det ikke så lett å ikke bli utmattet. De to trærne som står der var makset med folk hele tiden.

Da oppsummerer vi med at de fleste koste seg, som er helt naturlig når man ser på den syke logistikken som pulserer konstant fra før folk kommer til sistemann har gått. Mange jeg snakket med synes som meg at festivalen var litt for stor nå, men det var jo målet for gjengen bak. Og man har jo alternative mindre arrangementer å velge i om det blir for texas. Jeg har planer om å dra neste år om Tons Of Rock vil ha Heavymetal.no til stede, så ikke føl deg trygg, det vil nok snike seg en skjeggete trøndersørlending med svett kropp og skjelvende knær også i 2023. Det skal sies at det er bra ikke alle er like nerd som meg, for med mitt minimale inntak av mat og drikke, og lite tid til mer enn applaus mellom låtene, ville det blitt en litt traurig festival om jeg var malen :).

Jeg vil dedikere min anmeldelse til en som var dypt savnet på sletta, Jan Dahle. Vi mistet Jan nylig, altfor ung, og vi mistet en som faktisk var litt lik meg i det å bare stime rundt og se, høre og notere bak øret det som skulle huskes og formidles. 

Også det svært kjipe angrepet i Oslo denne helga må løftes fram. Tons Of Rock har adoptert slagord og fokus på å være snille med hverandre, og respektere hverandre. La oss ta det til hjertet, kondolanser til alle som er berørt av situasjonen. En organisasjon som var til stede på Tons var Metalheads Against Bullying, som har som hovedagenda å slåss mot mobbing og for likeverd, nå ser man viktigheten av arbeidet de gjør, så støtt gjerne opp om det de driver med. 

Bilde: Death To All

Death To All Tons Of Rock 2023 Foto Jørgen Freim

***

Etter drøy mange minutter i sola på Jernbanetorget for å komme seg på en buss, vi trodde vi var ute i god tid, ble det forsinkelse på timeplanen. Irriterende. Men vi prøvde. Vi kom med tog fra Kristiansand, og var ikke mange minuttene på hotellet før vi langa nedover mot bussen, så vi hadde ikke stort mer å gå på. Når vi labba langs sletta og freste mot båsene til billetter og akkrediteringer, spilte Death To All Spirit Crusher
. Og jeg ergret meg. Men jeg var fast innstilt på at i år skulle det som glapp bare glippe, jeg dør ikke, og fikk ikke gjort noe med det uansett. Spidergawd ble også tatt i jafset da disse to banda spilte samtidig. Et lite problem av og til under helgens innslag.

Bilde: Bullet For My Valentine

Bullett For My Valentine Tons Of Rock 2023 Foto Jørgen Freim

Første band for oss var Bullet For My Valentine, et band for de yngre er min dom, men så tenker man på at de har holdt på i 24 år, og at det nok bare er meg som begynner på dra på årene. Min reisemaker Lars er enda eldre, haha. Bandet leverte variert, ikke i kvalitet, men de har partier som er råthrasha, med tunge angrep, og de har disse emoaktige med poppete approach. Miksen der er ikke jeg så glad i, men de er blant alternativene til de yngre, altså de under 30-35 :). Litt blåsen lyd på hovedscenen dessverre, men Bullet kom greit ut av det i forhold til et par av de andre. Flinke folk, mye energi, kult at Tons tenker på bredden, og booker slikt, extremt, gammelt og nytt om en annen, og ivaretar alle. 

Etter at Bullet var ferdig, var det på tide å se et band som jeg kun har hørt på skiva, Hedvig Mollestad Trio. Og FOR en gig! Det oste spilleglede, de var superflinke, proffe, glade, superengasjerte, og musikken var progressiv, fengende, instrumental, sommerlig, og var for meg perfekt på en slik dag. Dette er definisjonen av sommerlig festrivalrock! Helt klart topp 5 for meg i år. Musikken er av og til litt Zeppelin, litt Hendrix, litt progga, død så bra det var. Og lyden var upåklagelig der jeg stod. Alt av lyd jeg kommenterer gjennom helgen er selvsagt basert på der jeg stod. Takk til HMT for en glimrende jobb!!!!

Fett bilde: Europe

Europe Tons Of Rock 2023 Foto Jørgen Freim

Fixation gikk ut grunnet krasj, Fire From The Gods lå i overlapp mellom Hedvig og Europe, og jeg skulle se Europe. Jeg har sett de flere ganger siden de kom tilbake i 04, jeg så de på første jobben som nytt band på Sweden Rock, og du verden for et band de er! Dere som bare tenker puddelrock og skivene fra Final Countdown og litt fram, hør på de to første med krem scandihardrock, hør på flere av de nyeste, det er tung bluesy hardrock som virkelig fortjener en lytt. Fordommer er ikke en bra ting. Joey synger fantastisk, han har tilpasset seg bra etter at stemmen ikke er helt 80-talls, og bandet durer på og gir oss låter som drypper av krem. Selvsagt er Carrie litt argh og uff, men den versjonen vi fikk her var faktisk ok. Også Final Countdown, som de dessverre må spille for å unngå at folk blir sinna, var helt ok. Gjengen er virkelig tilbake og tyngre enn noen sinne. Og Joey er virkelig en bra frontmann!!

Deretter ble det noe spising og vannpause, det fører til at vi hopper fram til Mastodon på hovedscenen som neste band. Jeg har sett og hørt mye på Mastodon. Jeg har likt de godt, spesielt på Leviathan og et par skiver etter, jeg har avfeid de som kjedelige og litt pretensiøse i en tid, og jeg har glemt de litt de siste par årene. Men død ass, det funker dette! Ikke alt fenget like mye, men med en så sykt bra trommis, og de personlighetene de har, spesielt visuelt, er pakken denne dagen en jeg satte stor pris på. Lyden var dog for lav, faktisk. Og gitarist Bill, pinadø så man skulle tro at en eldre James Hetfield har begynt i bandet ;). Helt venner med vokalen til trommeslageren blir jeg ikke, men han synger bra, og viser at han har en kraftig ren vokal, og hvor han trakterer samarbeidet med trommespillingen knall. Det er garantert ikke lett.

Bilde: Mastodon

Mastodon Tons Of Rock 2023 Foto Jørgen Freim

Vi tråkka ned til teltet for litt Hypocrisy, et band jeg aldri har likt. Men de låt bra når de var tunge. Lyden ble bedre bak i teltet, men foran var det ganske pakket, og der jeg fant plass var det grøtete lydbilde og lys som gjorde at jeg ikke så de så tydelig. Og de var ikke stort oppfinnsomme på scenen, det var mye rett og og ned. Jeg har hørt de før, og sett de live, og egentlig aldri falt for den typen death metal. Så får det heller være for de som digget, og det var en grei mengde folk foran senen.

Sum41, jeg håper alle de som var der koste seg, det så slik ut, men de spilte samtidig som Hypocrisy, så vi fikk de kun med oss når vi gikk forbi scenen de spilte på, og var på vei ned til Iron Maiden. Jeg har aldri hørt Sum 41 uansett, og hadde ingen planer om å gjøre noe med det i helga. 

Maiden? Så som så. Været ble bedre, det kjølnet til, og jeg kunne endelig senke skuldrene og kjenne at kroppen fungerte igjen. 

Man må ta Maiden for det de er, et band som består av gamle menn som begynner å bli eldre :). I den settingen er det sykt imponerende. Jeg personlig finner låtvalget denne kvelden å være litt kjedelig. Aces High på slutten hørte vi på vei ut mot shuttlebussene, Flight Of Icarus var fet, Revelations… men det er for mange kjedelige sanger, for mange allsanger, Clansman, Fear Of The Dark, Blood Brothers, disse liker jeg ikke. Jeg hater allsang, haha. Men sceneshowet var bra, kulissene var kule, skiftene av dekor var råfett! Bruce synger bra, men jeg synes han fortsatt presser seg noe mye, og at det låter litt krampeaktig til tider. Gers har jeg alltid forsvart, men jeg synes nok hans rolle nå er litt svekket. Steve basser som vanlig kult, men på Revelations, der han begynner med noen lyse toner, der var det ikke spesielt bra. Men generelt er fyren en legende i det meste han gjør. Han og bandet soper inn gryn på merch og skivesalg, men hvor lenge kan Maiden holde på  som verdens største metalband? Vil vi få en skive til? Vil de komme tilbake til Tons Of Rock?

Om man ikke analyserer som meg, skjønner jeg at folk blir blendet, synger med, skriker, hoier, men jeg satt helt nøkternt og tok inn showet på en litt annen måte. Mye går tapt når man er engasjert i et publikum slik, men som nevnt tidligere, hadde alle gjort som meg hadde det blitt en kjedelig konsert ;).

Det jeg gir de et stort pluss for var at de åpnet med tre nye låter. Selv om sisteskiva ikke var det store for meg, var det MYE mer spennende å se de enn flere av de man har sett og hørt før. Det vil jeg aldri skjønne, de som bare vil høre sviskene om og om igjen. Jeg fikk et bedre syn på et par av de nye, og The Writing On The Wall fungerte overraskende bra live.

Lyden var så der, litt lav, men veldig bra når jeg beveget meg bakover i mengden. Vinden tok noe, det kan nok ikke hjelpes alltid. Summert var det en bra opplevelse, og en konsert jeg var glad jeg fikk med meg. Jeg vil nok møte motbør fra de snøblinde Maidenfansen, men de kan jeg ikke forholde meg til uansett, der alt er bra selv om det låter bæsj ;). Jeg skjønner dog veldig godt at mange likte gigen om man fokuserer på opplevelsen, showet, kaoset, glitteret, da burde man være storfornøyd med kveldens besøk fra engelskmennene.

Siden bandet brummet med fotokontrakt, og vi ikke bryr oss med slikt, blir det naturligvis ikke et eneste bilde fra det spektakulære showet.

Publikum 2 Tons 23 Fotograf Jørgen Freim