Så var det klart for mitt møte med Mandals nye storestue. Mandal ligger bare en god halvtime unna der jeg bor, så avstanden er det ingenting å skrike over, og med full bil bar det sørover mot Buen Kulturhus. Kvelden hadde to retter på menyen, svenske Civil War, godt kjent for de fleste, og et band jeg har fulgt siden starten. Support for kvelden var Larviksbandet Hex A.D., og du verden så fett det var!

Min fotograf denne kvelden var den frekt dyktige Boris Danielsen, du ser mange knallperler fra Buen Kulturhus HER.

Jeg kjenner litt til Hex A.D. men aldri hadde jeg trodd at det låt SÅ fett live. Medlemmene er ikke direkte utagerende på scenen, selv om vokalist og gitarist Henrik innehar et formidabelt frontfigur-syndrom. Du ser at han er sjefen, selv om det var en kollektiv innsats i å sy sammen denne kraftfulle og tunge opplevelsen.

Doom liker vi, dette er en sjanger jeg personlig er svak for, men uten dyptgående ekspertise. Jeg vokste opp med Trouble og Candlemass, og har egentlig til gode å høre veldig mange overgå disse. Hex A.D. gjorde lurt i å blande brygget sitt litt oldschool, for i motsetning til alle disse moteløvene som spiller okkult rock for tiden, har Lar-vikingene bestanddeler fra hardrocken så vel som bestefedrene i Sabbath. Jeg hørte mye Rainbow i måten en del av drivet på tangentene var lagt, og det er aldri feil. Aldri. 

Det var relativt lite vokal på disse låtene, men for min del var det gledelig å høre at det var en renere variant enn det jeg har hørt fra studioversjonen av bandet. Og jeg hadde ingenting å utsette på konserten; lyden var enorm, bedre enn Civil War, låtene ble aldri kjedelige, faktisk, når det var slutt, hadde jeg følelsen av at kvelden gjerne kunne hatt en slik «start-forfra» funksjon som er så pop hjemme i stua for tiden.

Bassisten var nok litt glad i plassen sin, men det er i og for seg helt greit når du planker tung, 70-tallsbasert hardrock-doom. Men, med trommis og tangenttraktør ganske låst, hadde det ikke vært så dumt for det visuelle å være litt mer upfront og med i svingene.

Nytt album står på timeplanen framover, og det vanker tur over til England og nok et møte med stjerneprodusent Chris Tsangarides. Vet du ikke hvem det er, er google din venn.

Civil War? Svenskene som kom sammen når et knippe medlemmer skilte lag med Sabaton for noen år siden, leverte så de? Å ja da, det var en helaften i Mandal, hvor både for- og hovedrett smakte fortreffelig. 

Civil War var litt uheldige med noen tekniske problemer, gitarene var lave på et par låter, bassen var ganske høy på den ene siden (bassen var på tape da bandet ikke stilte med bassist) og vokalen var ørlite lav på et par av låtene, men foruten nivåproblematikken var det fint lite å utsette på våre naboer i øst også.

Nå er jeg av den formening av at Sabaton leverte sin beste skive, Carolus Rex, med disse gøtta i besetningen, selv om sisteskiva absolutt har noe å komme med. Jeg har intervjuet, anmeldt og sett Sabaton med den klassiske besetningen flere ganger, og var naturlig spent når Despotz Records begynte å kontakte meg for å promotere dette nye orkesteret. De har fortsatt litt å gå på synes jeg, men de nærmer seg noe jeg håper slår ut i full blomst på neste skive. Flere av låtene på de to albumene som er ute er svinebra, mens andre går litt rett gjennom. Jeg er fortsatt størst fan av den første låten jeg hørte,
Rome Is Falling
, men deler av bandets nye album har soleklare indrefileter. 

De fleste låtene satt som et skudd, selv om tittelkuttet fra nyskiva ikke fanget meg, det fungerte ikke helt optimalt denne kvelden. Men når Bay Of Pigs, Rome Is Falling, Gettysburg, Braveheart og I Will Rule The Universe hamret ut av PA-anlegget, viste det fram et ENORMT band. Når Civil War var helt der oppe, kan de slåss med de fleste innen sin sjanger, til og med Sabaton.

Ny gitarist, Petrus, var en herlig kar, smilende og bra på fjøla. Kanskje er vokalist Nils litt innadvent på scenen, men med den stemmen er ikke det veldig mye å bry seg om. Dette var en kongekveld! Jeg fikk et revitalisert forhold til Civil War, som har blitt litt dyttet bort for min del, men som anmelder er det ikke lett når skivene velter inn.

Tusen takk til Victoria og Black Diamond Music for en ypperlig aften i Buen. Spre ordet, lik arrangørens Facebookside
og heng med neste gang de drar igang konserter der nede i Mandal.

Avisen Lindesnes hadde en prima artikkel
på kvelden, som supplerer mine skriblerier ganske mye, stikk gjerne innom og les deg opp.