Atomic Wire «Dirty …»

Full tittel: «Dirty Little Secret»

Selskap
: Private

Release: 02.04.23

Melodisk hardrock fra Norge, ikke det mest vanlige. 

Jeg hadde en sak på gitaristen Martin for en tid tilbake, der det blant annet ble skrevet at
«…Atomic Wire stiller med album som tar oss tilbake til 80-tallets helter»,
og når man hører gjennom skiva er det liten tvil om at Martin har bladd i eldre saker før han har laget musikken.

Selv sier han at han er inspirert av George Lynch, Warren DeMartini, Marty Friedman og norske storheter som Trond Holter og Ronni Le Tekrø, og uten at det nødvendigvis ligner på noen av disse, er det et sammensurium av det som en gang var, og hvor 80-tallets hardrock definitivt er fundamentet. Men på en låt som Dirty Little Secret, tittelsporet, merker jeg at 90-tallet sniker seg inn, med litt miks av grunge og Hollywood.

Atomic Wire@Facebook

Blandingen av 80-tallets gitarhelteri og en litt drivende hardrock med moderne edge gjør seg. Flere av låtene holder høy kvalitet, mens et par falt litt gjennom. 

 Spotify


Killer In High Heels er helt klart litt Ratt-/Dokken-ish, selv om låten i seg selv ikke ligner på de to banda. Det er mest riffingen. Og noe av vokalen, men det er også noe europeisk over dette. Tyngden på Book Of Beasts gjør den til en favoritt, jeg er en sucker for tungt driv. I likhet med tittelkuttet har den et mørke over seg, og med det er variasjonsaspektet tatt hånd om. Den neoklassiske gitarfeelen på Dreamer er garantert et hint til Malmsteen, mens Fireball trekker oss ut på Sunset Strip og melodier og feel. Choose Your Poison tapte litt på at den er litt slakk i starten, dessverre, det trekker litt ned. Det er noe som ikke helt kler hverandre der synes jeg, mulig burde den fått seg et spark opp i tempo? Ikke mye, men den henger litt bakpå. Reactor 4 tar oss tilbake til tyngden igjen, men her er hardrocken, som er feelgood, det som styrer skuta litt mot sola og ikke skyene. Flamegame, uptempo og litt sleaze kanskje? Bra chorus, enkelt og fengende. Jeg fikk til info filene i en annen rekkefølge enn under her, derfor er det litt hei og hopp.

Jeg har ikke peil på hvem som spiller, foruten Martin, det er fint lite info der ute, og det er dessverre veldig vanlig etter at banda stort sett bruker Facebook.

Samlet en bra opplevelse, og et album som er uvanlig i stil nå i 2023. Det er litt å hente på enkelte biter, men jeg synes absolutt dette er lovende og fungerer på et bra nivå. 

Et par låter er godt over, men snittet ble:

6,5/10 

Tracklist:

  1. Killer In High Heels
  2. Fiureball
  3. Dirty Little Secret
  4. Reactor 4
  5. Choose Your Poison
  6. Flamegame
  7. Dreamer
  8. Book Of Beasts