Selskap: Apollon Records

Release: 06.03.26

Gjentagende ferd med 70-tallsånd.

Gjenferd@Linktree

I mengden band som består av yngre folk med et hig til fortidens musikalske dunster, er Gjenferd helt klart et som kan forsvares å bruke tid på. Skiva er ikke direkte, den la seg ikke rett på hjernebarken og veltet seg rundt umiddelbart slik for eksempel nye Hällas gjorde, gjenferden ble litt mer knaing og turer i skog og mark før den vokste på meg. På en måte er det et bra utgangspunkt for min del, for slike skiver har en tendens til å ikke bli stående i hylla. Her har jeg bare filer, så skjebnen til Black Smoke Rising er nok usikker opp mot mappemopping når neste harddisk-renselse kommer, men jeg kjenner det er en skive som gjerne kan trekkes inn når en anledning byr seg.

Mulig det er et band som ligner mer på band som har kopiert 70-tallet en gang, at Gjenferd er et resultat av for eksempel en elsk til Spiritual Beggars. Om du skjønner (vi lærer mer om dette i et intervju som kommer når køen tillater det – Yj). Det låter mer som et band som har vært med på hviskeleken. Men det er bra, og det svinger. Og det er stort sett tungt, og det kler de. De mangler den skitten under neglene slik musikk hadde, men de har klart å gjøre lydbildet stort og korrekt, bestanddeler og sound er ganske tett opp mot det de søker mot.

Skiva er jevnt over bra, men jeg må trekke fram den låten som for meg ble favoritt. The Silence. Der var det en veldig bra vokal! Litt smerte og innlevelse som siver godt ut av høyttalerne. Og de er lure og legger inn et break med litt uptempo mot slutten, det er ALLTID fett! Litt Purple-esque driv blir alltid tatt godt imot.

Oppfølgeren, Ride On, er mer mot der Hällas ligger, med en progressiv undertone og hardrock ellers. Låten begynner litt flatt for meg, men det åpner seg mer og mer. Og når soloen drar på, før de fader ut, lever låten vilt bra!

Litt Ac/Dc-flørt i starten av sistesporet, men det senkes fort ned i en stemningsfull pomp-/progrocksak.

De velger å åpne med en gladlåt, Crimson Rain skiller seg litt ut fra mye av det andre innholdet på skiva, den og tittelkuttet er litt oppesen, og krydrer balansen veldig bra. Jeg er nok størst fan når de treffer på tygde og melodi, men det er helt klart totalt fett når de drar på også. For skiva er det viktig at noe spiller rollen som kontrast, så…

Den gikk fra en syver til en sterk syver, så i løpet av rundene jeg var sammen med den svart røyken økte opplevelsen. For et retroband å være er ikke dette verst, og om du legger deg flat om folk strør rundt seg med forklaringer som 70-talls hardrock, litt prog, litt pscyh og noe stoner, dra på med Bandcamp-spilleren over her.

7,5/10

Tracklist:

1. Crimson Rain
2. Bound To Fall
3. Black Smoke
4. Calling Your Name
5. Attergangar
6. The Thrill
7. Stillferd
8. The Silence
9. Ride On
10. Spread Like Wildfire
11. Bliss