Selskap: Century Media/Sony/OKTOBER PROMOTION

Release: 17.10.25

Mine store thrashhelter kom tilbake!

Coroner@www

Jeg har gjennomført et intervju med gitarist Tommy, det kommer så fort køen tillater det og jeg har tid.

Bandets katalog er fenomenal, og selv om enkelte skiver og låter i perioden 1987 til 1991 står ut som sykt bra heller enn bra, er det et jevnt kvalitetsløp de drev med. Helt til Grin. Så ble det slutt, hvorpå vi hørte at det skulle skje noe for rundt ti år siden, og etter et par, tre luremus kom endelig denne nye skiva i havn i 2025.

Helters retur

Og for en skive det har blitt! Jeg har hørt mye, og har konkludert med at denne har slåter som forbigår enkelte av de eldre. Og det er i seg selv storslått, for mange, de fleste, gamle band som finner ut at man skal kjøre comeback og/eller lage ny musikk etter tredve år, de klarer ikke å levere.

Det som er så bra med Coroner er at de har denne samme innstillingen som før, slik som Voivod har; jeg tror ikke de på død og liv skal please de som likte det gamle, de jobber som før, de er innovative, strekker seg, utvikler seg, og leverer en skive som om det var oppfølgeren til en av de klassiske. Derfor er Dissonance Theory både lik og ulik Coroners katalog. Samtidig som den er sterk isolert sett, om dette var et nytt band hadde jeg også likt den like godt.

Man får låter som er tuftet på stemninger, riff som ikke er så intrikate, der en grandios kraft jobber og maler seg framover. Og man får også riff som virkelig utfordrer, skeive rytmer og tunge tak. Skiva inneholder hele spekteret, og det er derfor jeg tror bandet vil bli aktuelle igjen, at de bookes for det de gjør nå, ikke bare fordi de en gang var noe. Det kan man jammen ikke si om alle oldingbanda.

Produksjonen er stor og mektig, den bygger et voldsomt underlag til låtene. Miksen og sluttresultatet er rett og slett så bra at jeg bestilte fysisk format. Og jeg gjør kun det når jeg vet at en skive blir spilt mye.

Låter som Crisium Bond, som er en stor låt! (FOR et åpningsriff!) går hånd i hånd med den groovy og drivende Symmetry, mens litt annerledes materie kommer med The Law og Transparent Eye, som er massive, stemningsfulle og drar på som godstog til tider. Eller den eksperimentelle instrumentalen Prolonging? Eller den hissige Renewal, eller den beintunge og en vegg av kraft-Sacrificial Lamb? Og der låten brekker over i den insane fete riffet 03:45? Come on! Og soloen!? Hjelpes.

Jo, jeg ble fornøyd! Et par låter ble kanskje litt anonyme, men det var hele tiden noe som holdt interessen oppe. Og vokalen, den er kanskje litt bedre nå enn før, selv om sjarmen og soundet fra hin dager er det jeg setter høyest. Lite kan konkurrere med bandets par første album.

9/10

Tracklist:

1. Oxymoron
2. Consequence
3. Sacrificial Lamb
4. Crisium Bound
5. Symmetry
6. The Law
7. Transparent Eye
8. Trinity
9. Renewal
10. Prolonging