Bandet promoterer andre del av trilogien.
Green Carnation, part II
Utgivelser fra Iron Shield pleier ikke å være all verdens, så forventningene var lave.
Navnet vitner ikke mye om hva slags stil bandet har lagt seg på, og godt er det at det av og til er slik.
Foreløpig er dette mer lovende enn fantastisk.
Feilskjær av denne typen burde definitivt vært unngått.
Blytung, riffbasert death metal med en god porsjon groove…spennende er det ikke.
Malamorte kommer hederlig fra det hele med sitt tredje album.
Destructor later til å ha fått fart på sakene i høsten av sin karrière.
Det handler om black metal av det atmosfæriske slaget der tempoet stort sett er høyt og det generelt ikke er mye nytt å spore.
Bandet søker distribusjonsavtale med et selskap.
Italienerne pøser på med standard heavy metal, men imponerer nok ikke så mange.