Gitaristen samler venner og musikere og feirer med konsert 19. september.

Pål har jeg vært innom mange ganger i Heavymetal-no’s levetid, helt fra starten. De fleste kjenner han som gitarist i det nå ferdigstilte kapitlet Guardians Of Time. Denne kvelden i Kristiansand er blant annet Guardians Of Time dratt opp av sekken og skal få lov å flashe litt gamle kunstner.

Rett lite og ukjent sted du velger å feire dette kalaset da mann, hvorfor falt valget på Hos Naboen?

«Jeg står jo alene som arrangør for denne konserten, og da er det viktig å ikke ta for stor økonomisk risiko. Hos Naboen kunne jeg gjennomføre uten å måtte legge ut masse penger på forhånd – så selv om det bare kom 20 personer, ville jeg ikke sitte igjen med en kjemperegning. I tillegg hadde de planer om å bygge om kjelleren til et bedre konsertlokale, og det virket som en fin ramme.

Nå ble de planene lagt på is, men jeg hadde allerede solgt 70 billetter – og da begynte det å bli i trangeste laget. Derfor har jeg flyttet konserten til BARE studenthus i Skippergata 24B (det gamle Sørlandets Kunstmuseum), bare 250 meter unna. Det er en enorm oppgradering: større og mer egnet lokale, bedre lys og lyd, og en helt annen konsertopplevelse både for publikum og musikere.

Hvor mange er det plass til?

«Hovedscenen hos BARE studenthus tar rundt 300 mennesker, men siden vi bygger ut scenen litt, blir kapasiteten noe lavere. Uansett er det et stort sprang opp fra Hos Naboen, og jeg tror dette skal bli riktig bra. Om vi klarer å fylle lokalet helt, gjenstår å se – men jeg tror absolutt vi kan nærme oss!»

Du har spilt i flere band, om vi legger bort den tidlige pønkenerven, hehe, Guardians, Symfonica, Trail of Tears, og nå sist Release The Titans. Hvilket av disse er nærmest det DU er som person, det DU er som musikalsk person?

«Det bandet som er mest meg er definitivt Release the Titans. Det er min kreative ventil – her lager jeg alt selv, fra gitarriff og trommer til strykearrangement, vokallinjer og tekster. På den måten blir musikken akkurat sånn jeg vil ha den. Release the Titans ble også en motvekt til det å alltid være avhengig av andre i et band. Her kan jeg jobbe i mitt eget tempo og på mine egne premisser. Så kan jeg heller krydre med gjesteartister når det passer – det gir både frihet og variasjon.»

Les intervju med Release The Titans HER.

Og om vi leker med tanken på at du kunne vekket noe av fortiden tilbake, hvilket band ville du ha hoppet på om skive og turne, og de beste medlemmene etter din smak hadde vært med?

«Det er lett å svare Guardians of Time, da dette definitivt er det bandet jeg har hatt mest morro med, spilt lengst med og opplevd de drøyeste turneøyeblikkene med. Men i ettertid er det fort å glemme nedturene og frustrasjonen som ofte ligger i bakhodet når du prøver å få til noe med et band. Vi fikk til en del, men langt i fra så mye som jeg ønsket.

Symfonica er et band som har langt større potensial, og det er her mitt hovedfokus ligger. I november/desember drar vi på norgesturné og spiller i 10 konserthus. 7 musikere, 2 korister, egne teknikere og scener som er 100% proffe. Det er en drøm å kunne planlegge et show med lysdesign og pre-produksjon og ikke bare spille en konsert. Bandet begynner å bli et velsmurt maskineri og det er veldig inspirerende å være en del av.»

Les intervju med Symfonica HER.

Og hvorfor ønsket du å gjøre dette? Var det noe spesielt som trigget dette? Det er jo litt som å skrive en biografi mens man fortsatt holder på.

«Ja, ikke sant! Litt som Aylar Lie som skrev selvbiografien sin da hun var 24 – jeg er bare LITT eldre… Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre en konsert med Release the Titans, men dette ble en perfekt anledning til å gjøre det som en del av et større konsept. Samtidig gir konseptet meg muligheten til å samle hele karrieren min på én kveld, med låter fra alle bandene jeg har spilt i. Jeg tror det gjør det mer spennende for publikum enn å bare høre ett band. Og så er det utrolig gøy å få med seg så mange dyktige musikere på scenen!»

Det krever en del øving, eller? Eller drar du «vi øver via nettløsninger»-kortet?

«Det krever sykt mye øving å spille låtene til Release the Titans og synge samtidig! De andre sangene har jeg spilt live mange ganger før, men det er krevende likevel. Jeg bruker halve øvingstiden bare på å terpe soloer.

Når det gjelder bandøvinger er det en utfordring å samle så mange musikere. Jeg skulle ønske det fantes en nettbasert måte å øve sammen på, men fram til teknologien kommer dit, må vi gjøre det på gamlemåten – finne dager som passer for flest mulig. Fulltallig band på øving er nesten umulig, men vi gjør det beste ut av det.»

Du er opptatt med Symfonica for tiden, det er nok et prosjekt som tar en del tid, selv om hovedbiten av gjennomføring skjer i de par, tre siste månedene av året. Er dette noe som du tror vil være aktuelt i mange år framover? Eller er det tidsbegrenset?

«Jeg håper og tror vi kan holde på med Symfonica i mange år fremover. Prosjektet skal vokse, både i Norge og internasjonalt. Og selv om mye av konsertene skjer mot slutten av året, tar jobben med Symfonica faktisk mye tid gjennom hele året, fra planlegging og øving til produksjon og promotering.»

Etter at du sluttet i Guardians husker jeg du var litt hva skal jeg nå, alle de andre er borte, jeg vil mer! Føler du at du er tilbake der at din kreative sjel får nok stimulans?

«Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å skrive ny musikk, men døgnet har jo bare 24 timer. Samtidig får jeg absolutt brukt kreativiteten min i både Release the Titans og Symfonica. Mange som ikke har sett Symfonica live, skjønner kanskje ikke hvor kreativt det kan være å spille julemusikk i rockeversjoner. Men her har vi nesten ingen grenser: endre tempo, toneart, gå fra dur til moll, legge til nye temaer – alt med en sunn respekt for originalen, selvsagt.»

Kunne du presentert gjestene, og skrevet noen ord om hver? Hva de betyr for deg og har tilført ditt musikalske liv, og ellers?

«Bernt Fjellestad, Geir Øivind Vågane og John Kåre Werdal: Bernt og jeg har spilt sammen litt av og på siden 1998 i bandene Guardians of Time og Metalworx. Geir Øivind Vågane og John Kåre Jonkis Werdal (Kardang – yj) ble med i Guardians rundt 2009, og i 2013 startet vi Metalworx. Sammen har vi gitt ut fem album, spilt hundrevis av konserter og dratt på en rekke turnéer og festivaler. Erfaringene som har formet meg som musiker.

Bent Lindebø: Bent spilte i Guardians of Time fra ca. 2009 til 2011, og var med på albumet A Beautiful Atrocity. Han spilte blant annet på Norway Rock og Prog Power i Russland. Da vi trengte en gitarist i Symfonica, var Bent et opplagt valg!

Ronny Thorsen: Ronny er selve kapteinen på Trail of Tears-skuta. Jeg var med i bandet fra ca. 2007 til 2009, bidro på albumet Bloodstained Endurance og turnerte med ham i USA, Mexico, Canada og Europa. Sammen har vi mange turnéminner som ikke egner seg på trykk!

Sebastian Hedegart Madsen og Iben Solberg: Bassist og rytmegitarist i Release the Titans. Vi har foreløpig hatt et par øvinger sammen, men snart spiller vi vår første konsert som band og jeg gleder meg stort til å se hva vi får til sammen på scenen.

Ann Kristin Eikeland, Andreas Ougland, Ragnar Klami, Daniel Stålnacke og Kim Slotten: Ragnar hadde jeg kjent litt perifert i noen år, da han ringte og fortalte om en idé: et band som skulle spille julemusikk i metalversjoner! Jeg syntes ideen hørtes litt harry ut, men var villig til å gi det et forsøk. Sammen samlet vi resten av line-upen som skulle bli Symfonica. Bortsett fra Bent kjente jeg eller Ragnar ingen av de andre på forhånd. Ann Kristin hadde jeg møtt én gang før, i 2017 under en Metalworx-konsert på Norway Rock Festival. Uanmeldt kom hun opp på scenen og leverte en rå versjon av Highway to Hell. Fem år senere spilte vi sammen i Symfonica, virkelig en liten verden vi lever i!»

Da ønsker man lykke til med konserten!

«Tusen takk Yngve!

19. September@BARE studenthus! 12 utrolig dyktige musikere står sammen med meg på scenen og gir DEG en unik konsertopplevelse!»

Billettene kjøper du HER.