Despereaux "Luna Pars Fortuna"

av yngve

DespKløktige gutter dette, hardcore med overvekt av melodisk føring er en fin oppskrift.

Det jeg ofte ikke faller for hos hardcoreband, og da mener jeg disse nye, ikke oldschoolgreiene, er at vokalen blir fryktelig masete. Om musikken under er ditto, blir det rett og slett negler på tavla i lengden. Despereaux har horver av melodier innsydd, og det gjelder i hovedsak på det musikalske plan. 

De bli forklart slik på Tigernet.no (hvor du kan kjøpe skiva): "Despereaux er beskrevet som arvbærere til scandi-hardcoren og de er blitt sammenlignet med band som JR Ewing, Snöras og Sigh and Explode av Urørt."

En annen ting de har gående for seg er den fine produksjonen, alt er veldig bra skrudd, det er vektlagt å fremheve alle, og det er i tillegg en gitarsound som ikke spiser opp med hverken for mye grøt eller overstyrt føzz. Om vokalen, som har innslag av renvariant, hadde blitt fjernet, hadde jeg ikke nødvendigvis kalt dette hardcore. Noen band kaller slik musikk postrock/hardrock, men Deseperaux har en del hardt, så frykt ikke om det fikk deg til å skjelve :).

Det er en groovy flyt på de fleste låtene, de svever av gårde i sin egen lille sfære. Når jeg lyttet til denne tok jeg meg av og til i å sitte og vugge fram og tilbake, det er vel et godt tegn? Om bandet ikke hadde ønsket at jeg hadde kastet meg på gulvet og frika seffers, men det gjorde jeg ikke. Drivet er dog her,. og jeg tipper de er litt mer metal live, en setting jeg tror Despereaux fungerer i. På en scene, med denne overvekten av melodier, og med denne litt aggressive angrepstaktikken til vokalist Emil, burde dette være en vinner i sitt miljø.

Om du ikke er totalt motstander av moderne hardcore, er dette rett og slett en positiv utgivelse, den sprer glede samtidig som den klarer å framvise en edge.

7/10

Despereaux@Facebook

Tracklist:

  1. Renegade
  2. Ghost
  3. Paint it Gold
  4. Luna Pars Fortuna
  5. Mother Lode
  6. This Day and Age