Full tittel: «Naboen Er Nynazist»

Selskap: Private

Release: 2015

Med syv låter, hvorav en cover (tittelkuttet), klemmer bandet beinet i døra mi og tvinger seg inn. 

Hvordan man skal angripe en slik skive er meg ikke kjent, for samtidig som det åpenbart er litt banan på  image og promotering, er musikken merkelig seriøs.

Først ut er Raid On Entebbe, en sang som omhandler et gisseldrama i Uganda på midten av 70-tallet. Låten i seg selv er ikke veldig bra, den er preget av en lettere punka hardrockform, en blanding av Rammstein og Green Day. :). Det er en bra melodisk undertone, og sangen ender opp i å være habil.

Ein panzer Hat Immer Recht hyller tyske tanks og fotballspillere. Vel, låten er litt mer underholdende enn åpningssporet, litt fordi det synges på tysk, litt dramatisk tysk, og musikken er tyngre. Fortsatt ikke veldig spennende, men med et preg av litt industriell pønkmetal er det lett å like denne. 

With The Shell Of A Hermit Crab tar for seg historien om en fisker, og alt snur etter et par minutter. En kvinnelig vokalist ved navn Noah Ibsen synger så et dikt av James Wright, visstnok med samme navn som sangen. Det låter sprøtt, men sangen i seg selv er som de to andre, ikke veldig spennende. Mulig hadde bandet tjent på å kjøre en mye drøyere utfriking i musikken, for med et slikt image og med en slik promotering på innhold, synes jeg nesten musikken blir litt…vel, seriøs. Jeg savner nesten litt mer kødd i låtene.

Eilif The Moose er en leiemorder med sikte på å drepe Gahr Støre. En relativt kjedelig låt musikalsk, og ikke videre morsom. Om det var meningen.

Femmeren er James Bond-basert, og her er ikke selve sangen så verst. Enkel, rett fram og med enkelte innslag av kule vokalideer. Men fortsatt er det et stykke opp til at jeg vil anbefale dette.

Så kommer coverlåten, Naboen Er En Nynazist, originalt utgitt av Bergensbandet Elektrisk Regn. 1982 er året. Vokalen framføres på trøndersk, tror jeg, en form for ihvertfall, uten at jeg vet om det var slik når Elektrisk Regn slapp låten. Teksten er typisk pønk, in your face, mot nazidrit, men, for å gjenta meg selv, ikke veldig spennende :).

Avslutningssporet er Red Line 7000, en «…kjærlighetserklæring til V8, motor, liveslgede.» Sangen er skivas beste, her er det et par skikkelig bra vokallinjer, låten har litt fart og spenning, men allikevel bare best her, ikke utsøkt bra i en større sammenheng. 

Jeg tror bandet har hatt det gøy, men vil nok tro at låtene og humoren nok vil glede medlemmene mest. Jeg ser ikke et stort marked for dette, om det skjer noe vil jeg ikke tippe på en veldig kraftig mottagelse. Men jeg kan ta feil. det har jeg gjort før. Det som var kjipest å fastslå var at seks av syv låter føltes litt feil, og at jeg ikke helt skjønte greia. Mulig er det bare fjas og fanteri, humor, men samtidig tok jeg låtene alvorlig og anmeldte deretter. Full skivebom dette, det hjelper ikke å ha en halvdårlig ide, litt beklemte konsepter på temaer og et supersexy cover – dette faller gjennom, havner godt ned og ligger der fortsatt. Sorry folkens :).

Og jeg tror nok jeg var den beste i staben dere kunne møte, jeg tror ikke de andre hadde brukt så mye tid eller tatt dere så alvorlig :).

Jeg fant ikke noe nettsted for bandet, ei heller fikk jeg opp noe treff på andre som har anmeldt denne, tips gjerne om dere har sett noe. Og hvorfor det ikke er cover her? Jeg finner ikke skiva, og siden de ikke har noe tilgjengelig online, ble det dessverre slik. Korrektur på låttitler ble det også da naturligvis dårlig med.

2/10