Bilde, fotograf: Rune Drotninghaug

Tilbake i 2016 meldte jeg at bandet var tilbake etter en 8 år lang pause, etter dette har de sluppet en skive i 2018,  og ferske ‘A Journey Told Through Fire’. Albumet slår hardt og stort, og man skal være ganske blasert om man ikke har beveget kroppsdeler og hyttet litt med never underveis. Jeg skrev blant annet at
«… Det er fortsatt øs pøs og rett i strupen, med melodisk føring og pompøsitet som Fru Flettfrid ville ha satt pris på. Og du verden for en produksjon!»

Les hele anmeldelsen HER.

De som ikke har fulgt med Sworn, kan du kjøre en liten backtracking og legge fram en kort oppsummering? Oppstart, medlemmer, utgivelser etc?

Christoffer Kjørsvik (gitar): «Selvsagt. Sworn så dagens lys i 2005, da som et enmannsprosjekt av undertegnede. Det har jo blitt 18 år siden, men jeg kan prøve å holde det kort. Ikke lenge etter demoen i 2005, ble vi et fullt band. Trommis Tom Ian har jeg vokst opp med siden barndommen så det var bare naturlig at han joinet, han tok med seg litt flere folk fra et annet band han spilte i på den tid, blant annet gitarist Gøran. Vokalist Max ble med i 2007, ikke lenge etter slippet av vårt første album The Alleviation. Dette var en ganske fet tid med platekontrakt, management, festivaler i utlandet, turnering osv. Den lineupen med oss fire har vært stabil siden den gang, bassister har det vært litt gjennomtrekk på.

I 2009 slapp vi albumet Bastards and Conquerors. Vi jobbet med et tredje album, men det ble en liten pause på aktiviteten i 2011 på grunn av ymse årsaker. Plateselskapet slet økonomisk, det ble mindre spillejobber, og diverse andre voksenliv-ting som studier, jobb osv. ble prioritert før bandet. Så vi slapp en EP i 2013 med låtene som var tiltenkt det tredje albumet.

I 2016 bestemte vi oss for å sette i gang igjen for fullt, og da føltes det egentlig som vi måtte begynne helt på nytt igjen. Myspace var ikke lenger en greie, digital streaming var tingen og man måtte bygge seg opp på nye sosiale medier. Så dette markerer vel et slags nytt kapittel for oss, både på den fronten, men også musikalsk da musikken tok en litt annen retning. Albumet Dark Stars and Eternity kom så i 2018. Deretter kom jo pandemien, til tross for alt det negative den førte med seg, så var det en gyllen mulighet til å skrive musikk. Så siste album A Journey Told Through Fire ble skrevet hovedsakelig i denne perioden, og da utgitt nå i juni 2023.»

Sworn@www

Og halla, hvor er høfligheten, velkommen til Hmno! Hvordan er ståa?

«Haha, jo takk, hallo! Alt er bare vel, morsomt å se at så mange setter pris på sistealbumet. Det har vært over all forventning! Det øves til gigs om dagen, og i går mottok vi fysisk format av albumet som selvfølgelig er stor stas.»

Det framstår som ganske så proft dette, coveret, produksjonen, og ikke minst det høye nivået på instrumenteringen. Jeg skrev at dere merkelig nok er ute med dette på egen hånd, er det fortsatt gjeldende? Og hvorfor tror du?

«Takk for det. Og ja, det stemmer det. Vi er åpne for å jobbe med en label, men ikke hvem som helst og til enhver pris. I dag er det jo ikke så vanskelig å gjøre ting selv, så det bør være noe i det for oss om vi skal binde oss. Når det gjelder hvorfor, så vil jeg gjette vi ikke har vist nok aktivitet på livefronten etter pausen vi hadde for å komme i forhandlinger med de selskapene vi ønsker helst å jobbe med. Man kan ikke leve på ti år gamle meritter. Vi var riktignok i forhandlinger med en relativt etablert label, men det endte opp med å ikke bli noe av.»

Legger dere planer som inkluderer liveband, å kunne stille opp om for eksempel et management eller et selskap krever det? Eller er dere et studioband som styrer når dere gjør ting selv? Det ble jo nevnt at dere jobber mot gigs…

«Vi er definitivt et liveband, selv om det ikke har blitt så mye spilling i det siste. Etter releasen av Dark Stars-albumet var vi vel mer i studio-mindsettet, litt fordi to medlemmer bodde i Bergen, en i Oslo, og jeg i Trondheim. Men etter å ha hatt noen samlinger der vi har spilt sammen, har vi funnet ut at det egentlig ikke er noen hindring siden alle er såpass profesjonelle at når vi møter opp for å spille så kan alle det de skal kunne. Det er ganske kult å være en del av et band av den typen. Ikke noe rot eller uberegneligheter. Folk møter opp og leverer. For tiden driver vi og booker releasegigs for høsten, og diskuterer en potensiell turne på nyåret, så får vi se hva som skjer etter det. Vi har et ganske fett livesett nå og er giret på å få spilt det for folk.»

Hva er det så som fortelles i denne ildfulle historien? Er det et slags konsept? Flammer, metal, ondskap, kanskje noe personlig…?

«Ja, du kan vel kalle det et slags konsept. Dog har vi ikke valgt å helt kalle det et konseptalbum da det er noen utstikkere her og der. Men generelt er det en fortelling, en historie, som skildrer en verden i flammer, fortalt i tredjeperson gjennom perspektivet til en protagonist. Mye abstrakt skriving og rom for tolkning.

Tekstene er kunst for oss. Velskrevne tekster er viktig, men jeg synes selv det er minst like viktig at ordlyden og flyten i vokalarrangementene går i ett med låten og hever riffingen rent instrumentalt. At det låter fett uavhengig om man hører hva som blir sagt eller ikke, hvis du skjønner.

Inspirasjonen til tematikken på platen er vel at vi kom opp med tittelen først, og så fant ut at det kunne vært fett å for en gangs skyld ikke skrive i førsteperson da dette fort blir litt cheesy. Så da ble det historiefortelling isteden, hehe. En låt som skiller seg ut fra dette er The Forsaken, som er inspirert av konseptet dark energy, og det faktum at langt frem i tid vil alt materie i universet ha spredd seg så langt fra hverandre at man vil ikke kunne se noe der ute på nattehimmelen, og dermed tro man er helt alene i universet. Noe som er både fascinerende og skremmende.»

Og coveret, hva legger dere i det? Hvem laget det, og hva slags føringer lå til grunn for den som lagde det?

«Det er det Stefan Todorovic fra Khaos Diktator Design som har mekket. Ekstremt flink fyr. Han fikk vel ikke så mye føringer til å begynne med, annet enn tittel og tematikk. Mer eller mindre frie tøyler. Så leverte han en første-sketsj, som hadde potensiale. Derfra ble det litt mer føringer fra oss på hvordan vi ville ha det til slutt, og vi endte opp med et veldig fett cover som både vi og Stefan er kjempefornøyd med.

Stefan var fantastisk å jobbe med i denne prosessen. Den er ikke alltid like enkel, så stor tommel opp! For han var det viktig at alle elementer er med på å bygge opp under tematikken, så det er ganske gjennomtenkt, noe som selvfølgelig er kult. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva man er ute etter til tider, men som låtskriver har man en visjon eller følelse i låtene, og coverarten skal helst forsterke denne samme følelsen, ikke styre den vekk mot noe helt annet. Jeg føler låtmateriale og coverart på albumet er en perfekt match denne gangen.

Jeg kan også nevne her at det som har gjort meg ekstra oppmerksom på dette er at jeg husker på forrige album, Dark Stars and Eternity, at mange fortalte meg at de fikk en slags kosmisk/space-feeling av musikken. Dette er ikke egentlig en følelse jeg hadde selv på de låtene jeg skrev, men jeg mistenker at tittelen og artworken har på en måte tatt styring på opplevelsen til lytterne. Man blir nesten litt forutinntatt fordi man ser cover og tittel før man setter på albumet. Det er jo litt fett på en måte, men viktig å være obs på. Så artwork er viktig, veldig viktig.»

Det er ekstremt, svarte kanter så det holder, pompøst, intenst, og i 2023 vil jeg også bruke en sjangerbeskrivelse som inkluderer postsvart metal. Hva tenker dere om det? Dere bruker melodisk svartmetal som beskrivelse selv.

«Post black er et uttrykk som er nytt for meg, men det var jo egentlig passende. Det er jo en mer moderne take på black metal vi driver med, spesielt med tanke på produksjonen. Jeg hører gjerne på gammel black med mer skrangling, det har definitivt sin sjarm, men det er ikke det soundet vi er ute etter i Sworn.

Generelt har jeg dog aldri vært veldig opptatt av å sette ting i bås, da alle gjør ting på sin måte, og det er det som gjør mange band interessante. At man tør å utfordre litt og gjøre ting på sin måte istedenfor å føle man MÅ oppfylle visse kriterier. Det synes jeg bør oppfordres. For min egen del har jeg egentlig ikke noe mål om å finne opp kruttet på nytt når jeg skriver låter, jeg skriver den musikken jeg selv liker å høre på, så får folk prøve å kategorisere det hvis de vil, eller ikke bry seg om det. Egentlig ikke noe mer tanker bak det enn det. Vi har jo selv unngått å kalle musikken vår black metal tidligere og heller gått for uttrykket melodic extreme metal, men med dette siste albumet som er mer intenst, synes jeg definitivt melodic black metal er mest beskrivende for hva man hører om jeg må sette det i en kategori. Dette har jo ikke kun med musikken å gjøre, men også generelt hvordan bandet fremstår både på scenen og hva coverart angår.»

A Journey told through Fire by Sworn

Og holder dere dere oppdatert på hva som skjer i metalscenen? Hva trigger dere i såfall?

«Kan bare snakke for meg selv her, jeg er klar over at det er en slags ny bølge i scenen om dagen, men jeg kunne nok vært flinkere til å sjekke ut ny musikk i sjangeren. Det blir mest å høre på det gode gamle som man vet er bra, haha. Morsomt å se i diverse anmeldelser at vi visstnok er inspirert av nyere band som jeg ikke har hørt noe særlig på, jeg tror kanskje noen glemmer at vi har holdt på siden 2005. Men da har jeg forhåpentligvis mye bra musikk å sjekke ut som kan inspirere.

Når det gjelder de andre i bandet er jeg litt usikker på hvor mye nytt de sjekker ut men jeg tror de er litt som meg de og. Skal sies at det er mye forskjellig musikksmak i bandet, men melodisk black metal er vel kanskje den ene tingen som står hjertet nært hos alle.»

Det er noen år siden slippet av forrige album, ‘Dark Stars and Eternity’, hva har tatt så langt tid?

«Det er nok det faktum at vi ikke har noen deadlines siden vi gir ut selv, og da tar ting i vårt eget tempo. Både når det gjelder låtskriving og produksjon. Det fører både positive og negative ting med seg. Man kan bli litt lat uten deadlines og utsette ting, men på den andre siden kan det komme inspirasjon på denne tiden som kan løfte låtene noe voldsomt etter at de i utgangspunktet er ferdig.

Noe av det som er skrevet på albumet har kommet etter vi satte i gang produksjonen, som definitivt har økt kvaliteten. Et eksempel her er låten Calamity Sea, som jeg i utgangspunktet tenkte var en av de mindre sterke låtene på albumet. Solopartiet, noe av riffingen på slutten, og vokalarrangementet ble skrevet helt på slutten av produksjonen, og det hevet låten noe voldsomt, så det ble jo en killer-låt.

Ellers kunne vi selvfølgelig vært flinkere til å for eksempel ha artworken klar når platen er ferdig, og ikke begynne med dette etterpå. Skrive tekster på et tidligere stadium, etc. Småting som man lærer av.»

Dere meldte inn at dere var tilbake i 2016, så dukket det opp album i 2018, og nå i 2023. Hva slags tidsaspekt ser dere for dere inn mot en eventuell oppfølger? Er det større planer om å holde en kontinuitet nå? Er medlemmene mer på hugget?

«Man blir definitivt mer motivert av å se feedbacken og eksponeringen dette albumet har fått, så vi er ganske på hugget om dagen. I tillegg, under pandemi-tiden, ble det skrevet flere ideer enn kun de som er på det nye albumet. Ca. halvparten av neste plate er allerede skrevet, så det går nok ikke like lang tid til neste album. Jeg skal være forsiktig med å gi noe endelig estimat på utgivelse her, men jeg forventer at vi går i studio og starter produksjonen av neste album allerede høsten 2024.

I tillegg har vi alltid hatt et ønske om å re-recorde noen av favorittene våre fra Bastards-albumet, pluss en coverlåt, og så gi dette ut som en EP. Om det blir noe av er ikke helt bestemt.»

Hiv gjerne inn linker til der dere vil at folk skal sjekke dere ut, kjøpe greier etc. Jeg takker stort for at dere ville besøke Heavymetal.no :). Avsluttende ord, kos eller dask, her er stedet å gjøre det:

«Takk for et trivelig intervju! Setter stor pris på støtten. A Journey Told Through Fire kan handles både som CD og digital download på vår Bandcamp
. Ellers finnes den selvfølgelig på alle digitale streaming-platformer.»

Sworn@Facebook

Spotify

A Journey told through Fire by Sworn