Lucid Dreams planker klassisk hardrock, hverken mer eller mindre, pluss en liten smak av metal. Bandet har holdt det gående en tid, og gjør det ganske greit etter det jeg plukker opp av feedback. I min anmeldelse av skiva skrev jeg blant annet «…det er hint av Dio, Purple, litt tidlig power type Helloween, men Lucid Dreams har ingen sterke referanser, ikke sterke nok til at man kan henge de på en spesifikk knagg.» Da har du kanskje fått en anelse på hvor vi befinner oss stilmessig, og vi lar trommeslager Rune svare på spørsmålene jeg hadde på blokka.

Lucid Dreams@Facebook

Velkommen til Heavymetal.no, kjempekoselig å ha dere her :).

«Heisan, hyggelig å bli spurt og være på plass hos dere.»

Så kom skiva, eller, den har vært ute en tid når dette intervjuet er online. Jeg liker det best slik, for da kan jeg stille spørsmål som «Hva har skjedd», «hvordan har det gått siden release», «hvordan har tilbakemeldingene vært?» 

«Skiva kom ut 10. oktober i fjor, med en liten releasefest på Gamla i Oslo den samme dagen, så en liten stund har den vært ute. Når det gjelder reaksjonen, har den vært utrolig bra. De som har kjøpt albumet har kommet med så bra og sterke (om det kan sies) tilbakemeldinger at vi nesten blir rørt av det, he-he.»

Anmeldelser av skiva har også begynt å renne inn fra diverse nettsider m.m., og her er det bare positive og bra saker som skrives, samt høye score deles ut, så vi kan vel si at det er over all forventning. Med tanke på at vårt første album også ble utrolig godt mottatt rundt i verden, er man alltid noe redd for at oppfølgeren ikke når opp til forventningene, men her tok vi grundig feil. Så langt ser det ut til at begge albumene blir like godt likt. Og det er vi stolt av. Men det er jo ganske tidlig enda, så vi venter fortsatt i spenning på flere anmeldelser av Build And Destroy. Time Will Show!»

Heavymetal.no kommer med anmeldelse imorgen, torsdag 11. februar klokken 12:00.

Det er lagt ned en del jobb i skiva, det ser jeg på bookleten, og ikke minst hører. Etter ferdigstillingen av album har mange band allerede aspekter man kunne tenkt seg å gjort annerledes, være det seg spilletekniske, arrangering eller lyd. Har dere det slik? Eller er ‘Build And Destroy’ rett og slett et album dere ikke kunne ha gjort bedre?

«Det er jo alltid slik etter at et album er ferdigstilt hører man at man kunne gjort ting annerledes osv., men vi var nødt til å sette en tidsfrist, slik at vi ikke blir helt blinde på låtene. Det sies jo at man alltid kunne gjort ting bedre, og det er sikkert noe i det, men vi har fått til et album som etter vår mening står støtt i Lucid Dreams musikksjanger og stil. Vi er fornøyde med det vi leverer på Build And Destroy, og alle gutta har gjort en flott jobb. Det er et album som alle gutta står inne for og stolte av.»

I Norge tror jeg ikke så altfor mange kjenner til dere, kan det stemme? Og jeg mener at bandet har vært litt ute og spilt, utenfor grensene til vårt langstrakte land, hvor har dere best fotfeste?

«Nei, vi har vel ikke så stort navn i Norge enda, og det er noe trist, da vi virkelig ønsker å få vist oss mere her hjemme. Vi har holdt en del konserter og har merket at det kommer flere og flere som vil høre, men det virker som om de store arrangørene for festivaler osv. ikke helt har fått øynene opp for oss enda. Vi håper jo det snur nå som vi har gitt ut to album, som blir likt og tatt imot så bra.

Det er vanskelig å si hvor vi har best fotfeste, men på vår Europaturne i 2014 ble vi mottatt veldig bra i alle landene vi besøkte. Italia, Tyskland og Sveits likte oss veldig, Vi får jobbe videre med Norge, og se om vi også kan få et sterkere feste enn vi har i dag. Jeg tror det bare har med tid og det å få musikken vår ut til lytterne å gjøre, men norske arrangører bør også våkne, he-he.»

Siden jeg ikke klarer å holde orden på alle banda og medlemmene jeg jobber med; har det skjedd noen endringer hos Lucid Dreams? Om så, hva/hvem og hvorfor? Da snakker jeg i perioden siden jeg sist var innom dere, på forrige slipp.

«Siden forrige skive har det vært noen endringer. I all hovedsak på gitarsiden. Randy Jefforson (som egentlig heter Ådne Brandås) forlot oss en stund etter debutalbumet, noe som var trist, men av og til så kommer livet i veien. Vi fikk da inn en dyktig gitarist med navn Lars Gunnar Marthinussen, som var med en liten stund. Han var beklageligvis nødt til å slutte like før vi dro på Europaturne, så vi ble kun 1 gitarist på den turen. Vi så til Sverige etter ny gitarist, og fant etter noen tester den meget dyktige Henrik Antonsson. Han leverer som han skal og mer til.»

Klassisk metal, pompøst, hardrock, dette er stikkord jeg notere underveis i lytteprosessen av albumet. Hvor er dere selv? Ligger dere best i å forklare bandet som hardrock eller metal? Eller er det uvesentlig?

«Ja, dette er vel i bunn og grunn uvesentlig, da vi ligger innenfor så mange sjangere i heavystilen. Men vi liker selv å kalle musikken metal med en vri av 80-tallets melodier blandet med progelementer. Du finner det meste hos oss rett og slett. Men at vi er et heavy rock-/metalband, det er det ikke noe tvil om.»

Hva ligger så til grunn for inspirasjon? Og er den lik hos alle medlemmene, eller snakker vi et bredt spekter av favoritter som alle spiller inn på hvordan musikken blir?

«Her er det nok et ganske spredt spekter, da vi alle liker heavy, men ikke alltid den samme type heavy. Det hører man også på låtene våre, og man kan ikke sette det inn i en spesiell kategori. Vi har blitt og blir sammenlignet med det meste som kan krype og gå av band, som Van Halen, Iron Maiden, Whitesnake, Poison, Pretty Maids, Fate, Jorn, Halloween, TNT osv. Ja, lista er lang, så man kan vel si at vi har vår egen stil med blanding av alt. Som vi sier; vi spiller og lager låter som vi selv liker, og da er det vel alltids slik at man vil høre elementer fra andre band. Selv om dette har vært ubevist fra vår side.»

Og hvem er det som lager musikken? Pluss, hvordan jobber dere? Er det ferdige låter som presenteres for resten av bandet eller jobber dere fram ideer på lokalet, god gammeldags jamming?

«Dette er noe opp og ned. På vår første skive var det i all hovedsak gitaristen vår, Rune Gutuen, som kom med de fleste låtene. Det være seg riff eller hele låter. Vi går alltid gjennom låtene i øvingslokalet, der vi endrer partier og kommer med forslag som kan gjøre låtene sterkere om nødvendig. Det er til slutt flertallet som avgjør om låtene er der vi ønsker dem. På den siste skiva har også vår eminente keyboardist Thorleif kommet med låter. Men som sagt, alt gås igjennom, og endringer gjøres om det er nødvendig. Jamming har selvfølgelig også forekommet, og hvor vi kommer fram til ting, men problemet på en fredag er at vi ikke husker det på lørdagen. Ha-ha.»

Så langt i karrièren, hva har vært det kuleste? 

«Her tror jeg vi alle kan si Europaturen i 2014. Veldig stressende og lite med pauser, men så utrolig givende og morsomt. Men alt som har med livespilling er jo gøy, og vi  elsker akkurat dette alle sammen.»

Og i motsatt ende, hva er opplevelsen i bandsammenheng som dere gjerne kunne vært foruten?

«Det er vel all frustrasjonen man opplever med å skulle prøve å få ut musikken, og da spesielt i Norge. Dette gjelder ikke bare oss, men det virker som man ikke er mottakelige for nye band i dette landet.

Jeg må vel si at media har noe av skylden, da man nesten bare leser om listepop osv. Det finnes så utrolig mange bra band innen heavysjangeren i dette landet, og som virkelig fortjener å få en helside i VG, Dagbladet eller lignende. Og det å få spilt musikken sin på radio er nesten håpløst, selv om vi har blitt spilt noen ganger både i inn- og utland. Norsk media er et stort hinder, og derfor er det meget flott at det fortsatt finnes slike som dere, som brenner for denne type musikk.»

Framover, hva står det av planer i almanakken? Er det et tett skjema? Eller er Lucid Dreams et band som har bandet i andre rekke, etter hverdagens forpliktelser? 

Vi har ikke så mange planer i år, men vi jobber nå med å prøve å få noen festivaljobber på plass, i inn- eller utland.»

Jeg sier tusen takk for at dere ville henge her, og for en skive fylt med bra hardrock :). Har dere noen avsluttende ord, oppfordringer eller rett og slett behov for å blåse ut skikkelig; her er stedet:

«Selv takk, det var meget hyggelig å bli spurt. Oppfordring må vel bli til den norske pressen: Dette er frustrerende, og vit at det ikke bare gjelder oss. Slutt å stenge norsk musikk, og spesielt heavysjangeren, ute. Man vet med 100% sikkerhet at denne type musikk blir likt veldig rundt i det langstrakte landet. Man sier at det skal være plass til alle, men dere beviser at det ikke stemmer. Så jeg håper å se mer av den harde typen musikk fremover. Man kan altså se at frustrasjonen min ligger der, som du sikkert ser av tidligere spørsmål.

Avslutningsordet må bli Let the Good Times Rock :).»