Infernofestivalen 2014

Så Runar, bare for å få det på plass, årets Inferno er nummer i rekken?

«Dette blir nummer 14 i rekken, så det begynner å bli en del år nå. Vi har ikke tenkt å gi oss med det første, så vi satser på minst 14 år til.»

Imponerende attityde 🙂 Og det er fortsatt like gøy å holde på med dette?

«Joda, nå er dette bare mitt andre år, så den saken er jo grei, men det er utrolig gøy å jobbe med en engasjert gjeng som står på, og der vi jobber mot et felles mål å lage tidenes feteste fest. Så er det jo veldig moro når man får ting til og at det blir veldig bra. Tilbakemeldingene under selve festivalen er nok det beste av alt. Det er moro at publikum, presse og artister er så fornøyd.»

Inferno@Facebook

Det som slår meg er at Inferno på en eller annen måte har etablert seg, og på tross av at det kommer flere festivaler, som kanskje stiller med bedre band og mer spennende meny, er Inferno et arrangement som trekker folk. År etter år. Det er ikke hverdagskost i festivalverdenen, det er ihvertfall helt sikkert. Tanker?

«Vi er godt etablert ja, og vet hva vi driver med. Vi har også en fin kurve i utviklingen der vi stadig prøver noe nytt og tar med oss det som fungerer videre. Så folk vet hva de får og vi er sånn sett til å stole på. Vi har jo i tillegg en veldig variert lineup som er lett å sette pris. For å ta årets lineup har vi store giganter som Dimmu Borgir, Tristania, Rotting Christ, Watain, Gehenna, Tulus og Hatebreed. Vi har også old school-helter som endelig får spiller på norsk jord, og mange hadde kanskje aldri forventet å se disse her. Vi snakker Mystifier, Blasphemy og Kryptos. Jeg vet også at svært mange liker å sjekke helt nye band man ikke har sett før, og der har vi mer enn nok å ta av; Slegest, Oranssi Pazuzu, Woland, Alfahanne, Töxik Death og Hamferð. Og det bare for å nevne noen.»

Når man fikk Beyond The Gates, når Blastfest kom ombord på festivaltoget nylig, er det en uggen følelse? At man må forholde seg til konkurrenter og kanskje tåle å se noen publikummere velge bort Inferno? Eller er det bare sunn konkurranse, som skjerper alle parter?

«Nei, det er ingen uggen følelse. Nå har det riktignok blitt litt vel mange metalfestivaler, og Norge er nok litt for liten til at alle klarer å overleve, men det er nok verst for de som er nye og prøver å etablere seg. Allerede har jo to måtte si takk for seg i år, og det blir nok flere, men så vidt jeg vet har vi et godt forhold til de andre festivalene, og hjelper til og prøver å samarbeide heller enn å fungere som aktive konkurrenter.»

Inferno har vært å finne på Rockefeller/John Dee i alle år, pluss alle klubbscenene rundt forbi i Oslo. Letter det situasjonen med en slik løsning? At man alltid vet hvor og når? Eller er det alltid litt stress som dukker opp og gjør hvert år til en liten mare?

«Det å ha Rockefeller som hovedbase er gull verdt. Jeg kan vel egentlig ikke skryte nok av hvor verdifult det lokalet er for oss. Vi har hele 11 barer der, vi bruker alt fra kjeller til tak, og de er maksimalt profesjonelle. I tillegg er de flinke til å utvikle seg hele tiden. Nytt for året er en ny bar som heter Kjøkkenet, som ligger like ved siden av scenen på John Dee, samt at John Dee har fått nytt lydanlegg som virkelig knuser alt og alle. Så gled dere!»

Bilde: The Sickening

Inferno går greit? Det går rundt? De fleste festivaler lever jo greit på tilskudd fra kommuner og litt sponsing, men jeg tviler på at veldig mange bakmenn tjener stort på slikt. Er den økonomiske biten i havn hos dere? At dere slipper pengespøkelset hvert år? Det er jo dyrt å booke, mange band skal ha store beløp upfront, man tar jo sjanser? Dere som booker må jo være ganske på hugget og vite hva som selger og hva som trekker…

«Det går vel mer enn greit ja, vi har suksess med festivalen. Nå er vi ikke Wacken heller, så man snakker jo ikke store summer, men vi har en trygg økonomi så vi klarer oss fint. I motsetning til mange andre festivaler har vi dessverre ikke noe særlig med støtte, så vi må klare oss selv – og sånn sett er vi hundre prosent avhengig av at folk kommer på Inferno. Men det har jo aldri vært et problem, og det ser ut til å gå bra i år også. Men om vi skulle feile og folk ikke har lyst å komme, er det nok kroken på døren. Men det skal ikke skje med det første.»

Hva tror du folk liker best med Inferno? Jeg kjenner noen som egentlig ikke ser så mye, men fester og koser seg, mens andre drasser rundt og ser klubbkveldene for å prøve å finne nye band. Andre igjen, liker å stashe seg opp og bli sett. Kanskje en kombinasjon av alt dette? Hva er du selv mest fornøyd med?

«Det er nok veldig variert hva folk liker best. En festival som dette er jo et utrolig flott møtepunkt for venner fra både nært og fjernt, så det setter jo mange pris på. Jeg får ofte tilbakemeldinger fra folk som synes Inferno i stor grad handler om å sjekke ut nye band og skaffe seg nye favoritter. Men når alt kommer til alt er det nok likevel de store banda som selger flest billetter. Det er ikke så mye av folk som skal stæsje seg opp lenger, av en eller annen grunn har det blitt borte for oss. Like greit for min del, da jeg personlig er mest opptatt av musikken. Det er metal festivalen handler om, og alt annet er som bonus å regne.»

Drar du selv rundt på andre festivaler? Sjekker du da opp band til Inferno?

«Ja, vi er på andre festivaler hele tiden. Å sjekke opp nye band til Inferno er nok mer i tankene til vår sjefsbooker Jan-Martin enn for min egen del. Både jeg, Lars og Jan-Martin treffes ofte på konserter og festivaler, så vi har hele tiden god oversikt.»

Og som med Karmøygeddon, det må da være herlig å ha det hele under tak, og slippe dette værmonsteret hele tiden. Det har jo brukket flere arrangører opp gjennom årene.

«Ja, det gir en form for trygghet. Det er kjekt å slippe å være så avhengig av noe som er så tilfeldig. Nå ønsker vi dog litt ekstra god vær i år siden vi har cruise i Oslofjorden med Church of Misery. Det blir nok bra uansett, men tenk deg selv hvor flott det kan bli på et over hundre år gammelt cruiseskip i finvær i vakre Oslofjorden mens Church of Misery spiller tung musikk. Det blir helt unikt. Det er også kjekt med finvær på klubbdagen, da det ikke er noe særlig å rave rundt fra klubb til klubb i regnvær. Nå kommer påsken sent i år, så det blir nok nydelig vårvær i Oslo, og det er lite som slår vår i Oslo med noe kaldt å drikke til.»

Vi har sett listen over band i år, hva gleder du deg mest til? Og hva anbefaler du folk å sjekke ut?

Jeg gleder meg jo litt til de bandene jeg ikke har fått sett før. Mystifier og Blasphemy for eksempel. Dimmu Borgir har et helt spesielt sett de skal kjøre, så der er jeg også meget spent. Jeg har også veldig sansen for den nye Slegest-skiva, samt at siste til Rotting Christ er også jævlig bra. Sigh er også et forrykende liveband som blir moro å se igjen.»

Sjekk hele oversikten av band og spilletider på festivalens hjemmeside.




Konferanser, hva kan folk forvente i den avdelingen i år? Og hvordan har tilbakemeldingene vært fra folk etter disse eventene? Er det nok innhold til at de som møter blir belært/opplyst? Eller er det mest for bransjen? At man møtes og er sosiale? Og er det godt oppmøte på denne biten?

«Tja, det er vel mest for musikere og folk i bransjen. I år er det mye å lære; trommeklinikk med Frost, Ryland forteller deg hvordan man kan drive et band på sosiale medier og Satyr som gir deg en leksjon i låtskriving er noe av godbitene å få med seg. Vi hadde et pause i fjor fra IMC, så det er litt vanskelig å si hvor mange som vil komme nå som det er tilbake. Men så langt tipper jeg det blir en del folk utifra tilbakemeldingene.»

Jeg vet mange utlendinger løser billett til Inferno, det må jo bety at dere gjør noe riktig? Hva tror du de tiltrekkes av?

«Den norske kulturen er nok veldig eksotisk for mange utlendinger. I tillegg har vi en metalkultur her hjemme som er ganske så massiv og ekte. Publikum vil ha med seg alt fra hønngammel vikinghistorie til black metal-historien fra 90-tallet. Det er nok svært kult for mange utlendinger som har de norske black metal-bandene som favoritter, og plutselig få være midt i selve gryta for den ekstreme metal-scenen i Norge. Blackpackers er nok et ord som vil fremdeles bli vitset med i en del år fremover.»

Jeg er en av de som forbinder påsken med andre ting enn asfalt, svart metal og nagler, men for de som måtte være i målgruppen, hvordan ville du ha solgt festivalen til disse? Hvordan ville du har ordlagt deg, med et par setninger, for å overbevise noen som ikke har peil på hva dette er?

«Jeg vil ganske enkelt oppfordre folk til å ta del i den beste festen Oslo har å by på, og være en del av og oppleve norsk kultur på sitt aller beste med de fremste og beste innenfor det dagens ekstrem-metal har å by på. Liker du metal av den ekstreme sorten, er Inferno rett sted å være på i påsken. He-he.

Staben @Inferno endres hele tiden, gamle ansikter forsvinner ut og nye tilkommer. Er dette positivt tror du? Å få nytt blod av og til? Og det er vel et par som har vært med hele veien?

«Vi er vel organisert på en litt slik måte at det er litt vanskelig å svare konkret og enkelt på det spørmålet. Om vi tenker styret til Inferno, er det ikke de store utskiftningene. Noe er det jo, men der har Jan-Martin og Lars vært med hele veien. Men så har vi jo også en rekke mennesker som har ansvar for diverse andre ting, som frivillige, produksjon, annonser, design etc. Under der igjen har vi hundrevis av frivillige som vi ikke hadde klart oss uten. Så all ros til alle som jobber hardt for å få dette til. I tillegg er jeg jo selv ganske ny og har ansvaret for en rekke oppgaver fra alt til det skriftlige, media, presse, magasinet etc. Så der har vi nok noe positivt ved å få inn nytt blod. Ha-ha.»

Da takker Heavymetal.no for tiden din, og satser på at dere smiler når kassa er gjort opp i etterkant 😉 Ha en riktig bra påske Runar, og sleng gjerne ut noen ord her på tampen om jeg har glemt noe eller om det er noe du vil si:

«Selv takk, Yngve. Trivelig å ha tilbake en av de virkelig traverne innenfor norske metal-nettsider. Jeg håper alle som kommer til årets Inferno kommer til å ha det fantastisk. Dette blir en fest uten like med ekstreme mengder god metal. Inferno har aldri vært så stort som i år med tanke på antall artister og scener, så det burde være mer enn nok å velge i for alle!»