Strange In Stereo:
Her har vi en merkelig skrue.
Christopher: «Det har sine grunner også .»
Personally I like Strange In Stereo, but it is an oddity. According to Christopher, reasons for this exists, without him digging to deep. Some personal issues, not within the band, in the private sphere, did some damage to the functional process.
Anders mention an old review of the album; “One can see Omnio as a stroll through a sunny park, daytime, Strange In Stereo is a stroll through the same park, but during the night time.” Both Botteries agrees on these words, this makes it clear the band both then and now was aware of the albums strange personality. Anders supports Christophers statement that Strange In Stereo is a darker album than Omnio. Christian on the other hand, remember he was empty, no riffs, no idea, no sense of direction. “Earlier we used guitar riffs as the main structure for the songs, on Strange In Stereo however, a lot of the fundament was based on clean guitars.” Adding the aforementioned personal issues some of the members had to work on, the album got its strangeness and charm.
Jeg liker personlig denne godt, men samtidig ble bandet litt mer uberegnelig. Her gikk uttrykket i en litt annen retning, og fra debuten til Omnio, var denne tredje den som gjorde at folk nok lurte fælt på hva et eventuelt fjerde slipp ville låte som. Var denne utviklingen som vi så til Omnio noe som var like sterk over til Strange?
Anders: «Jeg husker en anmeldelse en gang, som forklarte det slik: Om man kan kalle Omnio for en fin tur i parken, solskinn, dagtid, er Strange in Stereo en tur i samme parken, på nattestid.»
Christopher: «Det er en god beskrivelse.»
Christian: «Strange er dystrere enn Omnio.»
Anders: «Det var en god måte forklare det på.»
Christian: «Strange In Stereo er den skiva jeg husker best på den måten at når vi etter Omnio, med konserter og innspilling, skulle begynne på nytt album, da var jeg helt tom for ideer.»
Helt tom?
Christian: «Helt tom. «
Anders: «Så kan man se gjenspeilingen av personlige tilstander, innad i bandet, i den tiden, at var ikke bare fryd og gammen. Det var en del utenommusikalske ting som ikke var like bra, folk gikk gjennom faser som var litt tunge.»
Christian: «Og på Omnio og HEart jobbet vi mye med gitarriff, på Strange satset vi en del mer på for eksempel bruk av cleangitar. Vi fjernet bruken av riff en hel del. Jeg følte at vi hadde behov for å utvikle oss, og jeg var samtidig tom for idéer, vi måtte finne på noe nytt. Og vi begynte å høre på andre band.»
Christopher: «Vi begynte å høre på Devil Doll.»
Hvem sin feil var det mon tro?
Christopher: «Det var faktisk deg som fikk oss til å oppdage det bandet .»
Var det andre inspirasjoner som gjorde seg gjeldende? Som påvirket Strange In Stereo? I den første tiden var det jo Bathory, senere kom Pink Floyd…
Christopher: «Nick Cave!»
Argh, yes! Fett! Ikke verst! Og det er en rød tråd i dette, for hver skiva har det vært spesifikke band som har ligget til grunn for inspirasjon og vridninger.
Anders: «Men dette var ikke kollektivt, ikke alle likte det samme.»
Det er jo det som gjør bandet så…annerledes.
Where Pink Floyd, King Crimson and Bathory were inspirations to the first two albums, the Botteries mention Nick Cave and Devil Doll as bands responsible for influencing Strange In Strereo. Anders agrees, but points out it wasn’t a collective specter of artist, “…we all drew inspiration from a lot of different bands” he says, underlining In The Woods…’ style; a variety of inspirational sources resulting in the bands universal musical tongue.
Anders: «Det er like fullt In The Woods… som alt annet, men det ble en refleksjon av slik det var og slik vi hadde det i tiden det ble innspilt. Det er jo en dagbok. Og det gjelder for slik vi er i dag også, det er jo Woods, men i en mer voksen versjon.»
Christian: «På denne kom jo også Christer med» (gitarist fra Kristiansandsbandet Drawn, senere i Animal Alpha, nå produsent – Yj).
Bjørn var altså ute av lineup-en, hva skjedde? Hva var grunnen(e)?
Christian: «Oddvar var jo med når Bjørn var ute, og det var meningen at Oddvar skulle være med på Strange – men her kom Christer inn og overtok. Oddvar spiller kun på en låt her på denne skiva. «
Christopher: «Hvorfor Bjørn forlot skuta? Det var vel uenigheter. La oss si det sånn; Christian er jo litt Bathory, i måten han spiller på, Bjørn mer Tnt .»
Musical differences led to Bjørn leaving the woods. Bjørn being on collision course with the musical development, “…me using the Bathory style playing, Bjørn more of a Tnt-riffer” – Christians words – we just weren’t compatible. Christer from the Kristiand based band Drawn (a band drawing (!) inspiration from In The Woods…), came aboard. “We just asked him. Bjørn hardly showed for rehersals, he lost his motivation, spirit, Christer joined, bada bing» is Christians explanation. “We did have a couple of other guitarists in mind” Christopher adds. “Bjørnar Jacobsen (local stringbender , Salems Lot/Trees) and Micke from Trail Of Tears/later Green Carnation.”
Christian: «Bjørn kom sjelden på øvinger i denne tiden, han mistet motivasjonen. Han er en hyggelig fyr, men han var ikke sulten på det som skjedde da. Det var vel mest av alt en naturlig utvikling.»
Christopher: «Enkelt og greit: Oddvar sluttet, Christer ble spurt. VI hadde et par andre i kikkerten også, Micke fra Trail Of Tears (senere Green Carnation – yj), og Bjørnar Jacobsen.»
Min bror gitt .
Anders: «Christer kom om bord etter at all låtskriving var ferdig, så han hadde ikke så stor påvirkning der. «
Christian: «Jeg er ikke helt enig der…»
Anders: «Nei, han bidro med sitt, han gjorde jo det.»
Christian: «Oddvar manglet litt spilleglede, og det var nok Christers inntog som gjorde at albumet ble ferdigstilt. «
Christopher: «Vi var ikke helt sikre på om vi kom til å bli ferdig med skiva, vi hadde så mange problemer. Vi mistet Oddvar, Christer kom inn, det ble en større kamp enn noen gang.»
Det kan man høre også.
Christopher: «Ja, det kan man faktisk høre ja.»
Anders: «Kampen ble vunnet den.»
With Oddvar and Bjørn gone, and Christer sharing guitar duties with Christian, the band wrapped up and released Strange In Stereo. Christian is very pleased with the outcome, but not with the arranging. “We didn’t capture an equal strong concept like we did with Omnio, the songs are well arranged, but not the totality of the album.” Christopher: “The fact that Christian had some issues in delivering ideas, struggling to cough up material, may have affected the album, in fact, he came to me for help.”
My question regarding the cover and title, if it was a link, got me a short and unanimous answer from the Botteri twins: “We never liked the cover.” Christian remembers when they borrowed a facility to shoot the band photos, using these masks, and some people freaked out when witnessing the event, and the band almost got chased from the place.”
The title? That’s an exclusive first read here, ‘cause the twins didn’t even know. Kobro, turning somewhat secretly and mysterious, leans forward; “The title? You want to know? I’ll tell you, the title is a salute to the Botteri twins. Strange In Stereo.” Wow, now it makes sense. Kobro continues: “For those of us who knows the Botteries, this falls into place rather naturally” Yes, indeed, it does. This is a compliment to these two strange but incredible beings, I for one is proud to know them.
Christian: «Jeg er veldig fornøyd med Strange, men i forhold til Omnio, vi fikk ikke til et like sterkt konsept, den er ikke like bra arrangert. Låtene er bra arrangert, men selve helheten kommer ikke like bra fram.»
Christopher: «Det hadde nok også litt med at Christian hadde litt lite materiale, ideer, han kom faktisk til meg for å få hjelp.»
Det er jo kanskje naturlig også. På demoen var dere sultne, debuten bestod av materiale som hadde ligget der en tid, Omnio gikk rett inn, men så skal man jo fortsette å prestere samtidig som man utvikler seg, og som musiker og band vil man jo også kanskje slippe å gjenta seg. Alle kan jo ikke være Motörhead og Iron Maiden .
Coveret var ingen av medlemmene spesielt happy med.
Christopher: «Jeg har aldri likt det.»
Christian: «Jeg husker vi var i et lokale hvor vi skulle knipse bildene, og hvor vi brukte noen masker. Det ble litt stress, og vi ble nesten katet ut av lokalet .»
Og tittelen, hva ligger bak?
Anders: «Det vet nesten ingen, det er faktisk en tittel som hyller Botteri-tvillingene :»
Christopher: «?»
Anders: «Det er et kompliment, for de av oss som kjenner dere».
Fantastisk, du leser det på Heavymetal.no først .
The continuation of the Woods saga pretty much ended here, after the launch of Strange In Stereo. Jan Kenneth traveled abroad for a year, year and a half, to South America, probably experiencing new stuff and getting new impulses. When returning to Norway, the band, working hard to write new material, got a vocalist not into the Woods, loss of motivation, differences regarding the musical direction. Anders: “We worked our asses of during Jan Kenneths trip to South America. Me and the Botteries worked hard writing new stuff, but Jan Kenneth hardly bothered to even react upon his return. He was uninterested, not showing any love for the band or what we had achieved when he was away. It bugged me, irritated me.”
SO, with Jan Kenneth fading out, the band followed. “This happened on a Tuesday” Anders says.” Enough was enough, we pulled the plug.”
Deretter dro Janki utenlands ett års tid, til Sør-Amerika, og kom tilbake til et band som hadde jobbet hardt med nytt materiale, men hvor vokalisten ikke viste større interesse. Da fikk gjengen nok og dro ut pluggen.
Anders: «Nok var nok. Og det skjedde på en tirsdag.»
Det var vel en naturlig kulminasjon når man så at Bjørn sluttet, Oddvar også, pluss at Janki altså dro sin vei og var borte lenge, det var jo en, vel, naturlig utfading?
Anders: «Jepp, du hadde en situasjon hvor jeg og tvillingene jobbet og jobbet og jobbet i ett og et halvt år, og hvor Janki kom og så vidt gadd å reagere. Han var likegyldig, det irriterte meg. Vi hadde også, etter min mening, laget vårt beste materiale. Det er det som nå kommer når vi snart slipper vårt nye album, Pure.»
Christian goes deeper: «Anders is correct, but there was a contrast between Jan Kenneth and the band. We saw our music as art, Jan Kenneth was a lot more melancholic, darker, we just didn’t share a common ground anymore.”
Christian: «Anders har mye rett i det han sier her. Det var også en kontrast imellom oss og Janki, hvor vi så musikken som kunst, og hvor Janki var mye mer depressiv og melankolsk. Han ble rett og slett uenig i hvordan vi så det hele.»
Det er vel det som på musikkspråket heter å vokse fra hverandre? Musikalsk uenighet? Det er vel det det handler om? At Janki reiste bort og fikk nye impulser, dere satt hjemme og jobbet som juling. Hadde han hatt hjertet i bandet hele tiden, hadde han kanskje prioritert annerledes.
Anders: «Det kan være alt hadde sett annerledes ut da ja.»
Christopher: «Da hadde vi nok ikke sluttet.»
When asked to sum up their relationship with Tiziania and Misantrhophy during these years, the terrible trio all agrees everything was awesome. “Everything. Royalities arrived, good communication, dedication…”
The band, and the metal scene, lost a great personality back in 2013, on the 13th of May. Oddvar Moi was an important piece of the Wooden puzzle from the start, and when I got the news he had passed, I immediately concluded the world had lost an artistic and good soul. My thoughts goes to his two boys; Sander and Lars Erik, and their mother, Monika. Oddvar left a solid footprint, and will forever be a part of the bands history. Oddvar Moi, rip.
Sånn helt på tampen, hva var deres opplevelser med Misantrophy? Var dealene ok, behandlet de dere bra, gjorde de en bra jobb?
Anders: «Alt var topp!»
Christopher: «Alt var på stell, penger kom og alt var ok».
Oddvar gikk jo bort for litt siden, og alle tre får et alvorlig øyeblikk og sier at gitaristen er dypt savnet i bandet.
Christian: «Han var en viktig brikke i In The Woods…»
Disse tre skivene vi her har fokus på, kom jo på vinyl på Back On Black for ikke så lenge siden, hva er grunnen til at det nå har blitt en boks? Boksen kommer ut på Debemur Productions.
Anders: «Vi ville gi samlere og fans en perfekt utgivelse, en kvalitetsfylt utgivelse. Det fortjener fansen. Vi visste ikke om utgivelsene på Back On Black og de var ikke godkjente av oss.»
Og helt til slutt, noe bandet ville poengtere, og som visstnok har vært et tema; Terje Schei, aka Tchort har aldri hatt noe med In The Woods… å gjøre.