Bandet 54 kom tilbake og leverer dyster og apokalyptisk metal.

54@Facebook

Bandet var på plass her hos meg for mange år siden, så gikk det tjue år, og nå er matteboka igjen åpen, og tallet 54 er aktuelt. Hva skjedde? Hvorfor?

Livet skjer

Jan Roger: «Det stemmer at vi satte i gang for over tjue år siden. Vi prøvde å få i gang bandet i ulike sammensetninger. Men så traff livet og hverdagen, dvs. at folk flyttet, studier, andre band og ikke minst familieliv med barn. 54 ble satt litt i ubevisst dvale men lurte alltid i skyggene. Det var på en grillfest sommeren 2024 der alle samlet seg at 54 ble et selvsagt tema. Det ble raskt enighet om at nu skal der spiller inn skive! :).»

Og lineupen, jeg husker jo ikke den fra den gang, men hva er detaljene nå? Og om det har skjedd endringer, hvorfor ble ikke alle med?

Bjørn: «Det var en periode hvor vi hadde medlemmer som flyttet til utlandet, og dermed prøvde vi å få bandet til å fungere med en ny besetning, noe som dessverre ikke viste seg å fungere like bra. Noe av den synergien vi startet med var nok borte.»

Albumet XX

Dere spilte inn låter nylig og ga ut en skive digitalt. Og noen av disse er fra den gamle tiden. Hvordan gikk dere fram? Var det ikke nok nye, eller var de gamle rett og slett så bra at de måtte være med?

Jan Roger: «Alle låtene ble laget for tjue år siden og bandet følte at dette var mer enn bra nok materiale i dag. Alle låtene fikk en grundig gjennomgang før studio. Jeg er jo en sucker for details, så det er ting i bakgrunnen som skjer og fyller ut.

Jeg digger også fet basslyd og bass som jobber, så det også fikk fokus. Pilotgitarer måtte lages, og det ga en fin mulighet til å redigere småting og legge på nyanser der det trengtes.

Vi kjente også under preprod på at låtene treffer bedre i dag enn om vi hadde spilt dem inn for tjue år siden, låtene trengte å modnes. Trommer ble spilt inn hos Marius i Strand Studio, vokal ble spilt inn i Regulator Studio og resten ble gjort i hjemmestudio. Det ga oss tid og en god ro til å få satt låtene der vi ville ha dem. Miks ble gjort av Strand Studio.

Det er laget mange nye riff og ideer så det kommer mer snacks utover sommeren og høsten.»

Bjørn: «Vi stoppet jo litt i sporet når ting gang på gang ble lagt på is, og ikke alle de gamle prosjektene hadde tekster ferdigskrevet. Personlig merket jeg hvor vanskelig det var å ta opp en lyrisk filosofi som er 20 år gammel, og å prøve og ta på de skoene igjen. Det er kronglete å komme tilbake til en tankegang som har utviklet seg et halvt liv siden og få samme estetikk.»

Du leser anmeldelsen HER.

Velkommen til 2025

I dag er klimaet i metalscenen et helt annet enn hva det var. Hvor lett tror du det er å bli lagt merke til i dag? Og er det et mål å bli noe, å satse, skaffe konserter, selge merch etc?

Jan Roger: «Å bli lagt merke til i dag er vanskelig, det kryr jo av fete band! Spotify f.eks. er jo glimrende for å få ut musikken, men man kan fort bli en liten del av en diger masse. Heftig promotering er nøkkelen, og selvsagt å spille konserter. Vi har planer om å booke konserter og komme oss på scenen, det er balansen med familielivet som setter litt standard der.»

Bjørn: «Klimaet er jo kokende, og det er mange ferske og fantastiske band som nå har kommet frem. Før var det jungeltelegrafen som gjorde mye av jobben, og ryktet startet å gå når man gjorde en god konsert eller en bra skive. Nå er det meste basert på 10 sekunders tiktoks eller reels.»

Uff.

Og hva er den største forskjellen fra den gang og nå?

Jan Roger: «Digitale plattformer og muligheten for eksponering er mye lettere i dag. Men det er fortsatt sånn at man må på scenen for treffe folka, og sette skikkelig spor etter seg.»

Bjørn: «Siden Spotify har tatt mye av markedet som tidligere var inntekt for salg av album, må bandene gjøre seg lagt merke til live. Og jeg føler at liveshowene har blitt mer interessante og storslåtte enn de var tidligere, noe som gjør det vanskeligere å komme inn i varmen uten et solid maskineri i bakhånd.

Selvfølgelig er det i tillegg, som Jan Roger sier, at man kan ikke sitte å vente på at noe faller i fanget ditt blant titusener av andre dyktige musikere. Man må ut og sende nødanrop på jungeltelegrafen.

Extremmetal med en vri

Stilen, det er jo ekstremmetal, men med en god del vrier og vendinger. Hva vil dere selv kalle det dere spiller? Om dere skal selge bandet til noen som ikke har peil?

Jan Roger: «Godt spørsmål! Vi er vel verken deathmetal eller blackmetal, selv om det er elementer vi har i låtene. For tjue år siden så var tanken min å lage groovy låter med tunge og enkle riff. Selvsagt med noen taktarter som leker litt. Dynamikk og plass i musikken har vært sentralt. Så sjanger blir vanskelig å sette. Det skal være tungt og groovy med en dose atmosfære.»    

Hva gjør dere i bandet ellers? Andre band parallelt med 54? Og prioriteres 54?

Jan Roger: «Bjørn er den som er mest aktiv med band med sitt Bolverk. Vi andre har mye musikk i historien men p.t. er det kun 54. Jeg har mange tilbud om å spille, men kabalen går ikke helt opp med jobb, være pappa og håndballtrener og lage nye 54 låter :). Familielivet igjen er jo avgjørende faktor. 54 prioriteres i så måte, og etter sommerferien blir det bandmøte og planer videre skal settes.»

Har dere fått feedback på den nye skiva?

Jan Roger: «Vi har fått veldig mye positive tilbakemeldinger! Vårt primære mål var å få spilt inn skiva og legge den ut. That’s it. Ingen rockstar ambisjoner i det hele tatt. Men når feedbacken kom fra inn og utland, får litt man blod på tann og vil gjøre flere låter og konserter. Og lage en skive til :).»

Bjørn: «Feedbacken har vært fabelaktig, og jeg tror det vitner om at vi er på et mer profesjonelt sted enn vi var for alle de årene tilbake. Man ser jo tilbake på et yngre seg med et anerkjennende nikk, når man hører på det vi har gjort i dag.»

Og hva slags band og andre kilder innen kultur og media inspirerer? Bøker, filmer, skiver…?

Jan Roger: «Jeg må nok gi et sjukt kjedelig svar her, og det er det aller meste av musikk. Man mykner vel opp litt med alderen, i dag kan jeg plutselig hente ideer og tanker til en låt fra å høre på Eivør, Smash Mouth eller Gojira f.eks. :). Ingen filmer eller bøker som forer meg med ideer til musikk.»

Bjørn: «Ai, her burde jo jeg som tekstforfatter smøre på ekstra tjukt, men inspirasjonen rent lyrisk er en slags deterministisk oppfattelse av verden og de ting vi opplever. Det er mye hentet fra både østlig og vestlig filosofi, som henger under en paraply av vitenskap. Det er positivt ladet, men med et sleivspark til verden vi skaper for oss selv.

Zero handler om et dødsfall, men gjennom det, å oppnå en høyere eksistens, på tross av volden det er innhyllet i. White handler rett og slett om å bli født. Elohim handler om verdensskapningen Pythagoras filosoferte om, som -akkurat som mikroorganismer skaper oss som entitet- kanskje vi er deler av en større skapning. Slike ting som man kanskje tenker på når kvelden lakker og lir på det seneste.

Blant bøker og filmer tror de viktigste for min del er filmen Pi av Darren Arranowsky, og en del av skriveriene til Ramm Dass, Alan Watts og Dr. Wayne Dyer.»