Black Debbath "Norsk Barsk Metal"

av yngve
Black Debbath 18

Selskap: Duplex Records/Haya Agency

Release: 26.10.18

Bandet er tilbake, ikke gull, men muligens med det sterkeste slippet på en tid.

For meg har det gått litt i bølger med Black Debbath, og det har ikke noe å gjøre med om Egil har hatt skjegg eller ikke, noe han dessverre ikke har nok av for tiden. Gjør noe med det.

Black Debbath@Facebook

Det som slo meg når skiva begynte den første av flere runder, var at dette var mer hardrock enn metal, så tittelen er nok litt misvisende. Selv om jeg skal innrømme at de ligger og vipper helt på grensen i å være et metalband noen ganger.

Nå er ikke alle sporene like bra, men det er ikke noe på Norsk Barsk Metal som utpeker seg som spor som burde ha blitt sakset. Det som dog er fett, det er også veldig fett. Mettet fett faktisk. Et refreng som 1001-1002-1003 er type et som gjerne kommer inn, og som legger seg inne i årene.

Jeg fikk vel foten på ca. halvparten av sporene her, og et par låter var nok litt i underkant kjedelige. Men det er ikke lett å treffe på alt når man er et band som dette. Jeg tror kanskje innholdet på Norsk Barsk Metal kan være litt delt, og at lytterne liker litt forskjellige låter. Sikt sett har de klart å lage et fint og bredt spekter. 

Jeg er jo mest glad i når de legger seg litt bakpå og driver godt med denne Sabbath-influerte attityden, og ikke så mye når de blir for rolige eller når det blir for enkelt, som Pils! Selv om akkurat den låten hadde litt tøft tangentarbeid ;). Det som er en styrke er vokalen, og selv om jeg ikke alltid favoriserer det rolige, er det ofte her stemmen til Lars vipper opp i en bra divisjon.

Tekstene er jo greit ok å henge med på, og slik jeg sitter igjen med av inntrykk er det som musikken; noe fungerte fett, noe ble litt for flåsete eller dumt. Jeg er jo en av de som kanskje vurderer bandet feil, at jeg vurderer de likt med andre, vanlige, band - hvor musikken og tekstene ikke bare går inn i den lettfattelige, vorspieldelen av hjernen, men trenger litt dybde. Mulig det er feil angrepsvinkel, men jeg er ikke veldig tabloid anlagt :).

Et album som står seg bra opp mot de senere slippene, men som ikke har noe å komme med i forhold til de virkelig sterke utgivelsene. Det som er imponerende, på tross av at det er varierende grad av å være vellykket, er hvordan bandet hoster opp skiver og konsepter på rekke og rad. Når de først treffer, treffer de bra.

7/10 

Tracklist:

  1. Norsk Barsk Metal 
  2. Tons of Rock
  3. PILS! 
  4. Pappa lukter tusj 
  5. Følelsesmessig Inkontinent 
  6. 1001-1002-1003 
  7. Fuck all you language posers! 
  8. Legg monarkiet ut på anbud! 
  9. Anti-Tatt Norge 
  10. Hele Norge roper ulv 
  11. Etiske retningslinjer for tryllekunstnere