Vennesla-/Kristiansandsbandet var klare til å presentere sitt nye album, scenen for kvelden var Onkel Aksel, et nystartet utested/livescene i Kristiansand sentrum. Etter å ha plukket opp en kompis, ble snuten rettet mot kai-området, vi lokaliserte Aksel og fant oss til rette.

Fotograf: Lars Normann

Dette var min første tur på Onkel Aksel, som drives av et knippe kule lokale aktører. Det skal sies at de har litt igjen før lyden er på plass. Det visste de godt om også, og det jobbes for å tweake alt på plass, og man arbeider kontinuerlig med å forbedre audiobiten. Visuelt var det et ok lokale, selv om det er mange krinker og kroker. Er du ute i god tid, har man et godt utkikkspunkt oppe i trappen, som fører til et annet punkt, galleriet. Om man havnet nede i salen var det litt verre, men grunnen til at jeg måtte jobbe mye for å hele tiden se hva som skjedde, var mengden folk. Og det er en positivt problem :). Lyden var veldig vanskelig, men jeg fant et par plasser hvor det falt på plass, for eksempel ved baren, et område jeg ikke befinner meg veldig ofte ;). De siste fire-fem låtene ble de som fikk greie nivåer.

Og hvordan bandet, som jo er hovedfokuset her, gjorde det? Mjo, det skal jeg si deg; Guardians Of Time leverte, slik jeg så det basert på innsats, en kongekonsert. Jeg har hørt de mange ganger, og har fulgt de siden starten i 1997, og selv om besetningen nå ikke framstår som like samkjørte i å levere powermetal-budskapet som den tidlige lineup-en, er det et habilt band vi har med å gjøre, 2015-utgaven av Guardians Of Time har absolutt noe å gjøre i metalscenen. Vel spiller de, som de selv påpekte, en litt gammel form for metal, men av og til er det nødvendig å høre metallen på denne måten. De har blitt tyngre, mer streite, men de bruker the book of heavy metal kløktig, og lager låter som fungerer. 

Jeg har dessverre ikke hørt sisteskiva, men fikk et godt inntrykk av materialet. Trommisen som spiller på selve skiva, Jan Willy, fortalte meg at en av låtene jeg påpekte var kul, var skivas andrespor. 

Det skal sies at mange av de som møtte opp var i festehumør, trolig hadde noen ikke sett hverandre på lang tid, det ble konsumert mye alkohol, det ble pratet veldig mye og underveis synes jeg personlig deler av publikumet ble noe forstyrrende. Men kjernen, de som befant seg foran scenen og litt bakover, og flere på galleriet, var svært fokuserte, og jeg tror nok at Guardians Of Time hadde et relativt lydhørt publikum denne kvelden. Dessuten er folk forskjellige, noen går for å høre musikken, ene og alene, andre liker å være sosiale og bryr seg ikke om å miste en låt eller to, mens andre nesten ikke enser at det er et band på scenen. All respekt til alle, men fra mitt ståsted, som kun går for å se bandet, var det nok noe å sette fingeren på.

Bernt på vokal må nevnes, han synger frekt bra. Tidligere, på de første par skivene, kommenterte jeg av og til at han var litt nasal, nå har han utviklet en kraftigere stemme og låter knall! Og selv om jeg hadde ønsket meg et par Guardians-låter istedenfor Painkiller og Run To The Hills, viste Bernt (spesielt) på Painkiller at han har et spekter å misunne. 

Ellers er bandet jevnt over solide i samspill, og jeg kan ikke på noe tidspunkt underveis huske noen blemmer eller at de framstod som usikre – vi snakker om et selvsikkert band som både var sultne, og som garantert surfet på feedbacken de fikk i det fullsatte lokalet. 

En god opplevelse, selv om jeg gjerne hadde løftet bandet opp og senket de ned i en bedre lydsituasjon. For de jobbet litt i motbakke, prustet og peset, men klarte å holde fanen høyt gjennom hele kvelden. Tidsvokterne er tilbake, nå håper jeg de fisker seg opp til overflaten og klarer å sikre livejobber, selge skiver og få den oppmerksomheten de fortjener, for uansett hva du måtte mene om power metal, er Guardians Of Time godt oppe i sjiktet når det gjelder kvalitet.