Vi skal til Arendal og besøke Vanvidd. Vokalist Mathias tok seg tid til å stoppe innom Heavymetal.no for å formidle og fortelle rundt bandets nye skive.

Du leser anmeldelsen HER.

Man ønsker velkommen tilbake til Hmno! Hvordan har man det?

«Takker! Vi er alle sammen ganske utkjørte etter å ha jobbet hardt med dette slippet, men vi er stolte over det vi har prestert, og tar ikke pause med det første!»

Nytt album, som er tematisk med negativt fortegn, hvorfor valgte dere å fordype dere i slikt? Du skrev om skiva til meg: «Stemningen er alvorstung, og er preget av uår, mareritt, tro og tvil, og å forsone seg med døden. Mye av handlingen finner sted på en husmannsplass som rammes av uår og sjukdom, og tar for seg de sjelelige usikkerhetene som plager mennesket når livet er urettferdig og fremtida uviss.»

Det er jo mye å ta inn over seg.

En urolig verden

«Vanvidd har jo vært mye preget av nasjonalromantikk og eskapisme, med mye fokus på eventyrfortellinger, gjerne anti-eventyr, hvor det ikke nødvendigvis går bra til slutt. Galgenhumoren har jo alltid vært der, men denne gangen er det nok hakket mer morbid, med litt mindre grad av ironisk distanse.

Kan hende det er et resultat av pandemi, krig i vår egen bakgård, pågående folkemord i Midtøsten og personlige problemer som har smyget seg inn. Verden er i uro, og det preger nok stemningen litt at det var nødvendig å få en slags utblåsning eller kunstnerisk katarsis gjennom tematikken og tekstene på denne plata.»

Forrige skiva gjorde det bra, greit, innfridde forventingene? Salg, feedback, det dere så for dere?

«Forventningene innfridde, men vi hadde håpt på å få landet en kontrakt med en distributør eller et plateselskap forrige runde. Det er jo litt pes å pakke og sende i posten hver gang det tikker inn en bestilling via Bandcamp, og prisene på forsendelse gjør jo at mange internasjonale lyttere mister interessen for å kjøpe merch. Jeg tok blant annet med vinyl på ferie til Singapore til en som måtte melde avbud på bestilling siden det var så innmari dyrt å sende. Man møter jo kule folk på den måten, men vi vil gjerne få på plass en avtale som gjør at det merkantile kan rulle og gå litt av seg selv.»

Er helt sykt at dere ikke er snappet opp av et selskap, eller noen som vil pushe musikken.

Økonomi

Markus står som produsent, er det kun trommer som ble spilt inn i Dub med Endre Kirkesola? Hvorfor valgte dere å splitte opp slik? Økonomi?

«Vi tok en pause etter slippet av Under Ei Morken Rot, og det var et dårlig valg, for vi hadde ikke økonomi til å slå på stortromma da vi skulle begynne å spille inn Avlivsritualer. Tanken var å sette av mer tid til det kreative, men det virket mot sin hensikt og medførte mer tørke enn produktivitet. Jeg tror vi er avhengige av å holde ballen rullende for å holde momentet i gang. Derfor ble det til at vi brukte penger på det viktigste og vanskeligste, nemlig trommer og miksing.

Det er gull verdt å ha noen som kan faget bak spakene når man holder på med trommeinnspilling og Endre var et naturlig valg siden han er en guru når det kommer til akkurat det. Vi likte godt soundet på Deception sin plate, Daenacteh, så vi brukte samme mastringprodusent når vi skulle mikse Avlivsritualer. Det er jo ikke feil å ha med seg en svenske ettersom denne plata har litt mer av den Göteborgske melodeath-inspirasjonen.»

Balanse og pusterom

Og hvordan forhold har du/dere til ‘Under Ei Morken Rot’ i dag? Er det et avstandsforhold nå som nytt materiale har fokus? Eller er albumet like vitalt og at den ikke har tapt seg noe for bandet? Det er jo vanlig å være mer på med nye saker.

«Under Ei Morken Rot var nok preget av at vi ville overgå debuten, som har en litt mer punka produksjon. Vi ville gjøre noe mer storslått, og det preger soundet at vi skulle ha med så mye som mulig og at detaljene skulle høres. Endre måtte rett og slett ta oss litt i nakken i mikseprosessen for å hjelpe oss med å drepe noen darlings. Han skrudde som en helt for å få den kreative visjonen på Under Ei Morken Rot til å funke. Det lærte vi nok mye av, hovedsakelig hvordan man balanserer arrangement på låter slik at produksjonen blir hensiktsmessig og gir låtene og lytteren pusterom. Dette er noe vi synes vi har fått til bedre på den nye plata.»

Underbevisst avliving

Avlivsritualer. Bare ordet får meg til å krympe litt. Man har livsritualer, dødsritualer, men avlivsritualer? Hva er baktanke og meningen her?

«Jeg har alltid vært glad i ordspill, og innimellom får jeg innfall som fester seg, gjerne rett før jeg sovner om natten, og da må jeg frem med notatblokka for å få det ned på papir. Det var noe ved akkurat den sammensetningen av ord som festet seg bak pannebrasken. Det passet den dystre stemningen i tekstene og var unikt nok til at det ikke ville blekne blant massen av typiske metalalbumtitler, eller stå i fare for å kopiere noen andre artister.

Jeg er fascinert av automatskriving, og blir innimellom overrasket når jeg ser over tekstene etter jeg har fått litt avstand til dem, som om det er noe i underbevisstheten som har kjempet seg frem eller prøver å fortelle meg noe.»

Indre demoner

Er dette en personlig skive? At den på en eller annen måte speiler noe i dere selv? Jeg vil tro at for å skrive noe slikt, må man ha en viss form for selvopplevde hendelser?

«Den er i aller høyeste grad personlig. Jeg har slitt med indre demoner i mange år, og noe av tematikken på plata har vært vanskelig å skrive om. Det er ikke noe jeg vil romantisere eller skrive om i positivt fortegn.

Depresjon er noe som eter deg opp innvendig og påvirker dine nærmeste.

Det er også vanskelig å være kreativ når det stormer som verst, som er mye av grunnen til at det har tatt lang tid å få på plass tekstene på Avlivsritualer. Den kreative utbrentheten tror jeg nok mange av oss har kjent på, så låtarrangementene har gått gjennom mange versjoner før vi har blitt helt fornøyde.»

Coveret

Coveret er merkverdig og bra, fascinerende, hvordan var prosessen her? Kunstner Kjell Åge, fikk han sterke føringer, frie tøyler eller noe midt imellom? Og hva legger dere selv i bildet vs tittelen?

Jeg ble gjort oppmerksom på Kjell Åge gjennom en dokumentar om Tulus, og ble trollbundet av kunsten hans da jeg kikket gjennom Instagramkontoen hans. Han fikk i praksis helt frie tøyler. Vi sendte ham noen låter og tekster for å hjelpe ham med å sette i gang, og la ingen kreative føringer, så verket på omslaget er helt og holdent Melandsk. Emil synes det ser ut som om verdenstreet fra Under Ei Morken Rot står i brann, mens skapninger fra underverdenen slippes løs og ser på at det brenner ned. For meg ser det litt ut som et likbål, med spøkelser som bivåner kremasjonen. Jeg er spent på hva Kjell Åge selv legger i bildet. Vi har ikke spurt ham ennå.»

Arendal

Arendal, det er et greit miljø der, hvordan ser du selv på kvaliteten i lokalscenen? Er det nyanser, eller bare lovord? Og hva trekker du selv fram som gode faktorer om noen spør hva som er bra i å være et band i og fra Arendal?

«Det skjer alltid noe på den lokale scenen i Arendal, men vi har nok mistet litt oversikten over hva som er up-and-coming. Det er kanskje ikke den samme trangen der lenger som ga opphav til mangfoldet av metalband som oppsto der på 2000- og 2010-tallet.

På den positive siden er det enklere enn noensinne å starte band i Arendal. Bård Torstensen (Clawfinger – Yj) og Ole Johan Lillegaard med flere har jo gjort en kjempejobb i alle år for å gjøre kulturtilbudet i Arendal mer tilgjengelig for unge, kreative sjeler, og det finnes gratis og moderne øvingsrom på Kilden som alle kan benytte seg av. Selv leier vi øvingslokale på Munkehaugen, som dessverre mistet mye av støtten fra kommunen, men det er fortsatt en hard kjerne av folk der som holder liv i bygget og arrangerer eventer.»

Planer

Føler man selv at det kan løsne med denne nye skiva? Er det avtaler, agendaer, som tilsier at dere blir mer aktive live? Og kanskje har selskaper, bransjen generelt, meldt sin interesse i økt grad?

«Planen fremover er å spille flere konserter for å finansiere fremtidige slipp og å få på plass merch til sultne lyttere. Det vil bli mer aktivitet fra oss fremover, og ikke bare i Norge, så vi er veldig spent på å gi mer gass nå som arbeidet med denne plata endelig er i boks!

Vi jobber også med å få på plass en platekontrakt. Akkurat hvem det blir, er fortsatt litt usikkert. Vi opplever at vi sjangermessig faller mellom flere stoler, noe som gjør det vanskelig å selge bandet inn til labels. Vi er gjerne for harde for de mer kommersielle aktørene, men ikke TRVE nok for de mer spesialiserte undergrunnsselskapene.»

Jeger Bom Bom

Nå deler vi nok ikke livssyn, men hvor mye er dere i Vanvidd dedikert til det dere synger om? Det mystiske, trolske, underjordiske? Er det stort sett et image, overfladisk, eller går det dypere?

«Jeg vil nødig kalle det et livssyn, kanskje heller kultur, og det stikker selvsagt dypt. Jeg opplever at mange har vanskelig for å plassere hvor inspirasjonen kommer fra. Vi er jo fostret på Alf Prøysen, Torbjørn Egner, Ivo Caprino, Asbjørnsen og Moe og Astrid Lindgren.

Metalheads, ofte på den internasjonale scenen, har jo aldri hørt Alf Prøysens Jeger Bom Bom, som Storm rippet på Oppi Fjellet, så jeg opplever den nasjonalromantiske inspirasjonen som noe ganske uskyldig, barnlig og folkekjært. For meg har det veldig lite å gjøre med den viking– eller pagan-greia som enkelte henger seg opp i. NRK-dokumentaren Trollstemt synes jeg gjør en god jobb med å belyse den renessansen norsk folkemusikk har fått og den innflytelsen den har på samtidsmusikken.»

Alder er bare et tall

Er det Vanvidd som er hovedbandet for alle? Marcus er jo i Vorbid, men om Vanvidd skulle få seg en feit sjanse, vil dere heed the call?

«Vi er alle angivelig voksne mennesker i Vanvidd, og det gjelder også Vorbid. Daniel har jo blant annet blitt far, og det krever jo sitt. Jeg tror rollebesetningen i begge banda har viktigere ting på tallerkenen enn drømmer om stardom og verdensdominans, men når sjansen byr seg, prøver vi å skaffe oss fri så vi kan dyrke musikken.»

Dere har holdt på lenge, jeg så dere i starten, på Samsen i Kristiansand en gang for mange år siden, oppdatert var 2013, er engasjementet like sterkt i dag? Dere vokser jo til, har bandet fortsatt like stor plass i livet deres?

«Vi hadde absolutt en ungdommelig giv den gangen, og skapergleden er fortsatt like mye til stede som den gang, på tross av at vi vokser til. Musikken er nok mer en nødvendig utblåsning for oss alle heller enn noe som betaler leia, men vi gjør alt vi kan for å balansere livets harde realiteter med å lage musikk som fenger og inspirerer. Vi gjør det vi kan for å få kabalen til å gå opp.»

Da slipper jeg tøylene, det får være måte på hvor lenge jeg skal holde dere, hehe, tusen takk for tiden!! Legg gjerne igjen hint om hvor dere spiller, hvor folk kan kjøpe skiva, om det er noen som er viktige for Vanvidd som ikke får den oppmerksomheten de fortjener etc:

«Tusen takk for intervjuet! Vi blir å se på Wataha-festivalen på Hove i begynnelsen av august. Deretter spiller vi i Polen med Wandal i oktober, og det jobbes iherdig med å få på plass flere konserter fortløpende.

Vi vil gjerne rette en takk til alle som har medvirket på plata, venner og kjente, og til lytterne som fortsetter å holde liv i musikken.

Jeg vil også takke ildsjeler som deg, for jobben du gjør med Heavymetal.no, og Jonas Blomdahl fra den svenske YouTube-kanalen Nattvakt, som blant annet har anmeldt plata og som gjør en fabelaktig jobb med å belyse bortgjemte metalperler på kanalen sin.»