Godt over snittet melodødthrash fra gjengen.

Sublime Eyes@Linktree

Dette er fortsatt et band som for meg er litt anonyme i låtene, men som leverer meget bra på teknikk og leveranse. Med anonymt mener jeg at når jeg hører og lar det gå litt tid, er det ikke låter jeg nynner på eller husker umiddelbart. Men under lyttingen er det dugende som fy!

Releaseparty på Tribute i Sandnes 19. september. Arrangementet på Facebook.

Men, det er låter som virkelig skinner, og min absolutte favoritt, der bandet bruker en del kule vrier, er Emperor’s Mountain. Låten er frekt arrangert, og de leker seg med tyngre og mer intrikate løsninger enn mye av det som ellers er å finne på skiva.

Det er en moderne touch på alt, lydbildet, soundet, og vi får disse flotte melodiske soloene, som nesten er et varemerke for Sublime Eyes.

En annen låt som skiller seg ut er tittelkuttet. Der er det en god del tyngde, groove og noen detaljer som hele tiden holder meg på tå hev. Og FOR en trommis! Og for en gitarsolo!

Minimalisme? Haha!

Sublime Eyes er et band som gir mye og mer, det er ikke minimalisme. Det slår og spraker med melodisk snitt så vel som ren brutalitet. Men selv om det er hardt, og etter noen runder ganske utmattende for huet, er det et mykt slør over alt. Det låter ikke så hardt som det er ofte. Men frykt ikke, haha, dette er som å bestille dirty fries med Nugatti og tre colabokser på en gang, man kjenner at man inntar Sublime Eyes’ metal.

En faktor som også er gjeldende, er dette symfoniske. Det er mange ganger jeg synes det nesten låter litt filmscore, uten at jeg vet hva som ligger i låtene. Og det instrumentale, trakteringen av instrumentene, den er hinsides proff! Det er et band av internasjonal karakter dette, jeg vil ikke tro mange ville gjette på at dette er et relativt lite og ukjent band fra Norges vestkyst. Ikke er det veldig innovativt, men de er krakilsk flinke til å åpne døra og bare la alt velte ut over lytteren på en voldsom måte.

Meloextrem metal gjort av folk som har holdt på lenge, er det på tide at Sublime Eyes kommer seg ut på en turne og får vist seg fram litt?

Mange ganger føler jeg at det er få skiver innen den norske scenen som er svake, og følelsen av at det veldig ofte er karakterer fra 7 og opp som dominerer er der. Er jeg for snill? Er jeg for lite kynisk? Nei, jeg tror det veldig ofte er slik at veldig mange norske aktører rett og slett er veldig flinke. Du kan mislike Sublime Eyes’ metal, men å lukke ørene for hvor proffe og ytterst dyktige de er, det blir feil. Personlig blir dette veldig fett, men samtidig litt slitsomt over tid, men det skal ikke hindre meg i å legge en åtter på bordet.

8/10

Tracklist:

1. Venomous Curse
2. Inferno Begins
3. Wrath from the Sky
4. Pray for Death
5. Echoes
6. Emperor’s Mountain
7. Serpent’s Coil
8. Cast into Hell
9. Blades of Chaos