Funeral har holdt på lenge, og nå med nytt album stadfester de at doom, død og dysterhet fortsatt er den drivende kraften når det handler om musikk. Musikk er følelser for mange, og følelsesspekteret er stort. Vi graver oss ned og finner Anders Eek der nede, i mold, fukt og mørke.

Funeral har endret seg en del siden starten, flere vokalister, medlemmer, men du er statisk her Anders. Hva er det som gjør doom så fascinerende og det å drive et band som ikke lever av det, og er nisje, til et så mangeårig prosjekt?

Anders Eek: «Det er en dyptpløyende lidenskap for mollstemt musikk og et evinnelig driv med å skrive og spille, helt enkelt. Det er blitt en slags kjærkommen hobby, og gir en form for mening med tilværelsen.

Jeg er en klassisk melankoliker til sinns, og det faller meg veldig naturlig å holde på med dette her. Så er man så heldig å ha relativt god platekontrakt og anledning til å få gitt det ut og delt det med likesinnede. Det føler jeg er givende.»

Ny vokalstil denne gangen, Sindre ga seg, grunnet sykdom dessverre, hva føler du har vært den største forandringen med endringen? Og var det vanskelig å finne noen som kunne fylle skoene og samtidig utvikle Funeral videre?

«Den største forandring er først og fremst dedikasjon og skyhøyt kunstnerisk nivå. Jeg brukte en del tid på å finne ny mann, og så tilfeldigvis Eirik fremføre Carmina Burana i Oslo. Jeg tok deretter kontakt, og han takket rimelig umiddelbart ja til jobben heldigvis. Det viste seg og han var fan av bandet og hadde bakgrunn fra metalmiljøet.»

I tillegg til deg selv på trommer, presenterer du dagens band er du grei? Navn, instrument og om de har gjort noe tidligere eller parallelt med Funeral? Jeg kjenner jo til noe, men leserne kan kanskje være interessert i å vite dette:

• Eirik Krokfjord vokal. Vokalist på albumet Anomic Nation (2014)med bandet Sarpedon i sin tid. Jobber fulltid som freelance operasanger
• Sareeta fioliner (aktiv i Ram-Zet)
• Morten Søbyskogen gitar/vokal (aktiv i bandet Death of Giants)
• Anders Langberg gitar (gitarist i Madder Mortem)
• Rune Gandrud bass

Du var en av de tidligere intervjuene jeg gjorde i regi av Hmno, et portrettintervju husker jeg, der du var inne på historien med Funeral, og aktuell med Fallen. Hvordan er det med engasjementet rundt andre musikalske aktiviteter foruten Funeral nå? 

«Fallen har helt nylig gjenoppstått. Vi er i prosessen med å øve inn materiale for konserter, samt skrive nytt album. Materialet er mer eller mindre ferdig komponert og består av uutgitt musikk fra 20 år tilbake, samt nyskrevet.»

Vil man se økt aktivitet i forhold til konserter denne gangen? For det har ikke vært så mange gigs på de foregående skivene?

«Forhåpentligvis. Vi har nå 2 bookingbyråer som jobber for oss internasjonalt, i tillegg til at vi selv planlegger en runde i Norge mot og rundt årsskiftet. Det blir og releaseparty på Revolver i Oslo 29. november med Miserate som support. Da vil også gjestevokalist Espen Ingierd (fra Beyond Dawn/Righteous Underground), som bidrar på 2 låter, fremføre sitt bidrag.»

Arrangementet på Facebook

Hvordan skjer skaperprosessen med låtene og soundet nå? Styrer du det selv, eller lar du de andre komme med sine personligheter og farge? Og hvem er det som lager riffene?

«Jeg skriver det meste på gitar, arrangerer ferdige demoer med trommer, så tilføres de neste lagene: vokal, stryk etc. når grunnveggene er på plass.  I den prosessen bidrar fiolinist Sareeta med omhyggelig strengearrangement, inntil 30 spor med stryk i enkelte partier på albumet, hvor vi har forsøkt å gjenskape et fullt orkester. Det spilles da fiolin, kontrabass og ikke minst harding fele, som har blitt et signatur-instrument gjennom hele albumet.»

Happy med selskapet, og måten det promoteres på? Og hva er forskjellen på Season og de par foregående selskapene? Hvorfor skifte? Indie og Grau var vel ansvarlig for slippene etter Tuba.

«Franske Season of Mist er en god label for oss. De har godt budsjett, vi har full kunstnerisk frihet og de ser verdien i promotering. Men man er likevel en liten fisk i havet, og det merkes… Etter Oratorium via Grau var vi uten kontrakt, og Season kom tidlig på banen og tilbød oss en lukrativ deal.»

Og er interessen for doom og Funeral til stede, er den stor, og er du og bandet i så fall fornøyde med mengden tilbakemeldinger og forespørsler?

«Nei, det aldri vært særlig stor interesse for dette sære virket. Velger man en aparte kunstform velger man også bort allmuen. Men jeg skriver primært for egen skyld, og det er en bonus om andre liker det og støtter bandet. Paradokset er jo at vi primært får svært gode tilbakemeldinger og hyppig forespørsler. Men musikken er kanskje mest musikk for musikere og andre særere, mørkere sjeler.»

Fortsatt ikke verdens mest folkerike sjanger, doom. Hvilke andre band følger du/dere med på nå i dag? Av nyere? De eldre inspirasjonskildene vil jeg gjette på at er konstant med hele veien. 

«Jeg følger svært lite med på nytt. For meg går det i den samme gamle tralten jeg tydeligvis ikke blir lei av. Vil dog nevne norske Miserate, et strålende doom-metalband, 90`s style, vi er i dialog med for flere kommende konserter i tospann.»

‘Gospel of Bones’, tittelen og noen av låttitlene er ikke laget for eller på en solrik dag virker det som. Det er ikke FUNeral :). Er tematikken genuin, at det er slik du er? At livet er tungt og hardt, og at musikken speiler dette? Eller er det snakk om adopsjon av sjangerens forventede måter å framstå på? Eller en blanding?

«Det er tekst som omhandler enkeltstående opplevelser og episoder gjennom livet, og er mer eller mindre selvbiografisk. I tillegg handler det om å skape en troverdighet og sammenheng mellom mollstemt melankoli i tonedrakt og tekstuelt innhold. Jeg er generelt glad i å skrive, og forsøker å tilpasse tekstene mine til musikken. En form for katarsis.

Privat vil jeg si jeg er en relativt kjedelig vanlig happy-go-lucky fyr. Viktig å kunne ha 2 tanker i hodet på en gang. Men, livet er jo tidvis hardt.

Og det bør nevnes at både tekst og musikk formes og komponeres faktisk på det du kaller en solrik dag, da i alle fall jeg for mitt vedkommende må føle overskudd og balanse for å ha krefter og motivasjon til å skrive.»

Vokalen på nyskiva jobber jeg med, den er uventet og annerledes. Har dere fått noe feedback på hva folk synes om denne litt spesielle stemmen?

«Eirik Krokfjord er en utdannet klassisk operasanger, og har en lengre karriere innenfor feltet ikke bare i Norge men internasjonalt, med fartstid både fra Den Norske Opera samt ulike oppsetninger i inn- og utland.

Han spesialiserer seg innenfor Wagner, og tilfører Funeral en helt unik bredde og sound jeg bare har kunnet drømme om tidligere, og er definitivt den sangeren jeg er aller mest fornøyd med gjennom karrieren. Mottagelsen har vært enorm! Det virker som amerikanerne spesielt har latt seg forføre noe jeg opplever gjennom en del intervjuer og anmeldelser der. Han har også en generell bredde i vokalen som jeg definitivt mener løfter bandet til nye høyder, også på eldre materiale. Jeg har selv i alle år lyttet mye til klassisk musikk. Det og endelig få muligheten til å tilføre den type vokal i bandet er fornøyelig.»

Jeg var innom at bandet har endret seg over årenes løp, og når man ser alle de forskjellige variantene av vokalister, hva er du selv mest fornøyd med? Jeg vil tro denne nye er nærmest i dag, men samtidig er jo de tidligere skivene også en del av historien, savner du for eks tiden med kvinnevokal?

«Det er en tid for alt, også vokalister. Så nei, jeg savner ikke kvinnelig vokal, men jeg hadde likevel lyst til å ha med en sopran på en låt på dette albumet (Too young to die) hvor Kari Kleiven synger noen strofer i duett med Eirik. Like mye for å understreke innholdet i teksten som omhandler sykdom og barnedød, og er en sann historie som en venn dessverre fikk erfare.

I tillegg er det et nikk tilbake til fordums tider.»

Man takker og bukker dypt for tiden du hadde å avse, har du noen kloke ord på tampen, meninger, ros eller ris, merch, linker, her er et flott sted å legge alt slikt:

«Takk til deg Yngve, for årelang support. Sees vi på release-party 29. november på Revolver i Oslo med Miserate som support?»