Jeg har, siden førsteskiva kom, og i form av noen tidlige versjoner trommeslager Bjørn Tore sendte i forkant, vært fan av bandet. Men det var når bandets nye skive kom, ‘The Fall Of Therenia’, jeg virkelig følte at gjengen åpenbarte sitt fulle potensiale. Jeg har sett bandet live et par ganger, hatt hyggelige samtaler med de, slått fast at de er snille karer og innsett at musikkscenen nok en gang (trolig) omfavner hauger av oppskrytte band på bekostning av perlene. Men slik har det jo ofte vært, og slik vil det helt sikkert også bli framover. 

Jeg sitter her og editerer, finner fram notater som tilsier at bandet rundt plateslippet ikke besvarte min intervjuforespørsel av en eller annen grunn, og at det jammen var på tide at Aspherium kom inn i varmen her og fikk presentert seg. Mind you, de har jammen hatt en del artikler og nyheter tidligere, men når et slikt band slipper skive, en slik skive, er det en forpliktelse for et magazin som Heavymetal.no å ikke bare skrape litt, men rive og røske. Jeg fikk med meg vokalist/gitarist Marius, og samen snekret vi dette intervjuet. Gled deg til herlige statements som
«Og hvorfor lage en video på tre minutter når man kan lage en på ti?»

Alle bilder er knipset av Mats Bristol.

Aspherium, jeg har intervjuet dere før, både på førsteskiva og om jeg ikke husker feil, før det også. Derfor sier jeg velkommen tilbake! Har dere det bra?

«Takk, takk! Alltid bra å være med her på Heavymetal.no! Vi har det veldig bra! Hva med deg Yngve?»

Joda, er litt i beita i å skjønne hvorfor dette intervjuet ble liggende litt, men musikken til Aspherium er heldigvis ikke datostemplet :).

Jeg er fryktelig glad i dere alle sammen, både fordi dere, så langt jeg har erfart, er kjekke karer (hjelper med blanke skaller og skjegg ;)) og fordi dere beriker metalscenen med en sykt fet metal. Skjønner dere det? At det dere lager settes pris på og er, som jeg sa, berikende? 

«Det er veldig hyggelig å høre, vi er glade i deg også Yngve! Blank skalle og skjegg hjelper som sagt! 😉 (Hm, burde jeg se og kanskje unngå noen signaler her? 🙂 Yj). Det er utrolig kult å høre når noen setter pris på musikken vi lager, da merker vi at vi gjør noe riktig, og at musikken vår ikke bare appellerer til oss fire i bandet. Vi lager musikken som vi selv liker, vi er ikke akkurat et band som leter etter trender eller radiohits, men at andre også digger musikken vår er veldig kult. Da er det flere som har skjønt greia! Og vi setter stor pris på støtten vi har fått fra deg Yngve, helt siden vi ga ut den første demoen vår.»

Demoen ja, dritt, den hadde jeg helt glemt. Må ned og rote litt i bunkene etterpå.

Låtene på sisteskiva er svært detaljrike, men gjennom hele albumet fører dere også instrumentene slik at musikken har en groove og en tilgjengelighet. Hvor viktig er den tekniske biten?

«Å være teknisk er ikke et mål for oss i seg selv, men å kunne det tekniske på instrumentet sitt gjør at man kan lage låter og gjøre akkurat det man synes låta trenger, uten å bli holdt tilbake fordi man ikke klarer å spille den ideen man har. Det er kjipt hvis man har en genial idé til et riff, men man må øve i et halvt år før man klarer å spille det.

Å ha groove i låtene er viktig for oss. Når man føler rytmen i kroppen og headbanginga sitter løst, har man gjort noe riktig. Og det er kombinasjonen mellom teknikk og groove, sammen med mange forskjellige detaljer i arrangementer og mye variasjoner innenfor metal sjangeren (og av og til utenfor), som gjør låtene våre til det de er.»

Hvordan var prosessen med å lage låter til dette andrealbumet? Mange band opplever jo at førsteskiva er en oppsamling av materiale man har spilt over tid, men hvor andreskiva krever et annet fokus, og ferske låter – var det et press? Følte dere at det var vanskeligere å følge opp en skive enn det var å debutere?

«Denne skiva var en god kombinasjon av gamle og nye ideer. Tittellåta var for det meste ferdig skrevet, den har vi spilt på øvinger i lang tid, så den visste vi lenge at skulle være med. Og den glidende overgangen fra den låta til neste låt på skiva The Revenant har også vært klar lenge. Det første minuttet på The Revenant har vi hatt liggende som demo innspilling i flere år, men de ni andre minuttene er nyere ideer.

Starten på As We Light Up The Sky hadde vi også liggende lenge, men så kom resten da vi skulle få ferdig låter til skiva. Resten av låtene er ting som ble lagd litt senere for å være med på albumet. Noen av låtene kom fort. Mener å huske at jeg lagde mesteparten av Reality Unfolds, Regret And Eternal Sorrow, Warden Of Eons og Guardians Of The Gates i sommerferien min, og med noen ideer fra Bjørn Tore var de egentlig ferdige. Morten lagde mesteparten av Landfall, og da hadde vi et album ganske klart.

Det var aldri noen tanke at det skulle bli vanskelig å følge opp første skiva. Den fikk veldig bra respons og gode anmeldelser, men jeg visste at skive nummer to kom til å bli enda bedre. Visjonen om album nummer to var klar lenge før låtene var klare. De tingene vi ikke var fornøyd med på førsteskiva gjorde vi ikke om igjen, og det vi var fornøyde med på første skiva gjorde vi mer av. Vi fokuserte på å skrive bedre låter, og tanken om et mer forseggjort konsept album var også tilstede.

Hvordan det blir fra skive nummer to til nummer tre blir mer spennende å se!»

Jepp, sitter og venter jeg :).

Nå har skiva vært ute en stund, det grunnet at det ble noe krøll rundt releasen og intervju; hva har skjedd? Uttellingen? Feedbacken? Jeg leser jo litt, men for de som leser her?

«Vi har fått fantastisk feedback, veldig stor forskjell fra fra da vi ga ut første skiva. Vi merker at mange fler har fått med seg hvem vi er. Det er da hovedsaklig gjennom word of mouth fra de som liker albumet, gjennom vår egen promotering på nettet og livespilling, siden vi ikke har noe selskap eller noen som hjelper oss med den biten. Det største vi har gjort siden releasen er vel da vi spilte på Blastfest. Men også veldig kult å få stor spalteplass og intervju i både Scream Magazine og Metal Hammer Norway, samt veldig gode anmeldelser fra rundt omkring i hele verden.»

Jeg har sett dere live, fantastisk, dere spilte på Blastfest, hva annet har dere gjort? Og foreligger det planer om å dra rundt og spille framover? Jeg hadde jo gjerne sett dere både på Southern Discomfort neste måned og til neste års Karmøygeddon, vi krysser fingrene :).

«Bortsett fra Blastfest har de andre konsertene vært i mindre skala, men det er kult det også. Det vi vil er å spille mest mulig så mange steder som mulig. Vi hadde gjerne spilt på alle festivalene, vi kontakter de hvert eneste år, men dessverre ikke noe særlig respons fra de fleste. Vi spilte på Music Of Mass Destruction i Drammen og det var kult. Vi har spilt på Southern Discomfort før, men spiller gjerne der igjen. Vi satser på at neste år blir festivalåret! Det er på den livefronten at det går litt sakte akkurat nå, så tanken om booking byrå eller noe sånt er tilstede…. Så hvis noen har noen forslag, ta kontakt!»

Siden dere er så habile musikere, øver dere mye på egen hånd? 

«Jeg tror vi alle føler at vi burde øve enda mer enn vi gjør, men det går vel på at vi har veldig høye krav til oss selv. Jeg øver mest når jeg har noe nytt og spennende å drive med, som å lage nye Aspherium-låter. Det er noe jeg driver med akkurat nå, så da blir det veldig masse spilling og øving.»

Vi holder oss litt i den spilletekniske avdelingen; mange band er flotte på skive, der de kan feile og rette til de blir gale, men live er det bare en sjanse til å duge. Siden jeg vet at dere leverer, øver dere mye som band? Bruker dere mye tid på å spille sammen, terpe på detaljer, eller faller det hele naturlig? I så fall, argh! 🙂

«Vi øver så mye vi har tid til. Ikke bare for å være tighte og spille teknisk bra, men også for å bevare den gode bandfeelingen. Det meste faller ganske naturlig, men noen ganger er det noen ting vi må terpe på. En god øvelse der man finner mye rusk er å spille en vanskelig rask sang skikkelig sakte. Type halvt tempo. Da merker man det hvis det er noe som ikke spilles helt som det skal. Rett opp i det, og så låter det som en kule i fullt tempo.

Men på The Fall Of Therenia-albumet ville vi faktisk ha litt mer live og ekte feeling på skiva i motsetning til veldig mye av moderne metal for tida, så på albumet er det flere steder der ting ikke er helt perfekt, og noen ting som kanskje kan kategoriseres som feil. Men det hørtes ut som et ekte band istedet for en perfekt maskin. Det er da ikke store feil det går i heller, og sannsynligvis er det bare vi selv og kanskje andre musikere som hører det. Men jeg tror alle merker at det høres mer organisk og ekte ut. Miksen til Jens Bogren er også med på hjelpe til med det.»

Dere valgte å slippe en hjemmelaget video nylig, en skikkelig kommersiell selvmordskandidat med sine ti minutter :). De som elsker musikken deres, eller ikke er avhengig av at refrenger og vers er unnagjort på tre minutter, vil jeg tro satte pris på klippet. Hva var grunnen til at dere valgte akkurat den låten? Og hvordan gjorde dere forarbeidet? Mye egeninnsats eller mye ekstern hjelp?

«Vi valgte den låta fordi vi synes det er en utrolig bra låt! Og hvorfor lage en video på tre minutter når man kan lage en på ti? Som betyr mye mer jobb både ved filming og editering? ;). Vi liker lange låter, og vi har fått veldig bra respons på den låta. Det er det som er kult med Youtube, vi kan gjøre hva vi vil. Vi kan velge den låta vi selv synes representerer oss best, og viser veldig mye av alt det forskjellige vi har å by på. Vi har lyst til å lage videoer til alle låtene på skiva, men det er mye jobb, så det tar tid å få det gjort.

Glenn Cato Strøm filmet videoen og tok seg av klipping med litt hjelp fra meg selv og
Bjørn
Tore. Vi hadde opptil flere profesjonelle folk som skulle ta seg av editering og effekter osv., men ingen av de endte opp med å gjennomføre det. Så det var mye venting og mange mailer fram og tilbake uten noe resultat. Videoen skulle egentlig vært klar i høst i forbindelse med albumet……Så til slutt måtte jeg bare gjøre den ferdig selv. Noe som tok ganske mye tid. Det var mye lettere å lage låta enn det var å lage videoen.»

Vinylen kom i hus her, i to eksemplarer selvsagt. Hvor drøy var den økonomiske biten i å trykke opp en så solid utgivelse på egen hånd?

«Vi er veldig glade for å ha fått til vinyl, det var egentlig bare en fjern drøm, så det var utrolig kult å vi faktisk fikk det til. Den økonomiske biten er ganske drøy. Ikke bare vinylen, men innspilling, mixing og mastring av albumet også. Det er dyrt å spille i band! Vi hadde ikke fått til det uten godt med hjelp. Det er ikke noe som betaler for seg selv med det første, men med tiden så gjør det nok det!»

Og hvordan har salget vært? Både cd og vinyl? 

«Salget har vært veldig bra sammenlignet med første albumet. Vi har sendt skiver til alle mulige land over hele verden, noe som er utrolig kult, så det går helt klart i riktig retning. Vi ser mest salg digitalt, spesielt iTunes. Det viktigste er at folk hører på musikken vår, i hvilket format eller hvordan er ikke så viktig. Vinylsalget går saktere enn cd’ene, som jeg kan skjønne siden det er dyrt å sende vinyl. Men man kan kjøpe vinylen på Oslo Hifi Center og Big Dipper i Oslo, og Apollon i Bergen. Så der slipper man blodpriser på frakt fra posten… Og det beste er å kjøpe rett fra oss på en konsert så klart.»

Det er en skam at dere ikke har selskap etter dere, som vil gi ut skiva. Hvordan jobber dere selv med å promotere dere opp mot selskaper? Og er det et ønske å sikre kontrakt? Mange band vil jo ha kontroll, og ta jobben det er i det å sitte på rettigheter og inntekter selv.

«Vi prøvde lenge å få til en avtale med et selskap på The Fall Of Therenia, men det var enten så dårlige avtaler at det var mye bedre å bare gjøre det selv, eller så turte ikke selskapene satse på oss fordi det var for usikkert, siden vi er et ukjent band. Vi fikk noen tilbud om dristribusjonsavtaler flere måneder etter at vi hadde gitt ut albumet selv, noe som var litt i seineste laget….

Vi får se hva det blir på neste album. Noen har vist interesse allerede, men vi har ikke noe konkret. Håper på å hvertfall få til en god distribusjonsavtale, så man kan kjøpe neste album i platebutikker. Vi vil veldig gjerne ha full kontroll på bandet, og hvis man går inn i en platekontrakt mister man mye av den kontrollen. Jeg er ganske kontrollfrik når det gjelder bandet, så det kommer helt an på hva slags avtale det dreier seg om. Distribusjonsavtale og booking byrå er ihvertfall noe som jeg tror vi trenger for å komme opp til neste nivå og få bandet større.»

Tekstene er bra, men innholdsmessig er det ikke så lett å peile seg inn på hva dere vil si de som leser disse. Hva er grunnbudskapet, om noe? Og er det noen form for tematikk som opptar Aspherium?

«Tekstene er i hovedsak en science fiction-historie som går igjennom alle låtene fra start til slutt, så det er et konsept album. Den historien kan man sette seg inn i hvis man er interessert, eller man kan bare ta det som bra metallmusikk.

Under science fiction-temaet ligger det temaer som man kan trekke til ting som skjer i verden og i samfunnet vårt i dag. Som er noe science fiction ofte gjør, ved å ta for seg et vanskelig tema i dagens samfunn og sette det i en setting som er langt ifra dagens samfunn kan man se problemene på en annen måte. 

Det går mye på det å beskytte det som er viktig. Planeten vår, miljøet, de man er glad i. Kjempe for det som er viktig i livet, og stoppe krig, sult og elendighet. Hovedtemaet sånn generelt er at det er alltid er håp, uansett hva slags situasjon man befinner seg i. Det er noe vi prøver å få med i musikken også, selv om det er hardt og brutalt kommer det et tema med en melodi eller akkord gang som gir en følelse av håp.»

Og siden jeg ikke husker om jeg har spurt om det før, hva ligger bak bandnavnet?

«Aspherium er bare et ord som jeg fant på egentlig. Jeg hadde skrevet ned utallige forslag til bandnavn da vi starta bandet, og jeg begynte å sette sammen noen ord og prøvde masse forskjellig. Jeg var inne på noe med shpere og spherium, atmosphere og masse greier. På et vis ble det til Aspherium. Synes det låt kult, og det var ikke brukt fra før, som var det viktigste egentlig. For meg betyr Aspherium den følelsen jeg får av musikken. Å bli tatt med på en episk reise gjennom musikken.»

Dere har en god del av soundet til Death, men mye mer kompakt og moderne enn det Schuldiner leverte. Er Death en inspirasjon? Og om ikke, hva? Jeg vet jeg spurte om dette sist også, men for mye lesere – og kanskje om det har tilkommet nye kilder til inspirasjon siden sist.

«Jeg liker Death, men de har aldri vært noen direkte inspirasjon. Det er flere som har nevnt Death som et band vi kan minne om, men det er helt ubevisst. De jeg personlig vil si jeg er mest inspirert av er Metallica, Machine Head og Fear Factory. Og de tror jeg aldri noen har sammenlignet oss med. Men den inspirasjonen kommer fra på nittitallet da jeg begynte å lage låter og komme ordentlig inn i låtskrivingsgreia. Så kom det mer ekstreme med band som Nile. Noen av de rolige partiene våre har blitt sammenlignet med Opeth, og den inspirasjonen kan stemme, men det virker litt som man blir sammenligna med Opeth uansett, bare man spiller mollakkorder på kassegitar. 

Jeg har ikke blitt så veldig inspirert av så mange band i det siste, men jeg synes Beyond Creation og Fallujah er bra, men jeg er mer inspirert av soundtrack til spill og film for tida. Mer ambient og atmosferiske saker, og kanskje prøve å gjenskape en lignende følelse som de gjør men på en brutal måte.»

Jeg takker ydmykt for tiden, og sier tusen takk for fet metal! Om du/dere har noen fete avskjedsord, klager eller lignende, her er et perfekt sted å blåse ut – så lenge Norges lover blir overholdt :).

«Må igjen takke for støtten du viser Aspherium. At det er noen som sprer ordet om bandet hjelper oss veldig, så det setter vi stor pris på! Til de som leser, hvis dere ikke har hørt oss enda, så ta en tur innom Spotify, Wimp, Youtube eller hvor som helst og sjekk ut vårt nyeste album The Fall Of Therenia. Del musikken med kompisene, klassekameratene og nabobikkja! Kom innom Facebooksiden vår

og la oss vite hva du synes om albumet!

Og til alle som har kjøpt albumet, møtt opp på konserter og deler musikken vår rundt omkring, tusen takk!»